En god ide, jeg gleder meg.
Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?
Kanskje du finner noe her.
Det vet jeg ikke helt, litt kanskje. Hovedpersonen holder seg i Norfolk.
Hørtes ut som en interresant bok. Håper du har en fin uke!
Ja overtredelser er fin bok enig. Hørtes ut som en spennende bok du har begynt på. Håper du har en fin uke!
Kari Aga Han sa noko fint til meg ein gong, eg måtte skrive det opp, han sa at dette livet er som eit plagg, det vakre finst på utsida, men varmen finst inni.
For byfolk var fjorden ein illusjon, eit rekreasjonsområde, ein stad som knapt eksisterte før dei sette seg i bilen fredag ettermiddag, og som dei forlet igjen søndag kveld for å returnere til liv der dei resten av veka skrytte av naturen og roa og det enkle livet.
Dei nye husa var reist på høgder og toppar og knausar, dei stakk liksom hovudet opp og ropte. Her er eg! Her borte! Sjå på meg! Dei gamle husa låg i dumpar og søkk, i viker og skuggar, folk ville beskytte husa mot vinden og regnet, redde dei frå tida og forvitringa, dei husa var bygd med ein kunnskap om denne delen av verda, som ein bare kan tileigne seg ved å vere her, ved å bli verande her.
Han har lært at kvar einaste dag treffer lyset fjorden på ein ny måte, sjøen kan vere lys og gråaktig, eller sjøen kan mørkne ein vinterdag, bli svart som heimebrygga øl, ein morgon etsar sola seg inn i landskapet, får fjorden til å sjå ut som om han er av lettmetall, og ein augustmorgon blir himmelen lat og tilfreds mens sjøen får ei seig ro, ein januardag kan vinden piske og snitte kvite striper i ei tjukk vassflate, no og då blir sjøen irritert, han kastar opp skum og grøn galle. Men det skjer aldri på same vis, den same dagen kjem aldri to gongar.
Vet du hvem du har i hus?
Har du en ukjent leieboer?
Eller er du sikker på at du bor helt alene eller med folk du kjenner? En gammel mann påstår at han aldri har sett kvinnen og gutten i kjelleren før, som blir funnet helt tilfeldig. Han er bare en gammel og forvirret man. Adam Fawley blir satt på saken. Denne gutten vekker en sorg i ham, siden han og hans kone mistet deres sønn for ikke lenge siden, og sorgen sitter i enda. Men hans kone, Alex insisterer på at gutten blir boende hos dem enn så lenge. Under etterforskningen, finner Adam ut en slags ledetråd om en ung jente som forsvant for mange år siden, som er blitt en cold case. Har disse sakene en forbindelse?
I mørket er fortalt som vanlig bokform og blandet med forskjellig bruk av media. Man leser intervjuer, videopptakbeskrivelser, avhør og mye annet. Er ikke helt fan av forskjellig bruk av media, men heldigvis består ikke hele boka av det. Det brytes opp med noen av disse forskjellige brukene av media.
Hunter skriver som regel om mørke saker, og det gjør hun denne gang også. Denne saken kan minne om noen av sakene fra virkeligheten. Jenter som er blitt holdt fanget i flere år før de klarer å rømme, eller som ble funnet. Denne boka er et eksempel på at det kan også skje i et vanlig og rolig nabolag. Spørsmålet er om det er den gamle professoren med alzheimers som står bak, eller om det er en sak med en enda mørkere vending ...
Noen småtørre partier
Noen av partiene kunne bli noe gjentakende og tørt, noe som ofte skjer i krimbøker, men likevel klarte den å holde interessen min oppe hele veien. Hunter skriver mørkt og realistisk uten for mange overdrivelser. Så har sansen for skrivestilen hennes. Det er også lett å se for seg det som skjer mens man leser, i stedet for at man faller ut.
Det er ikke mange etterforskere jeg liker. Mange kan bli oppslukt av familielivet eller blir altfor like. Men det er noe humant med Alex Fawley. Han har sine sterke og svake sider som han prøver å balansere når ting blir kaotisk.
Tidligere har jeg lest Alt dette raseriet av Hunter, som jeg tror er den femte boka i serien, og selv om jeg likte den hakket bedre, kommer jeg til å lese flere bøker i denne serien. Har noen uleste liggende allerede som jeg håper på å få med meg senere i år.
I mørket kunne kanskje bli litt for rolig, men beholdt det mørke og det tragiske som jeg liker i krimbøker. Det var verdt å komme seg gjennom de rolige partiene som kunne oppleves som stillestående.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Jeg har lest «Overtredelser» av Louise Kennedy. Handlingen foregår i Belfast på syttitallet, og det er rikelig med drap og hjemmelagde bomber, alkohol og kjærlighet. Det er også en historie om håp og utholdenhet. Jeg likte den kjempegodt, men så er jeg svak for bøker der kjærlighet er en bihistorie, som en del av livet, i motsetning til selve livet. Etter denne boka har jeg begynt på «De utstøtte» av Elly Griffiths, som er den sjette boka om arkeologen Ruth Galloway. Den er morsom, og man blir litt glad i hovedpersonene, som det er mange av. Nå håper jeg bare å holde stimen oppe resten av ferien, på lesefronten. Det er få aktiviteter som gir mer hvile og avkobling for min del. Håper alle som liker å lese, får tid til å lese i ferien.
Jeg vil anbefale Murakami veldig, men det kommer ann på hva man liker. Han skriver jo litt magisk realisme og litt science fiction så kommer helt ann på om dette er sjanger en liker. Men jeg kan gjerne anbefale deg å starte med Norwegian woods, den er lettlest og veldig fin rett og slett. Hørtes ut som fine leseopplevelser du har hatt.
Håper du får en god opplevelse med krim og ha en god søndag!
Hørtes ut som nok så greit vær. Interresant bøker du skriver her med viktig tema å snakke om. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!
Denne helgen har jeg fått kommet litt i gang med Byen bak muren av Haruki Murakami som har vært omtalt både i medier og flere boksendinger jeg sender på. Jeg er veldig spent på hvordan den boken tar seg videre, så langt ganske bra. Jeg liker Murakami veldig godt og håper på at denne faller like godt i smak som det andre jeg har lest.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg!
Hold rundt meg, kjærlighet.
Kort sagt: Denne boka skjønte jeg ikke. Det er en roman med et "vi" som forteller om hvordan det er å ha forfatteren Nicolai Houm som skrivekursleder. Vi får også lese noen av tekstene deres, og får hint om hvordan de henger sammen med deltakernes liv. Det hele er nokså postmoderne.
Jeg lo flere ganger, og likte mange av formuleringene, som den om at "det var så stille at man kunne høre noen plugge i en HDMI-kabel" (fritt etter hukommelsen). Men boka som helhet festet seg ikke hos meg.
… det var interessant at du påpekte at et av de mest populære programinnslagene i Islands riksradio er femten minutters stillhet når det er pause i sendingen på julaften før messen i Domkirken klokken atten, null, null. Det førte til at Ewa, kona mi, og jeg begynte å snakke om hvor forskjellige to stillheter kan være, og som en direkte følge av det snakket vi om hvor lang en taushet mellom ektefeller kan være uten at man behøver å bekymre seg.
Du kan si ka du ve’, sa kafeverten, - at det regner så møkke, og du kan preike om alt så e’ gale i Bergen, men at det e’ ‘it mirakel a’ en by, kommer du faktisk ikkje forbi.
Hørtes veldig spennende ut. Uff, fyre ovn i sommer, da er kaldt. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!