Bokelskere.no

Takk for feilrapportering, har nå rullet ut nye feilfikser.
Dette skal ha fått fikset "stjernetelleren" øverst på sida
Jeg håper også å ha fått fikset "Svar til deg"-knappen slik at den ikke er blå når du har kikket på svar til deg.
Jeg krysser fingrene!

Elsker at det finnes slike bøker. Dette var meget underholdende lesning, til tross for at det er mye fælt som skjer. Bergem skriver på dialekt, men det burde ikke være noe stort problem all den tid halve Norge klarte å komme seg gjennom debuten til Oliver Lovrenski. Bergem skildrer satanister, elever på barne- og ungdomskolen, samt gamle griser på ypperlig, dog ganske "over the top" vis. Det går hardt for seg på Løsset, men både språk og fantasi gjør dette til en bok man freser gjennom, og ofte med et smil om munnen.

Startet på denne i dag tidlig, og foreløpig er dette veldig gøy. Ny sjanger for meg, men til tross for den ikke helt store erfaringen med RPG-er, så er dette superfengende så langt. Litteraturen imploderer ikke, den bare utvikler seg ;c) (Håper jeg)...

En kortroman med tidvis punktroman-preg som nok krever litt mer av leseren enn én enkel gjennomlesning for å yte den rettferdighet. Den krever litt, på den måten at leseren må fylle ut en del informasjon selv, og sannsynligvis vil den også være en større hit hos lesere med litt høyere IQ-kvotient enn meg.

En gøyal bok, som på finurlig vis fenger meg veldig uten at jeg blir helt klok på hvorfor. Men settingen på landet, kombinert med et flott språk og en protagonist som er litt "tjukk i huet", men som allikevel evner å tiltrekke både meg som leser og enkelte andre i sin egen virkelighet, er medvirkende årsaker til at jeg koste meg godt (tidvis meget godt) med denne underlige boken.

Klarte ikkje å kome inn i historien. Truleg har Hoel skrive Syndere i sommersol for å sjokkere og more i samtida, men satiren gjorde at eg ikkje oppfatta fortellinga som ei ordentleg historie, meir som ein overflatisk konstruksjon. Eg vil hevde at boka er ein kuriositet, men kan godt vere eg tek feil. Likte veldig godt Trollringen, Arvestålet og Fjorten dager før frostnettene, men Syndere i sommersol var ikkje for meg.

Denne boken hadde et litt "eventyr"-aktig preg til tider, som jeg satte pris på.
Når det er sagt inneholder historien et par "red herrings", og vi får vite veldig lite om historien til andre enn vår protagonist. Så for meg blir dette en underholdende bok, som mest i kraft av dens spenningselementer fenger meg, men ikke nok til at jeg blir skikkelig gira. Jeg skulle ønsket man ble litt bedre kjent med bi-karakterene i historien.

Veldig bra bok! Fyrste del består av tradisjonelle dikt, nidviser og songar om livet, naturen og dyra på Grønland. Dei er glade og prega av takksemd. Del to består av moderne dikt og klagesongar. Dei er triste og prega av rotløyse og protest mot det moderne som er tredd ned over hovuda deira. Det synes klart at å tvinge urfolk inn i ei moderne ramme med storstilt sentralisering, innlagt vatn og alt det der, 8-15-jobbing og misjonering om at helvete ventar om dei ikkje tek imot dei danske si tru, det er ei slags oppskrift på katastrofe. Her er utvilsamt stort forsoningsarbeid som må gjerast.
Siste del er ein kommentar av Harald Sverdrup som har overskrifta: Er det håp for Grønland? Her teiknar han eit bilete av eit jaktfolk som levde i eitt med naturen, for så å plutseleg bli dregne ut av paradiset. Sjølvsagt ein provokasjon for den kvite, kristne mann at dei innfødde på noko som helst måte levde i paradis, så dei flytta paradis til ein tilstand etter døden. Sverdrup vedgår at overgang til jerngryter til å lage mat i, gevær til å jakte med og antibiotika mot sjukdomar har vore framsteg, men i det store og heile har utviklinga vore styrt av den kvite mann, anten for at kolonialistane leita etter rikdomar, eller ville spreie kristendom og eigen kultur.
Håpet i boka til Sverdrup er at kanskje grønlendarane kan få sitt eige sjølvstende og finne tilbake til sin eigen kultur og leve meir på eigne premissar og kanskje vere meir lukkelege.
Eg tykkjer Dikt fra Grønland er ekstra aktuell i desse tider då ein viss president ønsker å kjøpe eller ta Grønland med makt. Uvisst om til beste for grønlendarane. Eg ville tilrådd dei som kastar terning om Grønland å lese Dikt fra Grønland.

Fy søren for eit kaos i Midt-Austen! Takk for bokmeldinga.

Nok en morsom bok av Sele, som har vist seg å være en forfatter som passer mine lesepreferanser meget godt. Denne gangen om en lærer som midt i et undervisningsopplegg finner ut at han muligens er forelsket for første gang. Det er bare et ørlite problem eller to som må løses... Har ikke lyst til å si så mye mer om selve handlingen, men boken byr på masse morsomme situasjoner, samt et språk og en kapittelinndeling som bidrar til at boken går unna i et godt tempo.

Veldig underholdende fortelling. Som én påpekte i en annen omtale: "Imposter syndrome" satt på spissen. Kåre Peck er sivilingeniør og del av en "gutteklubb" hvor man konkurrerer internt i det meste, samt forlyster seg med vin fra øverste hylle. Et sviende nederlag i brettspill på en av disse kveldene skal vise seg å få uante konsekvenser. Mye av styrken i boken ligger i forfatterens humor og evne til å skrive indre monolog, og denne boken har mye av begge deler :)

Glimrande bok! Skulle ønske eg ikkje har lese den, sånn at eg kunne oppleve den igjen.

Eg er generøs når eg gjev terningkast fire. Boka er underleg omsett, med til dels merkelege ordvalg, og i tillegg virkar handlinga oppkonstruert.

Døme på merkelege ordvalg og rare situasjonar:
* Jeg var hektisk, som om jeg lovet en fange som skulle henrettes evig lykke i det hinsidige.
(Har aldri sett hektisk brukt på denne måten. Det høyres kunstig ut.)
"Ja, jeg skal ut og kikke litt etter jenta. Dessuten vet jeg ikke hvor det ble av sønnen min. Han er fylt tolv, så jeg håper han kommer tilbake av seg selv.
(Veldig merkeleg å seie "kikke LITT". Dette er jo ein til dels desperat situasjon. Skjønar ikkje kvifor ho berre skal kikke litt. )
Er mange liknande setningar i boka.
Ellers så køyrer ho bilen sin plutseleg ned i eit digert hol i vegen, som ho av ein eller anna grunn ikkje hadde lagt merke til før. Heilt rart. Kunne ha funne mange liknande døme.

Til sist er det umuleg å vite kva som har skjedd i hovudet på hovudpersonen og kva som er verkeleg. Veldig rar bok. Min mistanke :Her er eitt eller anna særislandsk som eg ikkje skjønar meg på.

Gøyal og spennende ungdomsroman som handler om en jente som får et nytt hjerte, men med på "kjøpet" er også hjertets gamle eier som ønsker å vite hvorfor hun ble drept av sin privatsjåfør. Artig konsept og en bok skrevet med vidd og varme. Forfatteren synes å være hakket mer opptatt av klær enn undertegnede, uten at det plager meg så veldig mye.

Takk for at du gjorde meg merksam på det. Trur eg går for nynorsk versjon eg.

Takk for svar. Då prøver eg meg kanskje på Krig og fred på nynorsk. 😊

Vurderer å lese Krig og fred. Ser det finst ulike omsetjingar. Den eldste av av Erik Krag, så ei på nynorsk av Gallis, Fidjestøl og Rytter, frå 70-talet, og til slutt ei av Geir Kjetsaa frå tidleg på 2000-talet. Fristar meg å lese den på nynorsk, men eg veit ingenting om kvaliteten.
Innspel?

Amalie Skram skuffar ikkje. Heile vegen må eg slå opp framandord i Det norske akademis ordbok. Til stor glede. Det arkaiske språket er vakkert og flyt lett, trass i at Fru Ines kom ut i 1891.
Ei av dei beste eg har lese. Iallefall den beste eg har lese ut i dag. Som berre er denne eine. Altså uttrykk for at eg likte boka veldig godt. Virkar som Amalie Skram sette Fru Ines aller høgast. Har likt alle Skram-bøkene eg har lese. Fru Ines minte meg ved eit høve om Stormfulle høgder, på grunn av det skjebnesvangre i den grenselause, men umulege kjærleiken. Språket til Skram er eineståande, og mennneskeskjebnane er uråd å ikkje bli berørt av.

Interessant synspunkt. Eg synst det var heilt motsatt. Syntest lange passasjar med fotballkamp i England osv.var kjedeleg. Ser ikkje heilt kva som var så spennande med det. Berre mot slutten kom Renberg til poenget for min eigen del. Eg synest at Tollak til Ingeborg var mykje betre. Eg trur at mange likar Du er så lys fordi den er mystisk og spesiell i stilen, og eigentleg misleiar lesaren til å tenke at boka er betre enn det ho er. Så må Renberg finne på noko på slutten, eller så henger jo heile historia berre og dinglar, og då er det dei som tykkjer slutten kjem anstrengt og kunstig, og andre som synes fyrste del vart altfor lang.

Interessant biografi om en spesiell type og hans musikalske virke. Litt mye om psykisk helse, og litt for lite om musikken etter min personlige smak, men alt i alt en god leseopplevelse.