Bokelskere.no

Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.

"These were civilians who are starving because Israel has been depriving them from food for months and does not allow any supplies to them for more than a month now, and then they try to justify it by saying that Palestinians are responsible for being killed by the same Israeli soldiers? It's unbelievable."
- Mustafa Barghouti, 29 februar 2024.

Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers

Svarta Vykort

Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.

Det besöket glöms
och livet fortsätter.

Men kostymen sys
i det tysta.

Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983

"Under en presenning tynade språket."

Kan se en liten trykkfeil i den norske oversettelsen av diktet ansikt mot ansikt på siden her, det står "presening".
Håper feilen kan rettes opp igjen.

"It is a massacre, on top of the starvation threatening citizens in Gaza."
- Reporting from the scene, Al Jazeera's Ismail al-Ghoul.
(Israel Just MASSACRED starving Palestinians Trying To Get Flour.)

God oppfølger til Mønsteret rakner.
Etter å ha studert engelsk litteratur ved et britisk universitet noen år, vender Obi tilbake til Nigeria. Landet er på vei til selvstendighet, og Obi får raskt en godt betalt stilling i embetsverket. Men bare etter par uker inntreffer den ene kollisjonen etter den andre med landets tradisjonelle, kollektive kultur. Obi havner i store vanskeligheter i kjærlighetslivet og økonomisk.

Achebe gir en svært levende skildring av hvordan Obi og de andre karakterene reagerer på de store endringene Nigeria gjennomgikk i kolonitiden fram til selvstendigheten 1960. (Romanen ble opprinnelig utgitt samme år).

Lettfattelig og smått humoristisk bok om brytningstid i en dysfunksjonell familie på bondelandet i Danmark.

Jeg oppfatter boken som en reality-serie hvor forfatteren selv er hovedperson. Det er egentlig bare språket, kommentarene og betraktninger om alt og ingenting som gjør boken lesverdig.

"If you have failed to see our humanity, we have not failed to see your hypocrisy."
- Dr. Omar Suleiman, 14 januar 2024.
(Dr Omar Soleiman Calls Out Biden Administration for Hypocrisy Over Gaza.)
Skjellsettende hendelse som løftet håpet opp igjen, et håp som systematisk har blitt tråkket på for å holdes nede.

Debutant og tidligere bokblogger bak Read All About It, har kommet med første bok i en ny krimserie.

I første bok i Silja Frost serien, får man mye inntrykk av politietterforsker Silja. Hun kommer fra et sted utenfor Hønefoss, men hun har de siste årene bodd i Oslo. Nå kommer hun tilbake til hjemstedet for å hjelpe bestefaren sin, siden bestemoren hennes begynner å bli dement. Noe som er sårt for Silja, da det er dem som har oppdratt henne mest, og som hun har hatt nærmest forhold til.

Et grusomt funn
Hun grugleder seg til å komme tilbake til småstedet. Hun tviler på at mye har forandret seg, og det er enkelte hun kanskje ikke vil møte på av ulike grunner. Da Silja var tenåring, forsvant bestevenninnen Ann. De var ikke så nære tiden før hun forsvant, da de begynte å skli fra hverandre, men likevel opplevdes det som tungt, og ingen har fått vite hva som skjedde med henne. Ikke før hun tilfeldigvis blir funnet i en tønne bare noen dager etter at Silja kom tilbake. Hvem har gjort dette mot henne? Er det noen Silja kjenner sonm står bak, eller en gjennomreisende?

Problemene står i kø for Silja, både på jobb og hjemmebane. Hun føler seg ikke trygg hjemme, da det føles ut som om hun blir observert. Hun føler også et nag til at hun ikke fikk bli kjent med faren hennes. På jobb er det ikke alle som er like glad for at hun er tilbake. Var det dumt av henne å forlate Oslo?

Mange følelser i sving
Det er mange krimserier for tiden og man lurer på om er det nødvendig med flere? Ikke godt å si. Med så mange krimserier, skal det godt gjøres å skille seg ut. Dette er ikke en spesielt mørk krim som jeg foretrekker, men heller en hverdagskrim, med gamle følelser som blusser opp, og en del intriger. Handlingen hopper fra 1990 da Silja var tenåring og 2009, som er nåtiden i boka. Det er gjort på en oversiktelig og ryddig måte. Personlig foretrakk jeg å lese fra tidslinjen i 2009. For min del ble det en del mye om følelser, spesielt frar Silja som ofte lett får følelser for andre, også når hun ikke vil det skal skje. Ble litt lei av den biten. Foretrekker nok mer hardbarket krim.

Men Øen skildrer hverdagskrim fra et småsted på en ypperlig måte. Det er enkelte ting man ikke kan rømme fra, som den ølelsen av at noen vet mye om deg, mer enn du kanskje ønsker. Gamle konflikter som kanskje oppstår på nytt, og noen som tar mer plass enn andre. Når jeg tenker på Ann som ble funnet i en tønne, tenker jeg på filmen Megan is Missing som er en svært grusom film. Boka og filmen har ingen likheter, men det var det med den tønna som fikk meg til å tenke på den.

Ingen tvil om at Øen er god til å skrive. Hun beskriver både sted og fleste karakterer på en realistisk måte, og det er hele tiden noe som skjer. Ble bare en smule lei av diverse intriger som gikk noe frem og tilbake underveis. Likevel er jeg interessert i å følge videre med på forfatterens utvikling, og se hvilken retning bok to tar. Få et enda større bilde av Silja Frost, siden jeg ikke ble godt nok kjent med henne i den første boka. Vet at hun har sterk personlighet, men hun må vise enda mer av seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

I en verden der stress blir sett på som noe negativt og helseskadelig gir Dr. Kelly McGonigal oss et annet perspektiv på saken. Hun viser hvordan vi kan snu stresset til noe bra, ja til og med sunt og helsevennlig. Jeg stusset først litt over forskningen som hadde overbevist Kelly på området, men når jeg fikk se forskningen som ligger bak for å påstå at stress er helseskadelig så skjønte jeg at forskningen som fikk Kelly på andre tanker ikke var så ille likevel. Det stoppet ikke der, Kelly fant mye god forskning i etterkant som støttet opp rundt hennes påstander om stress som helsefremmende. Alt bunner ut i hvilken holdning vi har til stress, og Kelly gir oss mange eksmepler på hvordan holdningene og tankemønstrene våre rundt stress spiller inn i hvor skadelig eller bra det kan være for oss.

Forfatteren kan til og med få frem positive ting fra de verst tenkelige opplevelser et menneske kan oppleve. Kort sagt så viser hun til at de aller fleste negative opplevlser kan man finne noe positivt ved, i den forstand at man lærte noe eller ble sterkere gjennom bearbeidingen og opplevelsene. Selvom hun anerkjenner traumer fra barndommen, fra krig og lignende som skadelige, så gir hun gode verktøy til hvordan man kan jobbe med dette og gi den en positiv vinkling som derigjen kan spille mer på lag med helsen din.
Hun påpeker også bl.a. hvordan det å pleie og bli venn med stresset, og det å omfavne det, faktisk kan være positivt for helsen og hvordan vi ser på verden rundt oss. Videre viser hun til interessante eksemper på hvordan omtenksomhet og det å hjelpe andre når man er stresset bidrar positivt til ens eget liv.

Dette og mye mer kommer frem i denne boken, men samtidig så vil jeg ikke sluke alt helt rått, siden hun ikke tar fram så mye rundt forskningen som er gjort på stress som tar fram de negative og helseskadelige sidene ved det. Dette er tross alt en god bok, selvom det blir litt for mange historier og gjentakelser utover i boken som jeg synes kunne vært kortet noe ned på, selvom det ikke er den lengste og vanskeligste boken å lese. Boken har et budskap som er verdt å ta med seg hjem og inn i den stressende hverdagen.

"If you have failed to see our humanity, we have not failed to see your hypocrisy."

• Dr. Omar Suleiman, 14 januar 2024.
  (Dr Omar Soleiman Calls Out Biden Administration for Hypocrisy Over Gaza.)
  Skjellsettende hendelse som løftet håpet opp igjen, et håp som systematisk har blitt tråkket på for å holdes nede.

"The state of silence is the worst option so far."

• Wadah Khanfar, 26 february 2024.
  (Wadah Khanfar calls for airdrops and boats to save Northern Gaza.)

Liten perle av en bok om Russland under Stalin.
André Gide beundret oktoberrevolusjonen og det som fulgte. Men Sovjet-Samveldet (som det heter her) viste seg å være noe ganske annet enn det den berømte franskmannen hadde ventet seg på sin reise 1936. På få sider gjør han seg skarpe, nyanserte observasjoner om et regime som straffer avvikere («trotskister») og dessuten sørger for at intellektuelle og folk flest lovpriser alt ved det autoritære systemet Stalin står for. Han unngår klokelig å nevne navnene på dem han møter.

Gide finner likevel mye å beundre, blant annet den flotte feriekolonien Artek for spesielt utvalgte barn ved Svartehavet. Den eksisterer fortsatt på det okkuperte Krym. Det finnes også andre slående likheter mellom 1930-tallets og dagens Russland.