Ja, det har nesten ikke vært til å holde ut.
Det mest grusomme har vært letingen etter bombeangrepet og flere dager med å grave ut de som ble funnet og bekreftet drept i ruinene.
Når dette skjedde så vi også nyhetssendinger der israelske styrker raserte gravplasser, mange av de som nylig ble begravet der ble funnet igjen halveis nedgravd i sand.
Vi har skjermet og skjermer fremdeles datteren vår (min yngste) fra de mest grusomme nyhetssendingene.
Hun har en far (som bodde i Gaza til han fylte 19 år) som i hennes øyne kunne klare å bære all sorg i verden...hun ser nå for første gang en sorg som til og med hennes far nesten ikke kan klare å bære.
Vi er svært takknemlige for de som ble funnet og at de nå er begravet.
Takk for svar.
"We often said at that time if the world knew - if it had witnessed our pain, if it had seen an entire people being killed and uprooted it would have never allowed it to happen, we were so wrong."
- Riyad Mansour, 2023.
Når noen påstår at de vet hva som skjer eller ikke skjer etter døden, er det like plagsomt å høre på enten det kommer fra ateister eller fra troende. Hvordan kan noen vite det? Nå på slutten har jeg nok lettere for å forestille meg at døden ligner på noe vi kjenner godt fra vårt eget liv, nemlig dyp søvn. Altså ikke-tilstedeværelse. Ikke noe å forholde seg til i det hele tatt. Men jeg vil ikke si at jeg går rundt og tror på det. Jeg tror ingen verdens ting. Jeg stiller meg helt åpen.
Livet på jorden er ikke så kult. Husk at de aller fleste menneskene som har levd på denne planeten før oss, og som lever på denne planeten med oss, og som kommer til å overta denne planeten når vi er borte, de aller fleste av de menneskene har et veldig tungt liv.
Og det er det kanskje ikke så mange menn som opplever i et ekteskap, å aldri bli mast på.
Boken er en samtale mellom Hagen og Ambjørnsen. Jeg føler jeg får et godt inntrykk av hvem Ambjørnsen er som menneske og ikke minst god oversikt over forfatterskapet. Jeg har lest flere av bøkene, men har nå blitt inspirert til å lese flere.
"At a certain point in every Palestinian's life, we realize that the Nakba is far from over. It continues every time Israel revokes Jerusalem residencies, it blares in street signs stripped of Arabic. It punctures us in constant campaigns of dehumanization. If you're not evicted from your home, it's demolished; if you're not imprisoned, you're shot in the street; if you're not shot in the street, there's a drone in your sky in the Gaza Strip; if it's not a bomb, it's exile."
- Mohammed El-Kurd, 2021.
Jeg ønsker å lese en bok av den palestinske forfatteren Mohammed El-Kurd, har søkt på forfatter, boktittel og isbn...men uten treff.
Boken (RIFQA) er ganske ny, den ble utgitt I 2021 og jeg kan se at boken finnes/kan bestilles fra Adlibris, Nordli, Ark og andre kjente bokhandlere.
Er det noen som vet hvorfor noen forfattere/bøker ikke kommer opp her på bokelskere.no?
"Being outside of Palestine, being away from it all, hurts even more because you see your people being killed and starved and brutalized and slaughtered, and you can't do anything about it. And the people around you are justifying that slaughter."
- Omar Suleiman.
(Omar Suleiman: Palestine, Gaza, Oct 7, Israel, Resistance, Faith & Islam/ Lex Fridman Podcast #411)
"Tro meg, Adam," sa Nora den sommeren (og det gjorde jeg). "Det finnes måter å være smart på uten å gå på de beste skolene og universitetene. Moren din er den smarteste av alle mødrene."
Alle må ha en historie, sa hun. - For dem som ikke har noen, dikter man opp en.
Hun kastet et blikk opp på radene med bøker da hun sa det, og Moreno skjønte at det var et sitat. Og at ordene nok hadde en viss relevans for frøken Gravensteins eget liv også.
Kveldsvævd.
I Trilogiens siste bind fikk jeg svar på flere spørsmål fra de to foregående, slik Torill er inne på i sitt innlegg for noen dager siden. Likevel er det fortsatt er del hendelser som det knytter seg mysterier til. Særlig lurer jeg på Åsleiks rolle i de to siste bindene. Er han bare en vennlig og hjelpsom mann eller i bunnen en tvetydig person med tvilsomme hensikter? Er armbåndet som dukker opp igjen i siste del fra ham eller Asle?
Kanskje det var slik som antropologene påsto, tenkte hun; at når den nordeuropeiske kjernefamilien har utspilt sin rolle som økonomisk og sosial faktor, hadde den også mistet sin følelsesmessige betydning.
Følelser var overbygninger og ferniss. Mann og kvinne møtes, reproduserte seg og gikk videre til hver sin kant. I den retningen de hadde vært på vei før de tilfeldigvis støtte på hverandre ... mot uklare mål. Ja, det var kanskje akkurat sånn man burde se det. Det fantes i alle fall rikelig med forbilder i dyreverdenen, og mennesket var i bunn og grunn en biologisk skapning.
Kanskje ville det dukke opp noe, og kanskje ikke.
Ikke noe dumt motto for politiets arbeidsvilkår i det store og hele, tenkte han. En fåfengt leting på lykke og fromme etter en nål i en høystakk, var det ikke sånn det pleide å være?
Eller som Reinhart foretrakk å uttrykke det: En politimann er en blind skilpadde som leter etter en snøball i ørkenen.
En god løgn går fra Bagdad til Damaskus mens sannheten leter etter sandalene sine.
Når Norge rammes av trusler ...
Patrioter er en bok som kan leses både som krim og thriller, da den overlapper begge sjangrene. Den beskriver et realistisk bilde på hvordan ting er i verden i dag, og hvor raskt det utvikler seg.
Stort persongalleri på godt og vondt
I denne krimthrilleren blir man kjent med mange karakterer, og det skiftes perspektiv hele tiden. Man blir kjent med Jens Meidell som er "alenefar" og som er en smule bekymret for sin mor, da hun viser tegn på at hun kanskje er i ferd med å bli dement. Hun var Arbeiderpartiets første kvinnelige toppleder, og Jens leker litt med å tre inn i politikken selv, da Christina Nielsen vil samarbeide med ham. Hun er en bestemt kvinne som mange har en del meninger om. Selv om de er på "lag" møter de to på en del utfordringer. De er ikke bestandig enige. En annen karakter som har en stor rolle i boka, er Martin Tong som tidligere var i PST, men som har valgt å trappe ned og jobber nå i politiet. Men da det blir gjort et grufullt funn, trenger Liselott en partner, og Martin Tong havner på en måte i PST igjen.
Har fått med meg at Patrioter er blitt en svært populær bok, og skjønner godt hvorfor. Boka består av flere aspekter som kanskje flettes sammen, og temaene er skremmende relevante. Norge har stort sett vært et lite og trygt land, men i det siste har det vært noen uroligheter, så helt trygg kan man ikke være her, heller. Noe Patrioter gir et realistisk eksempel på.
Johnsrud skriver godt og liker at handlingen blir fortalt fra flere perspektiver, noe som gir det et ekte preg. Noen av dialogene kan kanskje virke noe gjentakende, og det er noen tørre partier her og der, men det må man regne med i de fleste bøker. Kapitlene er stort sett korte, og nedtellingen til stortingsvalget, gir handlingen et troverdig preg.
Noen karakterer var mer interessante enn andre
Likevel ble jeg ikke helt revet med. Til tross for godt språk og levende karakterer, ble Patrioter for min del en smule tørr. Jeg synes at politikk og terrorisme er interessant, men personlig hadde jeg nok foretrukket handlingen på skjerm fremfor i bokformat, da det ble noe gjentakende og ikke alle karakterene var like spennende å bli kjent med. Jeg foretrakk Jens Meidell fremfor Martin Tong, for syntes at Meidell hadde flere lag og det var en karakter jeg ble mer nysgjerrig på.
Sier ikke at dette er en kjedelig bok, men er ikke så interessert i kunstig intelligens og algoritmer, da jeg burde egentlig være det i disse tider, men interessen for det er bare ikke der. Syntes det var mer fascinerende og fengslende å lese om terroristene/høyreekstremisme siden det dessverre er en stor vekst av det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Pen utgave av diktsyklusen som bygger direkte på Moltke Moes versjon av Draumkvedet. Bak i boka finner en også nyttige ordforklaringer og litt om bakgrunnen for middelalderdiktet slik det foreligger i dag. Kan Jon Fosse i Olavs draumar tatt navnene Olav og Åsta herfra?
Munthes illustrasjoner er gjengitt i kjedelig svart-hvitt. For en alternativ utgave med farger, se om du kan finne Bergens Tidendes julehilsen fra 1966 med flotte illlustrasjoner av Reidar Johan Berle.
"Our Palestinian casualties, are always your footnotes. The daily humiliation of occupation ignored. The aggression by settlers and soldiers alike on holy sites and souls. The annihilation of entire families that follows. The devastation of whatever scraps remain in the open air prison of Gaza. Unsustainable and inhumane. So if you're waking up to a sudden interest in the region and want to know what's been happening, dig a bit deeper than two weeks and try to read beyond the headlines of a media that has been dehumanizing us for decades."
- Omar Suleiman, 9 October 2023.
(Omar Suleiman: Palestine, Gaza, Oct 7, Israel, Resistance, Faith & Islam/Lex Fridman Podcast#411)
Klarte ikke å laste ned lenken, men her er den hvis du ønsker å se den. Denne samtalen med Omar Suleiman er veldig fin og belyser mye av det ufattelige, grusomme som har skjedd og skjer i Gaza/Vestbredden.
I dette andre bindet av Trilogien vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.