Bokelskere.no

En rørende beskrivelse av et menneske som ser livet sitt i reprise, på godt og vondt. Minner mye om handlingen i Morgon og kveld av Jon Fosse.

En liten juvel av en roman

Interessant å bli oppmerksom på den, jeg har bare lest Finnskogtrilogien.

Velskrevet og interessant

Tok seg godt opp mot slutten, og minnet mer om årets utgivelse Fallgard, som jeg likte veldig godt

Boken inneholder Sigrid Undsets brev til en såkalt brev-venninne, fra hun var 16 år og opp i voksen alder. Det har vært utrolig interessant å bli kjent med den unge Sigrid og følge hennes utvikling, - hennes tanker og liv fremstilt uten filter, nesten som i en dagbok. Hun var jo tidlig klar over at hun skilte seg fra de fleste andre unge kvinner, og følte at hun i den ukjente Dea fant en som forsto henne. Ved siden av tanker rundt sin egen natur og hverdagsliv, får vi skildringer av Kristiania rundt århundreskiftet og tanker om hva hun har tenkt å skrive, - hodet hennes boblet over av ideer. Særlig er det interessant å lese hvordan hun hadde hele handlingen i Olav Audunssøn klart for seg i ung alder, riktignok med andre personer i et annet land, men hele det kompliserte forholdet mellom personene og deres liv sto klart for henne i en alder av 20 år!

Etter hvert blir det lenger avstand mellom brevene, men vi får oppleve hennes rørende og forelskede beskrivelse av de første årene med Anders Svarstad. Så blir det mest julekort, mens det siste brevet er fra Stockholm i slutten av mai 1940, etter at sønnen Anders hadde falt.

Og jeg har fått ha et nært og personlig møte med den store forfatterinnen, - og et eksempel på livets gang.

Veloverveid refleksjon over hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre

Sterk roman som anbefales

Fascinerende om ufrivillig barnløshet og fugler

Det var med sorg jeg oppdaget at Paul Auster døde 30. april, - jeg har hatt stor glede av flere av bøkene hans. En facebookvenn la ut dette sitatet om Austers forhold til det å skrive, - veldig godt sagt:
“Surely it is an odd way to spend your life - sitting alone in a room with a pen in your hand, hour after hour, day after day, year after year, struggling to put words on pieces of paper in order to give birth to what does not exist, except in your head. Why on earth would anyone want to do such a thing? The only answer I have ever been able to come up with is: because you have to, because you have no choice.”

Og jeg er veldig glad for at han gjorde det!

Her er en lenke til en omtale av ham i The Guardian: skriv lenkebeskrivelse her

Eg har ikkje greidd å finne på noko nytt forslag, så eg kjem med ein repetisjon av ei bok eg har foreslått før: Allis sønn av Magnhild Haalke!
Boka har fått gode kritikkar -og kanskje den eignar seg godt til diskusjon også….

Nydelig skrevet, informativ og underholdende om konflikten i Nord-Irland

Den leste jeg da den kom i Norsk Ukeblad sommeren 1964! Jeg var 14 år og syntes den var helt fantastisk, - særlig det at den foregikk i Norge, det var helt uvanlig. Jeg var på hytta med storesøster og en venninne, og når bladet kom, hadde vi høytlesing av romanen, alle var like spente!

En sterk anbefaling som jeg stiller meg bak.

En herlig bok! Nå er det i hvert fall ti år siden den kom på norsk :-) Jeg har min versjon på hytta, så jeg får ikke sjekket akkurat nå. Men jeg skrev om den for ti år siden her.

I "Sølvfaks" av Gabriel Scott oppleves verden i en katts perspektiv.

Litt fragmentert men nydelig skrevet om urettferdighet i kjølvannet av første verdenskrig

Lettlest og interessant biografi