Bokelskere.no

If I Was Your Girl handler om Amanda, som ble født Andrew. Etter depresjon, selvmordsforsøk og mobbing flytter hun fra mor til far, og et sted der ingen kjenner hennes bakgrunn. Her skal hun starte på nytt, både på skolen og ved å opprette et forhold til sin far som hun ikke har hatt særlig kontakt med etter skilsmissen. På den nye skolen går det overraskende fint og hun blir tatt inn i varmen hos en populær venninnegjeng. I tillegg får hun oppmerksomhet fra gutter og forelsker seg etter hvert. Hun begynner å slappe av, men kan hun stole nok på disse menneskene til å fortelle dem sannheten?

Forfatteren har sagt at hun har valgt å gjøre veien til Amanda litt enklere enn det den vanligvis er for en transperson ved å både la henne ha et feminint utseende, ha en støttende familie og ved å la venner og forelskelse komme relativt lett til henne. Dette er nok et grep gjort for at vi bedre skal se personen Amanda og ikke bare problemene hun støter på, og kanskje også for at vi lesere skal få en litt enklere vei til å forstå og akseptere. Det er altså et forsøk på å lage en positiv historie om en ung transperson for andre unge lesere, noe som forfatteren lykkes med og som jeg tenker er viktig.

Det kommer likevel godt frem at dette har vært en lang vei for Amanda og at hun har vanskelig for å slippe folk innpå seg. Boken gir oss noen tilbakeblikk fra tiden før operasjonen og underveis som viser hvor ulykkelig hun var som Andrew, og frem til kort tid før hun flyttet som forteller hvordan det var å leve et sted alle visste om operasjonen. Selv om boken er relativt lettlest, er den både interessant og velskrevet. Jeg må også innrømme at jeg fikk rokket ved noen fordommer jeg ikke egentlig visste at jeg hadde.

Omtalen ble først publisert her.

Blodmeridianen av Cormac McCarthy er en bok som ligger an til å bli årets slitebok, men jeg tror den var verdt det. Proppfull av detaljer og skildringer av både landskap og vold, og lite følesler, gjør dette til tøff lesning både språklig og tematisk, selv om jeg slet mest med førstnevnte. Dette er en bok man må ha tid og ro til å lese og det var først da jeg satt meg ned noen timer i fred at jeg fikk litt taket på boken. Jeg skal innrømme at det var en lettelse å bli ferdig med denne da universet ikke er et sted du ønsker å være. En spesiell leseopplevelse.

Sterk og ubehagelig ungdomsbok om voldektskultur.

1/5-17. Det er vanskelig å skrive bedre zombie-bok enn "World war Z". Dette er mer en oppramsing om hva som er bra og ikke bra i en verden hvor zombier eksisterer. Men for oss som alltid har visst det meste om zombiene er det veldig mye overflødig i denne boken.

1/5-17. Dette er en bra bok hvor premisset er en verden som består av glassbyen hvor folk bor, og har en mur mot resten av verden som ikke er en del av horisonten til byboere. Selv om alt i byen er laget av glass slik at alle kan se alle, så er muren laget av tåkete glass slik at ingen kan se ut. De er frivillig ufri for å oppnå lykke. Ved å slippe å ta avgjørelser er de fleste mennesker lykkelige. Fantasi skaper bare problemer. Slik diskuterer Zamjatin lykkens premisser. Hvordan skal mennesket oppnå lykke? Det er dette som er hovedspørsmålet i boka. De ytre rammer er der kun for å diskutere hvordan mennesket kan oppnå lykkelige liv. Boka er skrevet samtidig som Huxleys "Brave new world", og var en inspirasjonskilde til Orwell. Alt i alt en god bok.

Dette er en bok som bruker antydningens kunst. Ingenting blir sagt rett ut om hva som skjer. Det kommer noen drypp gjennom hele boka, og der fortelles det som skjer. Men i denne boka er det ikke hva som skjer, men forskjellige folks reaksjoner på hva som skjer som er hovedtemaet. Og det er også noe av ankepunktet mot boken. Vi får synsvinkelen til seks totalt forskjellige mennesker, noe som gjør at vi de første 60 sidene står bom stille. Hadde den enes synspunkt begynt i tid etter det forrige synspunktet hadde det vært bedre. Synd. Smågod ide.

3/3-17. Jeg avbrøt boka fordi andre ville låne den, og jeg har brukt en evighet på de 300 sidene jeg har lest. Og det er jo en grunn til det. Den er laaang. Og for å være ærlig synes jeg det er en sammenblanding av krim, kjærlighet og Mowgli. Den er kjedelig.

31/3-17. Dette er fire noveller som i beste fall har to av de fem (det står listet fire noveller, men en av dem er egentlig to forskjellige historier som ikke har noe med hverandre å gjøre) som lesbare, og som det nok kunne vært gjort litt med. Synd det ikke blir bedre når man tenker på at det er samme mann som skrev godboka "world war Z" . Glem filmen, les boka!, og la disse novellene være prøvesmak på hovedboka.

20/03-17. en roman på det jevne. Ikke stor litteratur, men heller ikke dårlig. ikke så mye og si

Etter at foreldrene skilles må Mim Malone flytte 150 mil fra Ohio til Mississippi. Hun hater den nye stemoren sin som hun er sikker på hindrer henne i å ha kontakt med moren sin. Mim har en tante som hadde psykiske problemer, faren ser likhetstrekk hos Mim, og han har derfor bestemt at hun må medisineres. Mim er en utrolig fascinerende person og fortellerstemme. Hun er kreativ, smart, litt eksentrisk, sterk og uavhengig. Mim finner ut at moren er syk så hun rømmer fra Mississippi og legger ut på en eventyrlig ferd tilbake til Cleveland. På veien får hun nye opplevelser og bekjentskaper som gir henne mye å tenke på. Bli med på Mims reise og le og gråt og føl alt som Mim føler i denne fantastiske boken.

14/3-17. Nok en glimrende diktbok av Moe-Repstad. Denne katalogen på over 700 sider, gir oss et dikt pr. side, minst, da den Siamesiske katalogen inneholdt to dikt pr. side. Pluss fem dikt som en slags ancore. Kan ikke si så mye om diktene annet enn at de handler om livet i alle dets fasetter. Jeg anbefaler den ( og hans andre diktbøker) på det varmeste

Kattis storesøster Marie ligger på sykehuset med kreft. Foreldrene er borte for å være sammen med henne og Katti er overlatt til seg selv. Heldigvis har hun bestevenninnen sin, Pernille. Hvordan takler man å være glad og forelsket når man burde være lei seg? Og hvorfor er mamma så sint hele tiden? En fin, liten bok om å være ung pårørende med mange ulike følelser. Lettlest. Passer fra ungdomsskolen.

8/3-17. Pratchet er som vanlig hysterisk morsom. Skiveverdenen er en godt laget verden. De beste verdner er nok de man lager selv. Blir mer personlig, liksom.

6/3-17. En øm tankefull tegneserieroman om en gutt som begynner på ungdomsskolen. De fleste kjenner seg igjen i de mange episodene som skjer i løpet av tre år på ungd....., og heller ikke Kvammen prøver å si noe nytt og originalt, men han sier det på en vakker måte. Tegningene hans er det noen kaller styggpent. De har en egen sjarm uten å være estetisk vakre. Anbefales ungdom, og gjerne voksne som liker tegneserier eller gjenoppleve ungd.....

5/3-17. Når jeg skriver at jeg har lest denne novelleboken av Lovcraft, betyr det at jeg har lest tittelnovellen: "The Call of Cthulhu". Og det var et spesielt gjensyn. Gjensyn fordi NRK i si tid sendte små novellefilmer som f.eks. Roald Dahl sine, og der ble også denne novellen av Lovecraft sendt. I dag er dette ikke så voldsomt skremmende som det antageligvis var både før i tiden, og når jeg selv var mye yngre. Men den setter en uhyggestemning som får en il å smågyse litt. Skal lese flere av hans bøker senere

Codys beste venn Meg har tatt selvmord. Cody kan ikke forstå hvorfor, for hun ante ikke at Cody hadde det vanskelig. Cody fikk et stipend og reiste for å studere mens Cody ble igjen i den lille bygda de ha vokst opp. Det er vanskelig for Cody å gå videre etter en så grusom hendelse. Hun sliter på skolen, og kommer dårlig overens med moren. Foreldrene til Meg spør om hun kan hente tingene til Meg i kollektivet der Meg studerte, og Cody oppdager noen mistenkelige eposter på Megs pc. Plutselig blir det viktig for henne å nøste opp hva som har skjedd som førte venninnen til et så drastisk valg. Hvilken rolle spilte vennene i kollektivet? Og musikeren Ben McAllister?

Reisen mot Kepler62 får sitt startskudd. Fortsettelse følger. 24.2.17

Et nytt gjensyn med denne boken som jeg leste for mange år siden, gir meg fortsatt ærefrykt over de redselen en krig, en hvilken som helst krig, utgjør. Mye er sagt om denne boken, og jeg kan bare slutte meg til dem som sier at det er krigens vesen som Remarque beskriver. En bok som anbefales alle, og den burde være pensum på rekruttskolene og militærakedemiet.
Ferdig 23.2-17

Dette blir beskrevet som en samtidsroman som er både intelligent og nyskapende. Problemet er at denne type roman overhodet ikke er nyskapende, det begynner å bli mange bøker der ute som ligner veldig på denne måten å skrive samtidslitteratur. Han skriver om seg selv, som han kaller "forfatteren" i boka, men dette er ikke nytt. Tvert i mot så er det blitt vanlig å skrive om seg selv og alle bekjentskapene sine i en utleverende måte.
Når det er sagt så skriver han på en, ikke intelligent, men intellektuellt måte ved at han ser kunst i alt fra en panelvegg til bordets konstruksjon. Han liker fremmedord og fraseringer som kanskje er velkjent i kunstniljøet, men for en vanlig leser blir det litt for mye.
Ble ferdig 21/2-17

Jeg anser meg selv som ganske liberal, men denne ble i ekleste laget altså!