Hvilken bok hadde du i tankene som kan refereres til 30-årene. Leser på Store Norske Leksikon at han har utgitt flere bøker. Øyet mitt landet på Makt & Motmakt 1982, men så er det hvilket tid det omhandler - eller om det har noen betydning.

Jeg har en tråd hvor jeg ønsker forslag til bøker til å utdype emne

Omtale fra forlaget

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.

Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.

Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Litteratur som omhandler de harde 30-årene:

Inspirert av Ole:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson

Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen

Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen

Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.

Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved

Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth

Ja der er mye viten blant medlemmene her. Når en bestemmer seg for å se grundigere på tiden i 30-årene så finner jeg ikke noe er aktuelt i mitt bibliotek. Akkurat nå er jeg blank utover de 2 bøkene jeg har nevnt. Dette er viktig info, fordi historien gjentar seg på annen måte - kanskje på andre arenaer. hehe dette er typisk meg - må ha flere knagger for å se det hele bildet.

Var på biblioteket på fredag. Da så jeg en bok som virket interessant - ble faktisk dratt mot boken.

Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Jeg fikk lest noen sider, ble da oppmerksom på at jeg manglet bakenfor data for å "få kjøtt på beina". Boken er i høyeste grad interessant for den forteller hvor skjørt demokratiet er når man forandrer vinklingen på politisk makt. Boken kan for noen virke litt tørr, men det synes ikke jeg. Liker å ha flere bøker om emnet - som på en måte hører sammen slik at man får videre & dypere forståelse fra den tiden. For - Hva skjedde egentlig? Rammet flere familier økonomisk og flere hadde det svært vanskelig - det ble nesten en kamp om å sette mat på bordet - som alle er avhengig i for å overleve. Bokomtalen:

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.

Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.

Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Jeg har ført opp på min ønskeliste:
Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Inspirert av Ole fant jeg på nettet til en redusert pris:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson

Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen

Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen

Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.

Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved

Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth

«Hva gjør du oppe så tidlig? spurte Cushla.
Hva gjør du ute til ni om morgenen?
Hun ransaket hjernen etter et påskudd og mumlet noe om trøbbel med bilen og at hun hadde blitt over hos Gerry. Hun satte foten på neste trinn, men Gina hadde tatt et skritt fram og sto rett foran henne.
Hoho! Trøbbel med bilen, du. Tror du jeg er dum? sa hun og spilte ut neseborene.
Herregud. Lukter du på meg? sa Cushla.
Du får dårlig rykte på deg hvis du driver på sånn, sa Gina, nesten triumferende.
Jeg er tjuefire år gammel, sa Cushla og sprang opp trappa, plutselig klar over at hun luktet av Michael. Tjuefire, for faen.»

Et eksemplar av debutromanen til den irske forfatteren Louise Kennedy Overtredelser var på hurtigutlån, 10 dager, på biblioteket. Tar den med tenkte jeg etter å ha skumlest hva det norske forlaget skriver på baksiden da jeg var på biblioteket.

Romanen ble utgitt i 2023 og på norsk i 2024. Jeg kan ikke huske å ha hatt en så intens leseopplevelse på lenge. Jeg tenker av og til at jeg kanskje har brukt og bruker for mye tid på å lese. Hvorfor ikke bruke mer tid på å se filmer. Men så dukker en slik bok opp rimelig tilfeldig, og mine tvil forsvinner. Jeg tviler på at filmatisering av romanen ville gitt samme opplevelse som å lese den. Fantastisk god.

I etterordet skriver forfatteren at romanen bygger på en virkelige hendelser, men iblant stammer hendelsesforløpet (og selve hendelsen) fra forfatterens fantasi. Og at hun har fått hjelp av mange mennesker. En fortelling som jeg håper får mange norske lesere.

Forlagets omtale

Belfast, 1975. Da Cushla møter Michael på familiens pub, burde hun vite bedre enn å forelske seg. For han er protestant, tjue år eldre enn henne og gift, og de to lever i en verden der kjærlighet og vold er tett sammenvevd og overtredelser har en svært høy pris. En verden der fedre blir banket opp på vei til jobb, og en verden der barna Cushla underviser lærer seg ord som bensinbombe og gummikuler lenge før de lærer gangetabellen. Og etter hvert som forholdet mellom de to utvikler seg, eskalerer også volden og terroren.
Louise Kennedys prisvinnende debutroman om den tretti år lange konflikten i Nord-Irland, kjent som The Troubles, er en vakker, rørende, rystende og uforglemmelige debut om mennesker som forsøker å leve vanlige liv i ekstreme omgivelser.

Fortid trer inn i fremtiden, men er det egentlig mulig?

Oppslukende dagbok
Sofie er med i en venninnegjeng som er helt oppslukt av å være med på Melodi Grand Prix Junior. Sofie er med på leken, selv om hun ikke er like involvert. Hun har ikke helt den samme interessen. Hun blir stadig mer fraværende, etter at hun fant en eldgammel dagbok som hun blir oppslukt i. Hvem er denne Klara? Dagboka står svært mye om et søsterskap, der den ene søsteren er alvorlig syk. I samme blokk, har Miriam og moren hennes flyttet inn. Hun og Sofie finner ikke akkurat tonen med det første. Miriam er lei av å være sanndrømt og hun savner bestekompisen sin. Det føles ut som hun mister kontakten med ham. Begge jentene opplever merkelige ting. Har det en sammenheng?

Klara er ikke akkurat en grøsser, selv om kanskje coveret kan tyde på det. Det er fiksjon for barn og ungdom med noen overnaturlige elementer, som er både lettlest og underholdende. For eldre lesere, blir nok handlingen og karakterenes valg og løsninger, veldig forutsigbart. Men det er godt å se at norsk forlag endelig gir ut slike bøker, selv om det er for de unge. Det er ikke mye av det som utgis i Norge, dessverre, fordi det er mange som ser på slike sjangre som "useriøs". Noe som er trist.

God fortellerstemme
Selv om handlingen kan fort bli forutsigbar for eldre lesere, hadde boka en underholdningsverdi og Lynstad er god på å beskrive karakterer på kort tid. Boka er veldig tynn, og det er begrenset hva forfatteren kan ta med og ikke. Hun beskriver usikkerhet, å vokse fra vennene sine og finne sitt eget ståsted på en god og realistisk måte. Det er noe å kjenne seg igjen i.

Men bruken av gammel dagbok, de overnaturlige elementene og avslutningen, ble kanskje vel typisk? Jeg liker klassiske spøkelseshistorier, noe jeg har lest mye av, men samtidig er det også kjekt når noe blir gjort på en annen måte. Gjøre sin egen vri, og savnet vel litt mer av det. Men så må man huske på at jeg ikke er helt i målgruppa når det gjelder denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Takk for en inspirerende omtale. Jeg fikk tak i den engelske versjonen av boken på et antikvariat i Norge. Har en del bøker som skildrer sjørøvertiden / seilskutetiden som går flere hundre år tilbake i tid. Det innbefatter hvit slaveri.

Ja det blir det, selv om boken er skrevet på nynorsk. For flere år siden skygget jeg vekk fra bøker skrevet på nynorsk, men da Edvard Hoem skrev biografien om Bjørnstjerne Bjørnson måtte jeg ta en bestemmelse. Lysten til å lese om Bjørnson var større enn skrekken for nynorsk. Siden har det ikke vært noe problem, bare en berikelse. Skrekken satt nok fra tiden i skolen der nynorsk virket så enormt vanskelig eller gjort så vanskelig.

Hei alle sammen & God Helg! I dag var jeg på posten og hentet pakke. Før jeg kom så langt passerte jeg min lokale bokhandel. Blant bøkene som lå pent stablet i små grupper fant jeg en bok som ble med meg hjem - 50% tilbud.

Monte Esperanza av Jon O. Lorentzen

Bokomtale på baksiden:

Året er 1558, skipet San Bauisla de la Esperanza frå spanskekongen Filip Is store armada heva og senka seg i det store dønningane i havet nord for Skottland, hjelpelaust uten styring og storsegl, etter å ha vore i kamp med engelske krigsskip. Sakte driv det skadestotne skipet mot den ugjestmilde kysten av sør-vest-Noreg.

Dette er utgangspunktet for Jon O. Lorentzens fascinerande roman om eit skipsmannskap, herja av krigens vald, som til slutt kjem seg i land og møter eit framand folk på godt og vondt. Ei skildring som óg har ein klangbotn i vår tid. Finstemd teiknar forfatteren det spanske mannskapet sitt møte med eit brutalt samfunn prega av store sosiale, økonomiske og språklege skildnader, men der det óg fantst rom for venleik og sterke kjensler.

Dette blir en interessant lesing etter å ha lest:
Den spanske armada og Norge av Torbjørn Ødegaard

«Første juledag 2008 stilte Nadia og jeg med tvillingene og Adam i juleutgaven av frokost-TV, God jul Norge. Jeg tror det var hennes første tv-opptreden. Det skulle være en julemorgen med det TV 2 kalte «fine samtaler, vakker musikk, spennende gjester, direkterapporter fra vårt langstrakte land og en varm julestemning i studio». Jentene skulle fylle tre år om noen uker, Adam var nettopp fylt ett. Alle tre var politisk korrekt kledd i røde nissedrakter, røde nisseluer, grå strikkekofter og påtegnede fregner.
Nadia og jeg skulle vise hvor godt integrerte vi var, som norskpakistanere som tok med oss det beste fra hver kultur. Vi ble derfor bedt om å stille i pakistanske festklær, hun i rød, lang kjole, jeg i sort, glitrende skjorte og hvite, store posebukser med hvite sandaler på føttene. Vi var klare til å pludre om juletrær og julekalendere.»

Jeg husker det jeg har sitert over fra Abid Rajas bok Min skyld En historie om frigjøring som ble utgitt i 2021. De var så fine alle sammen. Men det som han skriver om videre husker jeg ikke:

«Så spurte Vår Staude plutselig med skarp nyhetsstemme og kritisk blikk:
«Dere har fått disse tre barna. Men hva om de vokser opp og en av jentene plutselig møter en staut, kristen mann fra Vågå? Hva sier mor da?»
Nadia og jeg vekslet raske blikk. Dette temaet var vi definitivt ikke forberedt på og komfortable med. Jeg svettet under tv-sminken, og måtte i løpet av noen hundredels sekunder finne ut hvordan vi skulle redde situasjonen og få rodd oss i land. For hvordan svarer du på et sånt spørsmål, slik at både etnisk norske og staute karer i Vågå, pakistanske menn i slekten og muslimske familier på Grønland skal føle seg inkludert i svaret og ikke bli støtt? Dette var jo kjernen av hvordan vi prøvde å finne balansen i vårt eget ekteskap, der vi forsøkte å tekkes absolutt alle rundt oss.»

Abid Raja har vel de fleste møtt gjennom TV-ruta der han prater på innpust og utpust om det han brenner for. Et menneske med meningers mot. Livsreisen hans frem til han skrev boken var ukjent for meg. Det er som han skriver i boken, livet kunne tatt en annen vei. Selv om jeg kjente til boken fra omtaler og intervju med Abid Raja er det noe annet å lese om hans historie sammenhengene i en bok. Boken kunne like gjerne hatt tittelen Min kamp, for en kamp har det vært for han å komme dit han er i dag. En kamp mot andre og en kamp med seg selv. En bok det var verdt å lese.

Introduction

(hentet fra nettet)
A Summary of the plot

What is the novel about?

What kind of novel is Frankenstein?

Who is telling the story?

Is Victor Frankenstein a hero?

Is Victor Frankenstein a monster?

In what ways is Frankenstein's "miserable monster" monstrous?

In what ways is the monster Frankenstein's double?

In what ways is Frankenstein's monster virtuous?

Is the monster the novel's hero?

Is Frankenstein a feminist novel?

What makes Frankenstein such an extraordinary achievement?

NOTES
The many myths of Frankenstein
The sublime in Frankenstein
The myth of Prometheus
Frankenstein and The Rime of the Ancient Mariner
Science and the Shelleys
Frankenstein on film
Politics and Frankenstein
Ten Facts about Frankenstein
Frankenstein and Paradise Lost
A "horror story of maternity"
Education in the novel
Mary Shelley's family circle
What the critics say
A Short Chronology
Further Reading

'Frankenstein' bokomtale - inkluderer omtale av denne boken

DEBUT 2024 fra CappelnDamm. Aner jo ikke om disse nye forfatterne vil være av interesse for deg, men disse var de jeg fant.

Bokomtale / Amazon, utgitt 2002

En New York Times bemerkelsesverdig bok av året og en Washington Post beste bok i 2001, Mary Shelley har blitt kalt "et opprivende liv, fantastisk gjenfortalt" (The Washington Post). Denne "fantastiske biografien" (The New Yorker) beveger seg grasiøst gjennom det dramatiske livet til kvinnen bak historiens mest legendariske monster. En datter av Mary Wollstonecraft, forfatter av den vågale A Vindication of the Rights of Woman, og den radikale filosofen William Godwin, Mary Shelley vokste opp midt i den litterære og politiske avantgarden i London på begynnelsen av det nittende århundre.

Hun rømte til Europa som sytten med den gifte poeten Percy Bysshe Shelley, noe som forårsaket en stor skandale. På en berømt natt med uhyggelige tordenvær, i en villa nær Lord Byrons ved Genfersjøen, fortalte de spøkelseshistorier og skrekkhistorier, og fødte ideen om Frankenstein, et monster som har hjemsøkt fantasier i nesten to hundre år. Maria vi møter her, briljant vekket til live av Seymour fra tidligere uutforskede kilder, er modig, sjenerøs og heftig. Hun ble rammet av tragedie og mistet tre av sine fire barn, og da hun bare var tjuefire, druknet Shelley utenfor kysten av Italia.

Som Henry Carrigan fra Library Journal sa, er dette "en av de fineste og mest betydningsfulle litterære biografiene de siste årene." "Miranda Seymours biografi om Mary Shelley gir et gjennomtenkt overveid, naturtro portrett av en kompleks, ofte misforstått karakter." - Merle Rubin, Los Angeles Times "[Miranda Seymour] har levende narrative gaver og en oppfattende forståelse av hovedpersonlighetene." - Claude Rawson, The New York Times Book Review" Mary Shelley er den mest blendende biografien om en kvinnelig forfatter som har kommet min vei i et tiår." - Jackie Wullschlager, Financial Times

Frankenstein Case Studies in Contemporary Criticism av Mary Shelley
Frankenstein, eller Den moderne Prometevs av Mary Wollstonecraft Shelley
The Connell Guide to Mary Shelley's Frankenstein av av Josie Billington

hehe må bare vite - hva mer der er å by på av andre. Ja, når man går hunting så er der mer som kommer for dagen. Stien blir til mens man går.

Før jeg prøver meg på 'Frankenstein' så vil jeg lese :

Bokomtale - Amazon:

The Connell Guide to Mary Shelley's Frankenstein av Josie Billington

“Det ble aldri forestilt en villere historie,” skrev en anmelder på den første utgivelsen av Frankenstein i 1818: “vi ser ikke godt hvorfor den skulle ha blitt skrevet.” Den beundrende Sir Walter Scott følte at Frankensteins uventede og fryktelige hendelser... ristet litt selv vår faste nerver“. Den profetiske kraften til romanens metaforer når det gjelder å reflektere de dehumaniserende effektene av vitenskap, teknologi, imperium, næringsliv og massemedia har aldri avtatt. Jay Clayton skrev i 2002 og sa:

“Som en advarende historie har Frankenstein hatt en strålende karriere; praktisk talt hver katastrofe i de siste to århundrene – revolusjon, utbredt industrialisme, epidemier, hungersnød, første verdenskrig, nazisme, kjernefysisk holocaust, klon, replikanter og roboter – har blitt symbolisert av Shelleys monster. Kanskje mer enn noen annen roman, har Frankenstein blitt tolket som en advarsel som hindrer hendelser.”

For noen lesere har disse advarslene produsert en monstrøs skapelse i stedet for Mary Shelleys egen. “Frankenstein er et produkt av kritikk, ikke et litteraturverk, hevder” Fred Botting. Men hvis de metaforiske tolkningene av romanen ser ut til å overgå ungdomsfantasien som ga opphav til dem, er dette i seg selv en hyllest til originalverket, konkluderer Levine:

“Boken er større og rikere enn noen av dens avkom og for kompleks til å tjene som ren bakgrunn... Romanen har kvaliteter som gjør at den kan eksfoliere like kreativt og uendelig som enhver viktig myte.” I denne boken ser Josie Billington på historien og dens arv, og siler det enorme repertoaret av kritiske meninger for å gi oss de mest interessante dommene om romanen.

Takk Piippokatta. Har fulgt nevnte tråd tidligere & lest artikkelen du refererer til. Summsumarie har jeg bestemt å lese boken. Grunnen er metaforen som kommer opp med ordet 'Frankenstein' - glimt av filmkutt fra eldre tider - har derfor avvist boken ubevisst. Det som har kommet fram er veldig interessant. Jeg har gått noen runder med meg selv + tid til å reflektere over det nye som har kommet fram - for å prøve å slette det 'image' som har blitt stående der. Det er et overflatisk bildet som har blitt hengende med boktittelen.

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Takk Harald. Den boken har pirret meg siden jeg så den på nettet. Da er det godt å få god tilbakemelding, fordi alt jeg har å gå ut fra er bokomtalen. Dette er jo religionshistorie som går parallelt med religionen.

Noen år siden var jeg på Tonsåsen som ligger i nærheten av Bjugn. Opp på åssiden ligger en gammel stavkirke Reinli. Der kan man se merker etter reformasjonen hvor katolske ting ble revet vekk. Jeg fikk opplyst at stavkirken i Hallingdal var intakt reformasjonen nådde ikke så langt.

Reinli stavkirke var en mektig opplevelse & oppfordrer andre som er interesserte å ta en tur.

Reformasjonen i Norge var Danmark-Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536–1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble et lydrike under Danmark. I Norge fantes det ingen folkelige lutherske bevegelser, slik som i Danmark og Sverige.