:-)
Jeg vet ikke så mye om hvem de opprørerne er, håper det ikke er IS. Jeg ser at det er en islamsk gruppe som har hatt tilknytning til Al Qaeda, og det lover ikke godt. Ikke historien til lederen heller.
Ja, så ble jeg ferdig med "Ildhjerter" av Kamila Shamsie, samtidig som jeg spiser julekaker. Det var ikke lurt. Historien handler om en ung gutt som blir lurt med til Syria som IS, antakelig, det er blir ikke presisert, og familien hans. De har hver sin del av boka, og det er et grep som virker. Men jeg ble litt skuffet mot slutten, skal alle leve videre i fred og harmoni nå da, nei, slett ikke. Det er en forfatter med sans for dramatikk, og det er en brutal verden. Jeg skal fortsette å lese i "Bokens folk, en sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler"" av Joel Halldorf, den er riktig god, og kanskje burde jeg anbefale den til alle bokelskere. Dessuten "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" av Hilde Henriksen Waage, som også beveger seg i samme geografiske område. Så det er mulig at jeg forstår mer av dagens situasjon etter hvert, mer, men ikke alt. Uansett må jeg vaske kjøleskapet først.
Sykkelsetet mitt ble stjålet i dag. Jeg har ikke elsykkel, så jeg er vant til å stå når jeg tråkker oppover. Men det er rart hvor automatisk jeg setter meg i nedoverbakke. Og hvor fort jeg vente meg av med det.
Ludvig Holberg var vel inne på tanken i 1722? « Folk siger vel i herredet, at Jeppe drikker; men de siger ikke, hvorfor Jeppe drikker.» Jeppe på Bjerget. (Uten at jeg har lest boken av Mate)
Etter en lang periode med enda dårligere syn enn vanlig (netthinneløsning), kan jeg endelig lese igjen og er godt i gang med Gert Nygårdhaugs Nullpluss pluss, som handler om en som bestemmer seg for å spise seg selv. Her er det småbyliv, metafysikk og selvfølgelig mye rødvin.
Jeg har også så vidt startet på Knut Faldbakkens Insektssommer og håper jeg ikke er for gammel for den. På øret har jeg Mikael Niemi som på Tornedaldialekt leser Sten i siden. Det er vanskelig å ta pauser fra denne, uansett hvor lang den er så vet jeg at den er for kort.
Minimalt med advents- og juleforberedelser her. Det pleier å ordne seg :)
Det finnes en nokså utbredt forestilling om at romanen er viktig når den handler om noe viktig, og enda mer når det på en eller annen måte er aktuelt. Men at temaet er viktig, avgjør aldri om romanen er det. Tvert imot kan det være et problem for romanen, for om det viktige har man ofte sterke meninger som er der på forhånd, og alt som er der på forhånd, gjør det vanskelig for romanen, siden det som gjør den viktig, slik jeg ser det, er nettopp at den gir språk til noe som ikke har språk, til noe som ellers ikke kommer til orde, og siden det viktige blir snakket om overalt, er det viktige et område det er vanskelig å være i for romanen. Den kan klare det, om språket kommer så nær det viktige at det unnslipper meningen om det.
Det er det som er spennende med å rydde - hyggelige minner kan dukke opp :-)
En viktig bok som spesielt Høyre og FRP politikere bør lese
Daniel skal feire jul sammen med mor og far, tante og onkel, bestemommo og 3 små søskenbarn. Alina og Zara er muslimer og feirer eid, men er veldig nysgjerrige på alt det de andre barna snakker om, nemlig julen. Mamma vil ikke høre snakk om at de skal ha juletre og feire jul, de er jo muslimer og muslimer gjør ikke slikt, eller? Daniels mamma er veldig opptatt av at alt skal være perfekt til jul, men blir det jul selv om pappas skjorte er brennemerket av strykejernet, julebrusen ramlet i golvet og ostekaka skled av brettet og langet på golvet med et stort klask på selve julekvelden?
En koselig billedbok med fine illustrasjoner. Man trenger vel ikke å velge enten jul eller eid, kan man ikke feire litt av begge deler da?
Jeg kommer ingen vei med Erlend Loe sine voksenromaner, men denne barneboka er hysterisk morsom! Den er nesten mer tegneserie enn vanlig barnebok, men står nå som barnebok på biblioteket hos oss. Fluffenberg, verdens beste detektiv, er ute og rusler i Oslo og ser på hus og folk, selv på folk som ikke har noen nytte, de kalles også barn, da det plutselig skjer noe! Noen tryller rett og slett bort hele Oslo! Bare en grå tåke er igjen. Fluffenberg er ikke tryllet bort og Kongen som er ute og seiler slipper også unna, men alt annet er som sunket i jorden.
Handlingen er hysterisk og morsom, replikkene er spinnville og illustrasjonene likeså! Anbefales for alle!
Moira Mu er en ku, men hun er ikke som andre kuer - hun har drømmer! Kanskje kan hun bli racerbilsjåfør? Danser? Eller verdens beste surfer!? De andre kuene jekker henne ned, "Du er bare ei vanlig, tjukk ku, Moira!" Men Moira Mu har en venn, musa Lillemus og hun har tro på Moira Mu!
En søt bok om å tro på seg selv, selv om ingen andre gjør det. Fargerike og koselige illustrasjoner.
Nydelige illustrasjoner, men jeg er personlig ikke helt inne i religiøs litteratur og synes kanskje denne er litt for "høytravende" for de minste.
Åse er stor jente og mamma har en baby i magen, en lillebror. Mamma henter frem klærne fra Åsa var liten, for de skal lillebror bruke når han kommer - men har Åsa virkelig vært sååå liten? Og kosekaninen som Åsa finner i bunnen av esken vil hun gjerne ha selv.
Det er litt godt å være liten også og bli passet på av pappa og kose litt med kosekaninen og smokken. Men så kommer lillebror og han er så liten, så liten - så liten at han helt sikkert trenger en kosekanin, tenker Åsa.
En søt og koselig bok om det å bli storesøster. Illustrasjonene er kjempesøt, enkle og utrykksfulle.
Billedbok uten ord. Boken handler, som tittelen sier, om en snekker som holder på å lage en båt og underveis tar tommestokken mange ulike former som man kan spinne historier rundt underveis.
Møkkapus, eller Koseklump-Ronaldo, som han egentlig heter er dypt fornærmet over at Sivert skylder på ham for absolutt alt. Rotete i garasjen? Møkkapus! Tiss på dolokket? Møkkapus! Så nå vil Møkkapus ha hevn - skikkelig hevn! Sivert må dø!
Spinnvill tekst og hysteriske illustrasjoner - elsker denne! En blanding av bok og tegneserie og en vanvittig historie - må bare leses!
Artige rim og regler som sammen med illustrasjonene unektelig gir oss et lite snev av Andre Bjerke.
Kjempesøt billedbok en en liten grisunge som plutselig oppdager at han ikke har krøll på halen, slik alle de andre grisene har. Det går svært hardt inn på grisungen at han ikke er som alle de andre og han spør både katten, hunden og hesten til råds, uten å bli noe klokere.
Det hele får selvfølgelig en lykkelig slutt og Grisungen skjønner at alle haler er rette! Kjempesøt historie og fine illustrasjoner.
Inntrykkene litteratur gir kan være sterke og svake, men de er helt klart inntrykk, som skiller seg tydelig fra ikke-inntrykk. Hva er et inntrykk? Du vet det når det inntreffer. Teksten overgår seg selv. Teksten blir noe annet og på sett og vis vesensforskjellig fra det som står der svart på hvitt. Nedslag der forfatteren er så veldig i kontakt med teksten. En meningsutvidelse som ikke kan pekes på. Noe ubeskrivelig? Ja. Inntrykket er ubeskrivelig. Og noen opplever inntrykket, andre ikke; noen opplever det sterkt og andre svakt. Kan man likevel si at inntrykket er der? Hvis noen ikke opplever det? Ja, hvis noen opplever det. Selv om det er ubeskrivelig og udefinerbart. For man er ikke i tvil.
Chino liker å kjenne på mamma sitt skjerf. Det er grønt med røde og blå sirkler på. Det er mykt og godt og mamma pleier å ha det rundt hodet om natten for å holde håret sitt mykt og fint.
En koselig hverdagshistorie, men den kommer ikke helt under huden på meg.