Bokelskere.no

Skuffer aldri, dette er åttende boken i serien og fortsatt fengende og uten dødpunkter, ikke mange som klarer det👏👏👏👏

Dette er en ode til all verdens båtflyktninger. Utrolig rørende.

Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.

I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.

William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.

Helene Holst Hammerfeldt er et pseudonym., ikke en forfatter, fant jeg ut, trodde selv det kunne væe et alternativ.

En god ide, jeg gleder meg.

Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?

Kanskje du finner noe her.

Det vet jeg ikke helt, litt kanskje. Hovedpersonen holder seg i Norfolk.

Jeg har lest «Overtredelser» av Louise Kennedy. Handlingen foregår i Belfast på syttitallet, og det er rikelig med drap og hjemmelagde bomber, alkohol og kjærlighet. Det er også en historie om håp og utholdenhet. Jeg likte den kjempegodt, men så er jeg svak for bøker der kjærlighet er en bihistorie, som en del av livet, i motsetning til selve livet. Etter denne boka har jeg begynt på «De utstøtte» av Elly Griffiths, som er den sjette boka om arkeologen Ruth Galloway. Den er morsom, og man blir litt glad i hovedpersonene, som det er mange av. Nå håper jeg bare å holde stimen oppe resten av ferien, på lesefronten. Det er få aktiviteter som gir mer hvile og avkobling for min del. Håper alle som liker å lese, får tid til å lese i ferien.

Kort sagt: Denne boka skjønte jeg ikke. Det er en roman med et "vi" som forteller om hvordan det er å ha forfatteren Nicolai Houm som skrivekursleder. Vi får også lese noen av tekstene deres, og får hint om hvordan de henger sammen med deltakernes liv. Det hele er nokså postmoderne.

Jeg lo flere ganger, og likte mange av formuleringene, som den om at "det var så stille at man kunne høre noen plugge i en HDMI-kabel" (fritt etter hukommelsen). Men boka som helhet festet seg ikke hos meg.

Jeg er egentlig ikke så glad i krim som har med storpolitikk og slikt å gjøre, men denne ble nå med meg hjem før sommeren allikevel. Jeg tok den opp for et par dager siden og begynte på den og joda, det var da action her.

Norges prinsesse, datteren til Kronprins Haakon, blir kidnappet og man skjønner snart at det er russere som står bak. Politietterforsker Frans Nansen, med lang bakgrunn i spesialstyrkene blir mer eller mindre presset til å ta på seg oppdraget med å få prinsessen hjem igjen.

Boken tar av fra første side og den er blodig, grotesk og brutal så det holder! Ikke en krim for sarte sjeler dette, men når jeg først kom inn i den var den vanskelig å legge fra seg.

Det er tirsdag natt. Det er kaldt, og uhyggelig. Klokka er ti over tre, da vi tas inn i handlingen på Sandnes gravlund. Noen er i ferd med å grave opp et lik, usett i den mørke natta. Er det et tilfeldig lik som blir stjålet, eller ligger det mer bak handlingen?

Med boka «Svikere» har Espen Skjerven absolutt klart det igjen. Dette er krim på øverste hylle, hvor alt en god bok skal inneholde kan krysses av.

Boka er mottatt som leseeksemplar fra forfatteren.

Hele anmeldelsen leser du på nettsiden min