[...]mor sier alltid at dersom vi tenker noe fint om andre, bør vi si det høyt også.
Livet var uforutsigbart. Det hadde hun tidlig fått erfare, og hun var glad for hver dag hun fikk ha sine hos seg.
Barn er noen merkverdige skapninger, sa Charlotte. Det kan komme mye rart fra den kanten. De sier hva de har på hjertet, uten å pakke det inn.
Søsteren hadde alltid søkt til bøkene når livet ble vanskelig, og hun pleide å si at det hjalp henne til å glemme det som var vanskelig for en stund.
Vi mennesker er så små i den store sammenhengen, og vår fatteevne klarer ikke å gripe om hele skaperverket. Det som for oss virker uforståelig, er ofte en del av en større tanke [...]
Det er alltid slik med dem som står oss nær, sa August. De er med oss hvor enn vi er, og selv om vi ikke alltid tenker på dem, er de der likevel. I hjertene våre.
Det var gjennom gode vennskap man fant styrke til å holde ut i vanskelige tider.
Hvis det er bilde du mener, så er det mulig ja. (Står et bilde-symbol her over tekst-boksen)
Takk for det - jeg likte denne veldig godt, men hører det er delte meninger. Fant den ganske genial jeg - kan tenke meg denne blir bra på film/TV
[...]Du vet hva man sier ; man kan reise hvor man vil, men aldri fra seg selv.
Min favoritt-roman av Jan Kjærstad var tidligere Normans område, nå tror jeg kanskje det er Berge. En viktig bok å lese - lurer på om den ikke burde hatt en oppfølger jeg?
Mer om denne i Reading Randi
Natalie er agnostiker i en videre betydning enn den religiøse. Hun er livsagnostiker. Man kan ikke vite om noe går bra. Man må vente og se.
Men man kan ikke skru tiden tilbake. Det er så mye man kan angre på, på alt man gjorde eller ikke gjorde, eller at man ikke forsto noe i riktig øyeblikk! Men hva hjelper det? det er ingenting å gjøre noe med.
Vissheten sitter i hjertet ditt. Du må lytte til det.
Å måtte gi fra seg et barn var et offer ingen kvinne skulle bli tvunget til.
At noe har eksistert i årevis, er ikke et argument for at man ikke kan foreta en endring.
Men hvis vi lar bitterhet og hat få for stor plass i hjertet, har vi ikke rom for så mye annet.
Hjertet blir ikke tomt, uansett hvor mye kjærlighet man deler ut. Det blir bare fullere og fullere. Det er kjærlighetens mysterium.
Å følge hjertet var det riktigste man kunne gjøre [...]
Men brått skjønte hun at for et samvittighetsfullt menneske var den vanskeligste å tilgi, seg selv.