Bokelskere.no

Fight dirty, and go for the face. Gentlemen's rules are for gentlemen.

Gutten het Anders. Mamma og pappa hadde bestemt det lenge før han ble født, og nå var han født lenge før han skulle

Dersom ein nordmann gløymer å vaske trappa når det er hans tur, så er det fordi han er distré eller lat. Dersom ein neger gløymer å vaske trappe når det er hans tur, er det fordi han er neger

Man blir ikke snill av å ha det vondt

De andre hadde andre talenter, mor var pen

Du er jo smart, sa jeg til henne, du ser ikke så verst ut, sa jeg til henne. Skulle ikke du kunne virke i denne verden?

For livet kom fra mørket og våkner i mørket.
Og livet brenner der, i det mørket, skrumper og vokser på samme tid, mens en slange av ild freser seg vei mot en innerste sirkel, en siste utpost, det er bare utenfor kroppen man snakker om ild, men hun kjenner den der, i seg.

I hovedsak forsømmer en livet slik livet disponerer en for å gjøre, og sliter tiden ned slik den i sin tur sliter en selv ned, helt til en til slutt ikke får med seg noe av det som skjer - det som ankommer eller passerer - og rett og slett utgår fra hele strømmen. Og at dette koster lidelse, det er det mulig å forstå, at lidelse må til. For at livet skal være noe som helst.

Men idet toget tungt og langsomt setter seg i bevegelse igjen, ser hun det så tydelig, at også et landskap er et sted som reiser. Ingen steder er ment å bli værende. Alt vil et annet sted. Alt har et annet sted i seg.

Det ville jeg ikke, det turte jeg ikke si

Gjennom sorga går en sang

Du ska komme dit
Ta med gleda hit
Gjennom sorga går en sang
Å bli helt som før
Det kan ingen gjør
Som har sett ei natt så lang
Som bær tornekratt mot naken hud
Som e langt fra livet og lengst fra Gud
Du har langt igjen
Men ska finne den
Gjennom sorga går en venn

Ingen store skritt
La ditt lys finn mitt
Gjennom sorga går en sang
Det e dine sår
Men e vi fler som går
Bli'kke veien fullt så lang
La mæ hold dæ fast tell du står helt støtt
Tell du tar imot når en dag blir født
Du ska komme dit
Ta med gleda hit
Gjennom sorga går en sang

Bli med mæ dit

Månen kom, sto i sør, va klar og stor
Og sola rød, over havet, lavt i nord
Og mellom de to, på ei magisk bru
Av luft og lys står æ og du

Bli med mæ dit
Bli med mæ dit
Bli med mæ dit igjen

Byen sang, gatestøyen ble et sus
Et smil i smug, spredte sæ fra hus tell hus
Og mellom husan, på ei magisk bru
Av ulevd liv står æ og du

Bli med mæ dit
Bli med mæ dit
Bli med mæ dit igjen

Byen sov, før vi sa et seint go'natt
Men langt fra søvn, ennu ør og helt betatt
Førr i et kyss og på ei magisk bru
Ei sommernatt står æ og du

Bli med mæ dit
Bli med mæ dit
Bli med mæ dit igjen

Samtidig

Æ vil ha ei gammel dame
Når æ blir en gammel mann
Ei som vet førrdi ho va med
Da vi gjorde vin til vann
Og ingenting va helt umulig
Sola va så varm i juli
Barbeint og uslåelig
Der va vi

Æ vil ha ei moden kvinne
Mjukt imot en moden mann
Bestemor og elskerinne
Alt ei moden kvinne kan
Ei som kjenne mine veia
Ho har seilt den samme leia
Hennes tid e også mi
Der e vi

Æ vil se det samme blikket som førrheksa mæ engang
Og som æ enda e betatt a'
Se ho smil det samme smilet når ho høre vårres sang
Som første mårran etter første natta

Ei som skjønne ka som kommer
Når man fylle runde år
Ei som i sin egen sommer
Ane mere høst enn vår
Og ser æ ut som skrot og skrammel
Håpe æ ho óg e gammel
Og har handa si i mi
Her e vi

Bruremarsj fra Lødingen

Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min
Og æ står staskar førr dæ og du e silkefin
Og bruremarsjen går, bruremarsjen går, den e vårres i dag
Førr vi får lov av livet å leve i lag

Og vi vet ikke veien, det e lett å gå sæ bort
Og vi e så små, e så små i blant, og livet e så stort
Og lykka e skjør som en blomst, den kan visne, den kan knekk
Men kjærligheta e ei rot som lev om blomsten brekk
Øyeblikkan, ta dem med dæ, lykka vi vant
Midt i mørket finnes alt det fine vi fant
Alt det fine vi fant

Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min
Og æ står staskar førr dæ og du e silkefin
Og bruremarsjen går, bruremarsjen går, den e vårres i dag
Førr vi får lov av livet å leve i lag

Små ord

Små ord, mjuke ord
Et øre mot en munn
Små ord, gode ord
Varme mæ ei stund

Hemmelige, fine ord
Ord førr hals og kinn
Ord du hviske
Når du slepp mæ inn

Gi mæ
Små ord, når dagen ende
Små ord, så alt æ kjenn e
Din hud som leve mot min

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

i en annens minne.

Tor Ulven

Myrulla på Lomtjennmyrene

Skulle jeg, mot formodning,
bli salig
og komme i de saliges boliger,
da skal jeg si til erkeengelen:
- Jeg har sett noe
som var hvitere enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyrene

heime på jorda.

Hans Børli

(så fint)

da farfar døde
var det med sønnens
hode på brystet
jeg hørte det siste
hjerteslaget hans
(sa pappa siden)
så fælt
(sa jeg)
nei, så fint
(sa pappa)

Nils-Øivind Haagensen

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Kolbein Falkeid

Det er denne sommeren hun blir stor, hun går og snakker til seg
selv, de tynne beina fulle av blåmerker og skrubbsår, håret flokete
av salt, hun vil ikke ha hjelp til noe

Og når vi tre tynne skapninger går ut på moloen ved siden av fyret
med hver vår rose, hun en rød, du en oransje, jeg en hvit og synger
ja, vi elsker med små skeive stemmer, så vil hun hive blomsten til
havet selv og jeg må holde henne så hun ikke følger med ut

Niels Fredrik Dahl