Herlig! Tusen takk :)
Vet du hvor man kan se Neverwhere? Må jeg begyne med torrents igjen?
I korte trekk handler det om en prest som egentlig er mer glad i pule, enn han er glad i å være prest. Det er mye puling i boken, og et passe syltynt plott. Dette er ikke bokversjonen av en erotisk film, men snarere den litterære versjonen av pornofilm, en litt tabu en. Den har jo selvsagt sitt bruksområde, men noen stor leseropplevelse var det ikke.
Man skulle absolutt hatt flere interaktive romaner, og i alle fall om dem holdt samme underholdningsnivået som denne fra Bjarte Arneson gjør. Lo høyt flere ganger i løpet av denne, og har lest den med stor suksess for alt fra strikkende damer til humrende fengselsfugler.
Eg stilte spørsmåla til chatgpt:
Kan du gjere greie for likskapar og skilnadar mellom Anna Karenina og Scarlett O'Hara? Særleg med tanke på feminisme.
Kva for ein av romanane har høgast kvalitet?
Takk.
ChatGPT sa:
Klart eg kan! Her er ei samanlikning mellom Anna Karenina (frå Anna Karenina av Lev Tolstoj) og Scarlett O’Hara (frå Gone with the Wind av Margaret Mitchell), med fokus på feminisme, likskapar og skilnadar, og ein vurdering av litterær kvalitet:
Likskapar mellom Anna Karenina og Scarlett O’Hara
Sterke, komplekse kvinnefigurar:
Begge kvinnene er sterke, viljesterke og går imot normene i si tid. Dei nektar å vere passivt underlagt menn og samfunnets forventningar.
Kjærleik og lidenskap styrer vala deira:
Anna forlèt ektemannen for å vere saman med Vronskij. Scarlett gifter seg fleire gonger – delvis for pengar, men òg av kjensler – og er heile tida prega av kjærleiken til Ashley Wilkes og til slutt Rhett Butler.
Konflikt med samfunnsnormer:
Dei blir begge straffa sosialt – Anna ved å bli utstøytt og til slutt driven til sjølvmord, Scarlett ved å bli mislikt og misforstått av dei rundt seg, og til slutt miste det ho vil ha mest.
Skilnadar mellom Anna og Scarlett (særleg feministisk perspektiv)
Tema Anna Karenina Scarlett O’Hara
Tidsperiode og kultur 1870-talet, russisk aristokrati 1860-talet, amerikansk sørstat
Handling og val Handlar ut frå kjærleik og moralsk kamp Handlar strategisk, ofte kynisk
Syn på kvinner Kjempar for individuell kjærleik, men fell Overlever som kvinne i ein mannsdominert verd
Feministisk lesing Tragedie over manglande fridom for kvinner Eit portrett av kvinneleg overleving og styrke
Utfall Sjølvmord – eit mørkt signal om samfunnets undertrykking Tap, men overlever – meir handlingsdyktig
Feministisk sett:
Anna Karenina representerer konsekvensane av eit kvinneopprør i eit kvelande patriarkalsk samfunn, medan Scarlett O’Hara viser korleis ei kvinne kan bruke systemet og overleve – om enn med offer. Anna er meir tragedie, Scarlett meir pragmatisme.
Kva roman har høgast litterær kvalitet?
Anna Karenina vert ofte rekna som ein av verdslitteraturens mest fullkomne romanar, både i komposisjon, psykologisk innsikt og språk. Tolstoj gjev djuptpløyande refleksjonar om moral, samfunn, tru, og menneskeleg erfaring.
Gone with the Wind er ein episk og engasjerande roman, men vert ofte kritisert for:
Romantisering av sørstatslivet og slaveriet.
Mindre psykologisk djupn samanlikna med Tolstoj.
Sterkt fokus på underhaldning over litterær finesse.
Konklusjon:
Anna Karenina er den litterært sterkare romanen, både stilistisk og temamessig. Men Gone with the Wind har ein stor plass i populærkulturen og som eit portrett av kvinneleg styrke i ein spesiell historisk kontekst.
Fin novellesamling. Siste novellen "Historien om hendene" var et høydepunkt for meg. Den forsvarer en høyere karakter enn samlingen som helhet. Veldig mange fine observasjoner og tanker. Ser at noen har kalt den lettlest, og det er den kanskje, men jeg føler den gir mye rom for tolkning, og at den ikke nødvendigvis bare svinger én vei.
Innerst inne tenkte du nok at hvis et så pass klokt menneske som deg virket tilbakestående på papiret, hvordan kunne man da være sikker på at den som virket klok på papiret, ikke var tilbakestående i virkeligheten?
Perfekt dasslektyre. Masse morsomme fakta fra en mengde forskjellige fagområder. Noe har du kanskje hørt om før, men mye er (forhåpentligvis) nytt også for deg.
Erik Eikehaug er et nytt bekjentskap for meg, men jeg kommer nok til å sjekke ut ting han har skrevet tidligere fordi jeg elsker stilen og språket hans. Her er snert, skarpe observasjoner og masse humor, uten at det blir helt "Mot i brøstet" av den grunn. I tillegg ligger det noe sårt i kjernen av denne historien. Man kan vel si det slik at dette er en bok som preges av en "letthet" mtp. på tone og miljø, men som samtidig har et ekstra lag eller to. I tillegg er det noe utrolig menneskelig over disse karakterene, som gjør at det hele føles veldig troverdig. En varm og morsom bok.
De smiler da jeg stiller meg sammen med dem, men lager ingen åpninger i samtalen, bare fortsetter å snakke om boligmarkedet, som sammen med kreft og babyer er det verste voksne mennesker kan snakke om.
"Opp mot husveggen står et par rulleski, det mest perverse av alle fremkomstmidler."
Forunderleg og litt rar bok. Ei samling små historiar frå det verkelege liv, som likevel kjennes som frå ei fantasiverd. Fekk litt "du trur det ikkje før du les det"-kjensle. Uansett, eg las ganske kjapt ut denne flotte boka.
Ser fram til band 3. Tidvis vart band 2 ein transportetappe, men eg tykte nokre av setningane var beint fram vakre og poetiske. Mot slutten av boka vart eg kort og godt rørt, og landa på at band to på mange måtar er ei førebuing til slutten. Blir spanande korleis dette endar i siste akt.
Leste nettopp novellesamlingen "Ego" av samme forfatter, og den likte jeg godt, men denne romanen synes jeg er enda vassere. Man kjenner igjen stilen og språket fra novellesamlingen, men det er et eller annet som gjør at det funker enda bedre i romanformat. Romanen veksler sømløst mellom nåtid og fortid, og er et grep som funker veldig godt for å fortelle denne historien. Boken er "luftig" og har korte kapitler som bidrar til at jeg hele tiden tenkte "bare ett kapittel til". Så denne var unnagjort på svært kort tid.
Jeg oppfattet denne bokens tematikk til å være mellommenneskelige relasjoner og vektingen av hensyn til eget ve og vel satt opp mot menneskene rundt seg. Sånn sett føles dette som en veldig naturlig utvikling fra "Ego". Enkelte partier av boken er så gjenkjennelige og så poengterte at det nesten gjør fysisk vondt. Det er en realisme og ektehet over dette som gjør inntrykk, i alle fall på denne leseren.
Sanne Mathiassen får sagt mye på liten plass i denne korte romanen som tar for seg sorg, på mangefasettert vis. Som noen tidligere har påpekt er det ikke alt som "henger på greip" ved oppførselen til vår protagonist, men jeg tenker at det fort kan være slik at sorgreaksjoner ved dødsfall i nære relasjoner gjerne kan fremprovosere litt "utradisjonell" oppførsel. Jeg tror boken kan passe fint til mange i målgruppen, men den vil nok fremstå litt kryptisk, og den stiller muligens flere spørsmål enn den gir svar.
Jevnt over synes jeg disse novellene er veldig realistiske og troverdige. Kanskje tilbyr de ikke den store virkelighetsflukten, men fremstår snarere som et slags bilde på hva den virkelige verden kan by på av forskjellige utfordringer og følelser. Jeg liker språket og gleder meg til å lese mer av forfatteren.
Aha, eg skjønar!
Der havner bøker som har hatt mest aktivitet de siste 10 dager.
Eksempler på aktivitet er f.eks at noen begynner å lese den, eller at noen triller terningkast for den, eller skriver en omtale av den.
Eg har eit spm kanskje nokon kan svare på: Kva er det som avgjer kva for bøker som står på lista "populære bøker nå"? Takk.
https://simple.m.wikipedia.org/wiki/List_of_Nobel_Prize_winners_in_Literature
Er umuleg å vinne nobelprisen i litteratur meir enn ein gong, sidan forfattaren får prisen for heilskapen i arbeidet sitt, ikkje for enkeltverk.