mor baklengs blir rom
ansiktsuttrykket
da hun knekker koden
bokstaver blir ord
når lydene slås sammen
og flere ord på rad
blir en setning
som kanskje gir mening
herfra til værsatelittene
Yoda?
(sier hun)
til tjeneste, stjernekriger
(sier jeg)
hvor høyt elsker du meg?
(sier hun)
herfra til værsatelittene
(sier jeg)
hvor høyt er det?
(sier hun)
det er så høyt
(sier jeg)
familieoppskriften
hemmeligheten bak et perfekt ostesmørbrød
er astronomiske mengder smør
ikke la en eneste flik av brødet
slippe unna
i ei gammel skoeske (morsdagskort)
du er bedre enn sol og iskrem
men noen ganger
er du altfor streng
så lenge du vil
i dag er vi ingen
(sier hun)
hva gjør ingen?
(sier jeg)
ingenting
(sier hun)
ok, la oss være ingen
(sier jeg)
i mårra også
(sier hun)
spørsmål og svar
pssst, stjernekriger?
ja, Yoda?
hvis jorda ble ødelagt
og du og jeg fikk lov
til å ta med oss noe kult
i romskipet vårt
mm
hva ville du valgt?
mange mennesker
Det var det bästa vi kunne göra, nu
kviskra du ein gong, med munnen din
mot øyra mitt. Eg legg forsiktig
munnen mot minnet ditt: Ja, det var
det beste vi kunne gjere. Uansett.
Du kjem lydlaust opp
bak meg. Du sit ved
skrivebordet framfor meg
Du ser ikkje opp
Eg kan framleis oppleve nærveret ditt
lyn som ikkje er til å skilje
frå mørker
Gleda over å leve, lysande som elvar gjennom kroppen
Å leve med deg
dei knapt høyrbare rørslene dine i rommet
Det visse. Ei glede som vakna
kvar morgon. Ei glede som var
Det heile
Døden er ein stad ein har vore redd for å miste
Døden er ein stad i alle
stader ein har vore redd for å miste
Får oss til å gråte og gråte
Men det grenselause i seg sjølv er inga tåre verd
Tørk tårene dine og finn eit nytt menneske å vere glad i
seier Seneca d.y. i eit brev til son sin. Han sa også at den som
syrgjer altfor tungt er redd for ikkje å syrgje nok
Og at den som har elska berre eitt menneske
har elska vedkomande lite
Fysioterapeuten samlet på ros, den kom så sjelden
De hadde begge vært innelukket selv, fanatiske og inne i sitt eget. Han i sin musikk, hun i sin spiseforstyrrelse
Noen ganske få kom seg rundt Løsnesvatnet, eller var heldige nok til å få båtskyss av en fåmælt innebygds som hadde satt garn. Vel framme ble de enten gift eller knivstukket
Innenfor en prestekappe er presten hverdagskledd og innenfor der igjen er han naken
We must find you a new boyfriend. Wavey kept telling her, but what if a girlfriend was what Fever needed? She felt as if she had opened the door to a room she had never noticed in a house where she'd lived all her life.
56.
På den andre bredden
av elven
dit jeg aldri
kommer
står det en kvinne
med åpne armer
52.
Jeg tenner ikke
lenger lys
for mine døde
ingen
tok det imot
37.
Dette skriket
som ingen hører
selv ikke jeg
gir stillheten
verdighet
32.
I gråten
er tiden fjern
og tårene
en bønn
om å roe
skogene
17.
Når jeg gråter
ser jeg deg
slik jeg ser
mine egne
øyne