Bokelskere.no

From the river to the sea Israel will be free.

En veldig god, kort og konsis innføring i hvordan man kan få god kvalitet på undervisningen. Selvom alt ikke var like aktuelt for klassetrinnet jeg jobber med, så var det mye fint å ta med seg i dette heftet som er delt inn i tre deler. Den ene har med relasjonskompetanse å gjøre, den andre med didaktisk kompetanse og det tredje med ledelseskompetanse. Tre vesentlige områder for å få undervisningen til å flyte og fungere best mulig. En fin bok å se i når man skal reflektere over egen undervisningspraksis.

Alice Feeney er en svært populær thrillerforfatter for tiden, og jeg valgte å lese hennes mest kjente bok for å se om det var noe spesielt med den eller ikke.

Jeg liker ikke hype og ofte styrer jeg unna det. Hvis det er en bok jeg er interessert i, venter jeg med å lese den når bokas populæritet har sunket. Jeg venter ofte med å lese en bok til da i stedet mens mange andre leser den.

Et siste forsøk
Rock Paper Scissors er om et spesielt ekteskap. Amelia og Adam har vært gift i ti år og har bare en hund. De er barnløse fordi de har gitt opp håpet med å få barn etter mange forsøk. Amelia vinner en weekendtur gjennom jobben og tar med seg mannen og hunden i et forsøk på å redde ekteskapet. De skal overnatte i et kapell som ligger øde til, som er renovert til et overnattingssted. Det nærmeste er en hytte som en gammel kvinne bor i. Ellers er de isolerte med nedsnødd landskap.

Adam har alltid drømt om å skrive noe eget, men inntil videre er han en manusforfatter som skriver manus som er basert på bøker. Samtidig er han ansiktsblind. Han gjenkjenner ikke ansikter, ikke en gang konas ansikt. Dette blir nevnt til det kjedsommelige. Skjønner det er en ubehagelig tilstand, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste kapittel.

Man blir kjent med Amalie og Adam gjennom nåtiden og gjennom brev som kona skriver, som hun ikke vet om hun skal la mannen lese eller ikke. For på hver bryllupsdag skriver hun et brev om ekteskapet og livets hendelser.

Underveis i boka gis det små hint at bare en av dem kommer til å dra derfra. Skal de gå fra hverandre eller kommer det til å skje noe mer drastisk? Under oppholdet opplever de også uhyggelige ting i kapellet.

En noe vag beskrivelse av boka og det har en årsak. Dette er en thriller man må lese uten å vite så mye om den på forhånd, for plottet er ikke så stort, og dermed kan det heller ikke skrives så mye om det uten å røpe noe.

Svak fortellerstemme
Likte at denne psykologiske thrilleren besto av et lite persongalleri og foregikk i et øde landskap i Skottland. Personlig foretrekker jeg bøker med mange karakterer, men det var fint med en bok med få karakterer til en forandring. Det svakeste delen av boka må vel være fortellerstemmen og skrivestilen, for her er det mye som gjentas og det er en luftig tekst. Forfatteren går aldri helt i dybden, hverken i plottet eller karakterene. Det blir noe overfladisk. Det er en bok som er mest ute etter å sjokkere fremfor å levere noe stødig. Ble heller ikke overrasket over slutten, og jeg likte å lese fra nåtiden fremfor konas brev. Er ikke spesielt glad i brevformat i bøker av en eller annen grunn. Synes ofte det ikke har noen virkning.

Et underlig ekteskap som var fascinerende å lese om og man bare venter det verste. Men ikke forvent helt det store. I det store og hele var dette en helt vanlig psykologisk thriller som er underholdende der og da, men ikke noe mer enn det. Den var ikke så sjokkerende som mange skulle ha den til å være, og det er heller ikke en bok man grubler på lenge etter at den er ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

"Destroyed systematically and willfully"

• Mads Gilbert, 30 mai 2024.

• The doctor who's witnessed Israel's wars on Palestinians since 1982 / Mads Gilbert / UNAPOLOGETIC

Mark Sisson som er en pådriver for "The Primal Blueprint", et helhetlig helsekonsept som har forvandlet manges liv på det helsemessige plan til det bedre. Denne boken tar for seg ti urlover som forfatteren ser på som viktig for god helse, bl.a. riktig og rent kosthold slik genene våre har tilpasset oss til å spise, få nok med sollys, løft tunge ting, sove godt og nok osv. Selvom mye av dette var kjent stoff for meg, så var det greit med repetisjon og gjentakelse, selvom han gjentar seg en god del ganger i denne nokså tykke og innholdsrike boken.

Boken kan ses på som en bibel for den som har prøvd de fleste konvensjonelle dietter for bedre helse, men ikke klart det. Mark Sisson påpeker at dette ikke er en av mange i rekken, og han gir leseren inntrykket av at dette ikke trenger å være så vanskelig som mange synes en livsstilsforandring ofte er. Jeg er glad at Mark Sisson legger såpass vekt på riklig med sollys og stell av den biologiske klokken, ved å gå ut å få dagslys som det første man bør gjøre om morgenen. Mange kostholdsentusiaster glemmer bort denne viktige biten.

Selvom jeg er enig i det meste han legger fram på det helsemessige plan så er jeg ikke enig i det sterkt evoluosjonære fokuset boken bærer, selvom han innimellom, spesielt innledningsvis, fletter det inn som en fortelling med hovedpersonen Grok som bilde på selve urmennesket og så den moderne motsetningen som vi finner i Korg-familien. Litt underholdende blir det, men ikke helt troverdig for meg som tar et mer bibelsk ståsted på det historiske aspektet, som ikke er helt nøyaktig slik evolusjonshistorien påpeker, men til tider opp igjennom bibelhistorien og blant visse folkegrupper kan denne livsstilen, spesielt med tanke på kosthold ha vært rådende.
Jeg vil si at dette er en god oppslagsbok for den helsebevisste og den som innimellom trenger å finpusse litt på helsen sin. Men absolutt bra lesing for en som også ønsker en livstilsforvandling som faktisk fungerer.

Det gikk vel ikke helt sånn som Orwell ønsket seg, men Labour-regjeringen etter 1945 oppfylte flere radikale krav om nasjonalisering av nøkkelbedrifter og etablering av et trygdesystem, National Health Service. Orwell hadde både forventning og frykt til framtidens automatisering. Han så for seg at vi ville få KI-genererte romaner — riktignok av det enklere slaget. Når kommer den første, eller er den alt her?

Se omtalen min av Orwells Books vs. Cigarettes.

Det sies at man skal følge med på hva barn gjør på nettet, og det gjelder vel også ungdom? Noe som denne boka er et godt eksempel på. For hva gjør ungdom egentlig på nettet?

Isolert bygdesamfunn i hardt vær
Fritt vilt er bok nummer fire i Bengt Alvsaker serien, og det er mengder av snø i Øystese. Stedet er rystet fordi en ung gutt er funnet død, og en tenåringsjente er forsvunnet. Tiden er knapp med tanke på værforholdene. Samtidig blir Bengt mast på om å snakke om følelser, noe han helst ignorer, og fokuserer på jobben i stedet. Mens politistasjonssjef Bengt Alvsaker graver i saken, oppdager han mørke hemmeligheter og det gjør ham bekymret for sønnen Thomas. Kan man noen gang vite hva ens barn driver med til enhver tid?

Matre tar opp et viktig og aktuelt tema, om det "usynlige" livet på Internett, og hva som kan foregå der. Det er også grenser over hvor mye oversikt foreldre kan ha. Noe Matre beskriver godt i denne boka. Man tror man kjenner noen, men kanskje man ikke gjør det likevel. Det er en ubehagelig tanke. Det er også et mareritt å få noe på Internett om seg selv, som man ikke vil skal være der. Hun er samtidig god på å beskrive været, og det å føle seg noe isolert på grunn av det. Følelsen av å være innestengt.

Spenningen uteblir
Til tross for aktuelt og skremmende tema, er ikke Fritt vilt den sterkeste boka i serien. Matre skriver fremdeles godt, og karakterene er like engasjerende å lese om, spesielt siden det stadig skjer noe i Bengts private liv. Men denne gang uteblir det en del spenning som de tidligere bøkene hennes har hatt. Dialogene og handlingen har ikke den samme snerten som har vært der før.

Likevel en god bok som er verdt å lese. Selv om Fritt vilt ikke nådde helt opp spenningsmessig, leser jeg gjerne neste bok i serien. Det er også forfriskende å lese krim som ikke foregår i Oslo eller langt opp i nord, slik at man i bøkene blir kjent med flere steder i Norge.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

"Healthcare crisis in Gaza are man made by Israel forces"

• Mads Gilbert, 24 mai -2024.

• Mads Gilbert: Healthcare crisis in Gaza are man made by Israel forces

Koblingen til Scandinavian Star er perifer, men jeg tenker at den kanskje blir tydeligere når de andre bøkene er skrevet. Jeg oppfatter ellers boken som en kritikk mot neoliberalismen som fikk vind i seglene på 1980-tallet, og som jeg oppfatter danner bakteppet for den omtalte ulykken. Nordenhof gir en realistisk beskrivelse av mennesker som ikke passer inn.

Nei, dette er ikke en haibok som Jaws, selv om det kan virke sånn på coveret ...

En mystisk forsvinning
Haiene er bok nummer seks i Bogart Bull serien, og en norsk jente forsvinner under en feiring i en villa. Hendelsen skjer på Mallorca i 2011. Det er onkelen hennes som får skylden for bortføringen og eventuelt drap. De finner aldri jenta. Omtrent ti år senere blir en jente funnet død. Er det den samme jenta som forsvant i 2011? Hvor har hun i så fall vært i mellomtiden? Bogart Bull, som er kripos etterforser, blir satt på saken og sendt til varmere strøk for å snakke med eventuelle vitner og pårørende.

Denne krimboka er en kort bok på bare 237 sider, og ville vært lett å komme seg gjennom med tanke på størrelsen, men opplevde det motsatte. Til tross for at det er en tynn flis, strevde jeg med å komme meg gjennom denne, da handlingen opplevdes som veldig seigt. Er ikke helt fan av handliger som foregår i et varmere strøk. Syns at det dreper litt atmosfære, og både språket og saken blir vel formel og saklig. Det ble noe tørt å lese.

Anonym etterforsker
Syns også at hovedkarakter Bogart Bull blir noe anonym og har lett for å havne litt i bakgrunnen. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men nok til å få et bilde av en karakter, og det har jeg på en måte ikke fått av ham. Klarer ikke helt å se ham for meg, eller funnet ut hva slags type han er, bortsett fra at han er rolig i forhold til mange andre etterforskere jeg har lest om. Mener også at saken ikke var spesielt fascinerende eller fengslende å lese om. Man blir noe likegyldig, selv om det er fælt når små barn forsvinner.

Godt mulig det blir min siste bok av Borge. Dette er den tredje boka jeg har lest av ham, og lesingen i disse bøkene blir noe halvhjertet da jeg aldri blir helt engasjert. Vet jeg har Bastarden liggende ulest, så kanskje den blir den aller siste boka jeg leser av ham, hvis jeg en dag jeg får ånden over meg. Fortellerstemmen blir før tørr og saklig, og når jeg leser krim foretrekker jeg noe mer hardbarket. Dette ble for kjedelig og langtekkelig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Lena Bergström skriver engasjerende om det å være forelder og hvordan ta vare på forholdet til Gud i samme slengen. Hun legger ikke skjul på at det er vanskelig i en hektisk hverdag å ta seg tid til Gud, men hun gir noen enkle tips til hvordan man som mor eller far kan inkludere Gud i oppdragelse og barnehverdag, til og med de gangene da alt går som det ikke skal gå. Hun tar for seg forskjellige perspektiver og skriver på en enkel, flytende og underholdende måte om hvordan man kan å ta med seg Gud og se Gud i hverdagens strabaser som småbarnsforeldre.
Flere kan sikkert kjenne seg igjen i praksisfortellingene hun innleder hvert kapittel med og vil sette pris på de byrdene som hun kanskje klarer å lette hos noen. Selvom boken ikke gir oss veldig mye revolusjonerende så skriver allikevel Bergström fra hjertet og forhåpentligvis til hjertet hos leseren. Boken engasjerer og forfatteren klarer å fenge leseren og gi småbarnshverdagen mer mening enn det man synes den gir når man er midt i det verste kaoset. Boken kan gi oss pusterom, foreldregnisten tilbake, hvis den er på nippet til å slukne, og sette forholdet vårt til Gud på rett plass midt i rot, barnegråt og matsøl.

Ser ut som fridager er beste tida for å komme lenger i bokverdenen. Har nå lest ut boka Demokratiets Langsomme Død av Janne Haaland Matlary. Hun mener at styreformen demokrati er under stadig økende press innad i Norge, og ikke minst utenfra. Polarisering, moralisering, overnasjonalisering, respektløshet, arroganse og intoleranse er hovedemnene.

Hun konkluderer på følgende vis: Demokratiets ytre motstandere kan bekjempes. Om demokratiet eroderer innenfra, finnes det ikke forsvarsevne. Og til slutt heller ikke noe å forsvare.

Boka er vel verdt å lese, om ikke annet for en innholdsrik diskusjon om de ulike emnene hver for seg eller sammenlagt. Anbefales!

På de to siste dagene har jeg også lest boka med den vakre tittelen Rikt Er Folket Som Har Skogen av Amalie Kasin Lerstang. Har tidligere i vår hatt gleden av å prate med Amalie her i Odda. Da var emnet natur. I romanen forteller hun om hovedpersonen som er sterkt i mot at en firefelts vei skal legges gjennom den urørte skogen. Om hennes kamp mot det store flertallet i lokalsamfunnet som kjøper argumentene om mange nye arbeidsplasser og økt økonomi hjelper, må du selv lese. Anbefales også!

Fortsatt god pinse og uka som kommer :-)

Den folkekjære forkynnere Emanuel Minos skriver her på mange måter en interessant bok som i første omgang tar for seg norsk kirkehistorie og krigshistorie. Minos forteller også på en engasjerende måte sin lille, men allikevel betydelige rolle i det store bildet, under krigen og hvordan han var med på å redde jøder fra den sikre død, samtidig som han distribiuerte nyheter av betydning under krigen til nøkkelpersoner. Han påpeker også de store samfunnsendringene oppigjennom de siste hundre årene.

Mye spennende, men så kommer jo den eskatologiske delen, som boktittelen også hinter til, som oser av dispensasjonalisme og løsrevne bibelsitater på en standard futuristisk måte som egentlig ikke er så vanskelig å gjennomskue. Her får man de standard tegnene at tiden vi lever i er endens tid og at Israel er en hjørnestein i det store spillet.
Minos gir oss innsikt i noen spennende profetier fra enkeltpersoner fra eldre tider som profterte de grusommeste katastrofer, som f.eks. den såkalte "Lebesbymannen" og "Kvinnen fra Valdres". Selvom han mener man ikke skal sidestille disse med bibelens profetier, og prøve alt med Skriften, og at han skriver dem ned i boken med visse forbehold, så er det interessant og til tider oppsiktsvekkende lesing, men i det store og hele så bør ikke dette skape frykt i oss, men heller føre til at vi desto mer søker Herren. Jeg møter disse profetiene med skepsis, selvom noe tilsynelatende har gått i oppfyllelse, siden de som uttalte profetiene kobler inn Jesu gjenkomst inn dette og at Herrens dag er nær, uten å ense at den var nær på BIbelsk tid og apotlene ventet Hans gjenkomst i sin generasjon, noe som sannelig skjedde i år 70 e.Kr. ved Jerusalems og templets ødeleggelse, noe som for de fleste kristne i dag har gått sus forbi.