Bokelskere.no

Utruleg fin bok om ventande mødre på eit sjukehus. Med forskjellig alder og situasjon, frå ulike samfunnslag, med ulike erfaringar og forventningar. Det skjer også ulike komplikasjonar før og under fødslane. Her er det mange rørande vakre scener, men og nokre hjerteskjærande triste.

Sjølv om boka er skriven i 1976 er den lærerik for ventande mødre idag. Når ein fekk alle desse svært ulike opplevingane tett opp mot kvarandre, vart i alle fall eg medviten om kor mykje den mentale førebuinga har å seie.

Noveller fra forskjellige kvinnelige forfatterstemmer som viser hvor forskjellig man kan oppleve fødsel. Novellene var stemningsfulle og hadde godt språk. Det at de var så forskjellige gjorde boken tankevekkende og interessant.

Då Helena Brodtkorb fekk eit kolikkbarn var ho ikkje førebudd på kor slitsomt det kom til å bli. Denne boka set ord på frustrasjonar som mange truleg vil kjenna seg att i. Og om ein ikkje kjenner seg att endå kan det likevel vera lurt å lesa persolege erfaringar frå forskjellege typer mødre. Det er best å førebu seg på at livet med baby ikkje berre blir koseleg!

Det gjeld å ha lågt ambisjonsnivå og ikkje leggja enorme mengder med planar for denne tida som garantert kjem til å bli veldig travel og utfordrande. Dette er ei utruleg god bok!

Tusen takk for tips. Har lagt den til på leselista :-) har oppretta ei eiga bokhylle kalt svangerskap og fødsel!

Dagbok om ventetiden mot fødselen. Koseleg å lesa hennar personlege tankar, gleder, bekymringer og planlegging. Eg kunne gjerne ha lese endå meir detaljerte skildringer for å læra meir om svangerskap. Det kan eg truleg lesa meg til i faktabøker, men det er kjekkare å lesa personlege skildringer. Det var uansett ei koseleg lesaroppleving. Eg kunne kjenna meg att i mange av tankane til Elin.

Litt for enkel og bråhastig om søsknene Rangelbein (et skjelett) og Skrømt (et spøkelse). De ønsker å bli enda bedre skremmere og legger ut på et spennende eventyr. Man blir kastet rett ut i handlingen, men jeg synes det hele blir litt for enkelt, både språk og handling. Samtidig kan det jo være bra og fengende for de yngre leserne, men jeg har lest bedre grupper til denne målgruppen før... Jeg kommer nok ikke til å anbefale eller bruke den videre.

Lettlest chick-lit om moderne ung kvinne som elsker jobben sin som journalist, samt glad i å feste og ha det gøy. Helt uventet blir hun gravid, og bruker lang tid på å venne seg til tanken. Hun er ikke som mange andre kvinner som leser bøker om svangerskap, legger om livsstilen, kjøper inn utstyr, snakker om babyer og gleder seg. Det var en forfriskende vri på tema. Jeg var mindre interessert i journalist-delen av boka, som er ganske stor. Men boka er veldig underholdende og lettlest. Dessverre er det ikke all verdens skjønnlitteratur med svangerskap som sentralt tema.

Dersom noen vet om gode skjønnlitterære bøker om svangerskap og fødsel tar jeg gjerne imot forslag!

Denne fekk eg lyst til å lesa :-) Sjølv om eg mistenker ut frå skildringa at den får ein tragisk slutt. Men det må eg jo finna ut!

Dette var ein spesiell spenningsroman. Forteljaren er unge vakre Cadence Sinclair som ferierer med heile familien på farfarens private øy. Ungdommane har eit nært vennskap somrane dei tilbringer saman på øya. Men foreldra er litt anspente saman på grunn av ønsket om å arve formuen.

Cadence mister hukommelsen etter ei ulykke den femtande sommaren, og ho får ikkje feriera på øya den sekstande sommaren. Men den syttande sommaren kjem ho tilbake til øya og er fast bestemt på å finna ut kva som skjedde.

Boka held på spenninga til siste slutt, og handlinga er fascinerande. Det som trekker ned for min del er ei litt dårleg omsetjing frå engelsk med eindel små skrivefeil. Boka er truleg betre på originalspråket.

Eg følte heller ikkje at eg blei veldig godt kjent med personane i boka. Det er handlinga som er i fokus. Til ein viss grad måler forfattaren fram sommaridyllen, og luksusen til familien Sinclair, men boka hadde blitt meir gripande dersom personane stod tydelegare fram. Kanskje er det fordi me får historia fortald frå synsvinkelen til Cadence som har hukommelsestap og voldsame migreneanfall. innimellom kjem det små eventyr som Cadence skriv der ho metaforsk prøver å nøsta opp konfliktane i familien. Det vart litt kunstig. Men boka er verdt å lesa likevel!

Nydeleg bok med fantasktiske personskildringar. Her er det humor og alvor, bibelske under og tragediar. Ei eventryleg bok om ein far med to sonar og ei dotter. Me ser historia gjennom 11 år gamle Reuben sine auge.

Fantasktisk feel good chick lit! Dette er ei bok der sidene flyr.

Eg vart glad i den hardt arbeidande Jess med ein outsider-steson som blir banka opp av bøller, og ei dotter som er eit mattegeni. Eksmannen kan ikkje bidra med pengar fordi han er deprimert. Ho slit med å få endene til å møtast. Og så er det den rike programmeraren Ed, som rotar seg opp i problemer på jobben.

Ed og Jess lev svært ulike liv, men ved nokre utrivelege, og morosame tilfeldigheiter møtes dei.

Jess vil la dottera vera med i ein mattekonkurranse i Skottland, men ho kjem ikkje langt i ein uregistrert bil med eit lys. Ed kjører tilfeldigvis forbi når dei står langs vegkanten i mørket med gestikulerande politikonstablar, og han får det for seg at han kan hjelpa Jess.

Ei fengslande og medrivande kjærleikshistorie om 16 år gamle Devorah og Jax. Devorah er ortodoks jøde og har vekse opp med utruleg strenge reglar. Kva skjer når ho møter ein gut utanfor det lukka miljøet? Brått blir ho i tvil om alt ho har vore så sikker på. Ho tøyer grensene bak ryggen på familien, men det er umogleg å halda det skjult for alltid.

Jax er flink på skulen, han har fem yngre søstre han hjelper til med, og han jobbar utanom skulen. Men kva hjelper det når han ikkje er jødisk.

Synsvinkelen vekslar mellom Devorah og Jax. Begge sider av historia er godt skildra, og man blir glad i karakterane. Men særskild var det interessant å lesa om Devorah, fordi det var så lærerikt om det ortodokse jødiske miljøet. Det gode forholdet mellom alle i familien, og skildringa av alle tradisjonane virkar truverdig. Men og tankane og spørsmåla Devorah etterkvart slit med, og den utviklinga ho går gjennom når ho blir kjend med Jax.

Denne gang er det en voldtekt på et hotell som havner på Veronicas pult. Egentlig fordi offeret har anklaget hotellet for manglende sikkerhet, og de ønsker å motbevise dette. Veronica gjør jobben sin, men håper samtidig å finne ut hvem som stod bak voldtekten. I tillegg fortsetter kampen mot korrupsjon i Neptune. Jeg synes forfatterne klarer å skape nytt liv til Veronica Mars gjennom disse bøkene. En av forfatterne, Rob Thomas, er jo også mannen bak TV-serien og ga ut bøker også før han laget den. Dette skiller dem nok fra de fleste andre bøker basert på TV-serier. Jeg merker også hvor mye manus har å si for at TV-serien er så bra og ikke minst dialogene. De er ikke bare en mager trøst for oss som savner TV-heltinnen, men en veldig god en. De er laget for fansen og ikke for å melke et konsept. Jeg håper det kommer flere bøker og at de også blir filmatisert.

Du og jeg ved daggry starter med et smell: “Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen.” Da jeg skulle velge en bok å lese blant alle fristelsene i bokhyllen, leste jeg første setning i et utvalg bøker. Jeg vil påstå at denne boken vant soleklart i den konkurransen. Den fortsetter: “Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig.”

Dette er kjærlighetshistorien om ungdommene Liam og Louise, fortalt av Louise etter hennes død, noe som virker som et svært originalt fortellergrep. Vi får høre hvordan de møttes, hvordan de hadde det i sine mest lykkelige dager, og deretter hvordan og hvorfor de etterhvert ender opp i bunnen av fjorden. Vi får også se hva som skjer med de etterlatte etter at de er død, og boken hopper litt frem og tilbake mellom før og etter. Forholdet mellom Louise og Liam er alltoppslukende, og får dem begge, kanskje spesielt Louise til å trø over grenser hun egentlig ikke ønsker. Når Liam ikke har det bra, har ikke Louise det bra. Foreldrene hennes forsøker å få henne til å snakke, forsøker å finne ut hvordan hun egentlig har det, men svaret de får er at Liam og Louise er ett, at han er henne og hun er ham. Noe av spenningen ved boken er veien frem mot selvmordet, så om du ønsker å bevare mest mulig av den spenningen anbefaler jeg deg å stoppe å lese her siden jeg kommer litt inn på det nedenfor.

Jeg likte i grunn best de voksne karakterene i boken, muligens fordi jeg selv er voksen og mor, og lettere kan identifisere meg med foreldrenes bekymring og sorg. Jeg synes uansett at det er fint at en ungdomsbok har så realistiske voksenpersoner med, og ikke minst at vi får sett det hele fra foreldrenes perspektiv også. Ofte synes jeg foreldrekarakterer er ganske endimensjonale i ungdomsbøker. Selv om jeg mener at voksne har mye å lære av å lese ungdomsbøker, å se en historie fra en ungdoms perspektiv, mener jeg at dette går andre veien også. Hvordan foreldrene til Louise forholder seg til hverandre i sorgen er hjerteskjærende. Han ønsker å finne ut av hvorfor, mens hun ønsker å gå videre. Liam sin far, som ikke akkurat kan kalles en modellpappa, må for en gangs skyld vise seg sårbar og ikke minst ta seg sammen, for å være der for sin andre sønn, som har mistet en bror. Louise blir en karakter det er lettere å like i partiene som handler om måten hun bryr seg om foreldrene etter sin død. I live skjøv hun dem unna til fordel for livet med Liam, men hun kommer på en måte nærmere dem etterpå, og de kommer kanskje nærmere henne også.

Bokens handling tok kanskje en noe annen retning enn jeg hadde trodd, og ble drevet av mer ytre handling enn forventet. Liam og bestekameraten hans sin innblanding i et dårlig miljø begynner å skape problemer for dem, og etterhvert er også livene deres i fare. Liam går langt for å hjelpe kameraten sin og Louise går langt for å hjelpe Liam, og til slutt finnes det ingen vei ut av elendigheten. Og denne elendigheten blir vi på ingen måte spart for som lesere av denne boken. Dette er et eksempel på en bok som kunne passe i en eventuell Ung voksen-kategori, og passer nok ikke for de yngste ungdommene. Uansett hvem som leser bør man være klar over at den inneholder noen sterke scener angående vold og død.

Selv om boken handler om et lidenskapelig og til tider romantisk forhold, blir ikke selvmordet romantisert. Vi får høre hvordan likene råtner og begraves, og ikke minst den sorgen det påfører de som sitter igjen etterpå. Boken gir oss heller ikke alle svarene vi ønsker. Den gir oss Louises historie om veien til selvmordet, men den gir oss ikke svar på om foreldrene finner ut hva som skjedde, eller hva som egentlig drev Liam. Disse punktene er noe av det som styrker boken i dets behandling av et så vanskelig og sterkt tema.

Dette innlegget ble først publisert på skolebibliotekarene i Hordaland sin felles blogg, Lesehorden.

Bertrand Larsen har hjelpt ei rekke idrettsutøvarar og næringslivstopper. I denne boka fortel han korleis me alle kan betra prestasjonane våre, både i kvardagslivet, på jobb og når vi trener. Hva skal til for å bli en vinner? Hvordan mobiliserer du råskapen i deg, for å prestere bedre i hverdagen og være best når det virkelig gjelder?

Du skal faktisk både laga deg ein skriftlig visjon du kan leva etter, eit mål du må strekka deg etter og ein strategi for å nå målet.

Innimellom er det mange små historier frå hans eige liv og folk han har hjelpa. Veldig interessant og engasjerande fortald. Eg høyrde den på lydbok, og han las heilt fantastisk for han har østlandsk dialekt med skarre-R.

Me kan få negative assosiasjoner av ein tittel som Løp som en jente, men det skal ikkje vera negativt å løpe som ei jente. Forfattaren meiner at jenter kan springa like bra som menn.
Ho var ei av dei jentene som tenkte at «eg kan jo ikkje jogga eg», men så fekk ho lyst å prøva likevel. Ho var på eit nivå der ho blei andpusten og følte seg teit når ho sprang 100 meter. Men ho gav ikkje opp, sakte men sikkert blei ho betre. Etter kvart kjente ho på mestringsfølelsen, og det blei kjekt. Det var ikkje lengre berre trening, men og fine turar i naturen, tilstedeværelse, gode opplevingar, møte nye menneske og delta i maraton. Ho får opp og nedturar, og blir sterkare mentalt og fysisk.

Ho skriv veldig morosamt og engasjerande om jogging. Ho har og eit kapittel med praktiske tips for nybegynnarar, og eit kapittel om kvinnene som har sprunge før oss, og gjort det mogleg for oss å delta i lange løp.

Fin, liten bok om det triste å miste lillesøsteren sin. Når Eli Anne mister lillesøsteren sin, får hun i oppgave av faren å stenge Facebook-siden til Amalie. Men Eli Anne synes det er vondt og vanskelig, og skriver til søsteren sin hver dag - på Facebook. For når siden er borte, er Amalie borte for godt. Gradvis får vi vite hva som skjedde med søsteren, og hvordan de to søstrene hadde det mot slutten, og om skammen Eli Anne bærer på.

En moderne bok om sorg, et pluss at den er på nynorsk, synes jeg. Den er lettlest om et vanskelig tema.