Bokelskere.no

Når du skriv, vert eg levande igjen,
mens du sjølv døyr litt.

Det står rekkje på rekkje med avlidne
i skogkanten
og lengtar etter å bli sett.

Som å kome heim etter sommarferien:

Er det her eg skal bu

Hagen er solsvidd og brun,
potteplantene visna

Opplevingane har ikkje rokke
å bli omgjorde til minne

Såra er opne,
lenten flyt fritt

Du lever sterkare enn nokon gong
på stadene der det gjer mest vondt

På veg gjennom byen tenkjer eg
at på det hjørnet stod vi ein gong i regnet,
der er den restauranten, der gjekk vi i tog, eller hand i hand.

Kan livet begynne å gå baklengs,
ende der det ein gong tok til,
i forvirringa mellom to

som ikkje veit
om dei tør bli kjent

Eg høyrer deg i døra, når du kjem og går.

Nokre gonger tenkjer eg du er på kaféen,
og vil gå og møte deg der.

Nokre gonger ligg du i sofaen,
ein varm, uformeleg bylt
under slumreteppet.

Nokre gonger er du eit namn
eg prøver å gløyme

Det er på denne ruskete førjulsdagen
det går opp for meg
at nå er vi det einaste som er igjen av deg

Jeg skulle ønske jeg sluttet å skrive når jeg kunne, ikke når jeg må

Så vaklevoren er den borgerlige familien at den går i oppløsning bare noen trekker fra gardinene

Det er privatlivets fred. Det er offerets skam, som veier tyngre enn smerten. Det som er usett, finnes ikke

Det er lenge siden utenforskap, omsorgssvikt og mangel på kjærlighet ble anerkjent som erfaringer som kan gjøre det vanskeligere å knytte seg til andre senere i livet. Rusen er enklere, den svikter aldri. Men også uten spesifikke vanskelige opplevelser, er det noen som finner en spesiell tilknytning til et rusmiddel, som opplever at det fyller et behov som ikke blir for fylt på andre måter. Kanskke blir man ikke da først og fremst avhengig av stoffet, men av den løsningen på ensomhet som rusen gir.

Første gang herion ble framstilt var i 1874, også det fikk etter hvert et visst gjennomslag som medisin. Hvis du var forkjølet rundt år 1900, kunne du stikke innom apoteket å få deg litt hostesaft med heroin. Man oppdaget imedlertid en bieffekt ved opiater som morfin og heroin: det kunne gi absinenser når bruken opphørte. Det ble etter hvert større oppmerksomhet om de negative konsekvensene av opium, morfin og heroinbruk, og i 1909 ble den første internasjonale opiumkonferansen holdt i Shanghai. Målet var i første omgang å bli enige om ordninger for internasjonal handel. Flere konferanser fulgte, og i 1912 ble den første internasjonale narkotikakonvensjonen underskrevet i Haag, som påla landene å kontrollere og bekjempe opiumstoffene. Det reduserte bruken, men la samtidig grunnlag for illegale markeder og nye meningsdimensjoner. Morfin beholdt statusen som et legemiddel og har det fortsatt i dag, mens heroin fikk en fullstendig omdefinert mening. På noen tiår gikk det fra å være et legemiddel som kunne kjøpes på apoteket, til å være et illegalt rusmiddel man havnet i fengsel for å besitte. Fra siste halvdel av 1900 - tallet og frem til i dag er også dette den dominerende statusen-et gatestoff som har sendt hundretusenvis av mennesker i fengsel og i graven

Norge hadde ikke samme tilgang på alkoholholdige drikker(...). Men mjød, øl, vin og brennevin har likevel hatt stor sosial og kulturell betydning gjennom historien. Særlig har alkohol vært en sentral ingrediens i markering av høytider og spesielle hendelser, som våronna, jonsok, og til bryllup og gravferd. Såpass viktig var den gjærede drikken at det i perioder i middelalderen var påbudt for bønder å sørge for tilstrekkelig stor produksjon. En bonde som ikke oppfylte krevet om ølproduksjon ble idømt bot, for eksempel en halv ku, som tilfalt biskopen. Om han gjentatte ganger fravek kravet, risikerte han i verste fall å bli landsforvist.

Skjønnhet går over. Talentet mister man ikke

Når det omsider er fastslått at det var terror, kalles handlingen meningsløs. Statsministere, kanslere, ledere, imamer, presidenter og prester sier på rekke og rad at det var meningsløst . Men terror er ikke det. Terror er mettet av mening, og når det ikke er plass til mer mening må man ty til vold. Det er ulykker som er meningsløse, for det var ikke meningen . Terror er meningen. Meningen er å gjøre skade. Det er meningen :mest mulig skade. Det er målrettet. Det er ikke tilfeldig. Skaden skal påføres de andre . Terror er apartheidens vold. Det er terroristens omvendte logikk, psykopatens poesi, at offeret har skylden. Skylden er at offeret er *den andre *

Så lenge jeg kan huske har jeg gitt et veldig dårlig førsteinntrykk

Dere eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om

Hun er bare blant menneskene som er innstilt på å komme for sent, enten det er kino, teater, selskaper eller bisettelser. Det er ikke vondt ment. Det er bare en klokke som går feil i dem

Jeg vet ikke om det er en trøst, men jeg har uansett kommet til: Alt som ikke er min skyld kan jeg leve med. Verre er denne tanken: Er det jeg skriver nå bare rester som ble igjen etter Beatles? Er det overflødige avsnitt fra Herman, Bly eller Bernhard Hvals fornsakkelser?

Dreams come true all the time, just not for the dreamers.

The cow spat. "What are you going to do? Not eat me?" "That's right. I won’t eat you and I won’t eat your entire family. Wherever they hide, I’ll find them and not eat a single bite."