Bokelskere.no

Det vi har igjen av religionen i dag, er ikke annet enn en drapsmaskin. Daesh flagger med denne forvandlingen av guddommen til en maskin som dreper.

Verden fantes før monoteismen. Den var mangfoldig og rik. Å viske ut myten eller kunsten er det samme som å slukke menneskelighetens flamme.

Livet er ikke en erotisk thriller. Et forhold mellom to individer må bestå av mer enn begjær, hvis ikke havner man i et dragsug av faenskap.
Jeg har selv klikket og krenket i krangler med menn og ikke akkurat oppført meg etter læreboken. Snille menn har tålt det. Og i dag har jeg dårlig samvittighet for at jeg misbrukte makten istedenfor å ta tak i problemene på en real måte.

Rase, religion og kjønn, sammen med fordommer, har hvert eneste år siden jeg debuterte som artist og spaltist, vært som en slags molotovcocktail for mennesker som ikke tåler frittalende kvinner eller menn. Og likestilling er for mange fortsatt svært provoserende.

Verbal vold kan være opptakten til fysisk vold. Og derfor bør man tenke seg om hver gang man tillater seg å slå noen med ord. Man planter kimen til vold når man bevisst ydmyker andre mennesker med ord. Derfor bør det alltid varsles når mennesker blir utsatt for drapstrusler og annen verbal vold. Det er en del av mobbens opphisselse. Før det til slutt smeller.

Arabiske filosofer, særlig dem velsignet med den frie tanke, er vant til å måtte skrive mellom linjene. Bare slik kan de formidle sitt budskap uten å bli uglesett som frafalne eller ateister. Det arabiske samfunnet er programmert til å se alle frie tanker som umoralske - mot religionen og den rette sti.

Den religiøse stats grunnleggende misjon er å drepe den frie tanke og å gå til angrep på tidens ånd og logikk. Målet er å fordumme folket. Det er viktig å blokkere en slik tankegang og forhindre at den dreper folks sjel mens kroppen fremdeles puster og er i live.

Om vi ikke snart tar kontrollen over vår egen historie tilbake fra de religøse fanatikerne, om vi ikke gjenoppbygger vår egen kultur og bevissthet og åpner opp mot nye horisonter i framtiden, vil vi for alltid bli stående med halen mellom beina, fastlåst i en uakseptabel ignoranse i en tid hvor resten av verden nyter livets goder og har håp om en bedre framtid. Lenge har de delt sine verdier med oss i denne sovende delen av verden. Jeg undres når vi skal våkne?

Du vet, russerne, de blir uovervinnelige i kulde. Det er ingen som kan kulde bedre enn dem.

Far drakk. Jeg drakk mindre, men skrev desto mer. Når vi først begynte med noe, klarte vi ikke å holde opp. Kanskje kan det ikke sammenlignes, men det var et fellespunkt der.

Overført til kunstspråket handlet la mirada fuerte om den evnen som malere og særlig fotografer, de som arbeidet innenfor øyeblikkenes historie, måtte perfeksjonere. Synet som bevissthet og viljesakt. Verden via øynene. Å ta inn for å stråle ut.

Hva gikk det an å se i et blikk?
Ingenting, siden øyet er tomt. Likevel fantes det egne uttrykk for alt hva et blikk kunne romme. La mirada fuerte, heter det på spansk, det hadde jeg fra en bok om Picasso, der uttrykket ble diskutert.

En mor kan ikke lenger la seg styre av sin egen mor, hun kan se henne med ømhet, men aldri mer med frykt.

Kjærlighetslengsel?
Hva var det for slags ord som dukket opp, en av vår selvforelskete tids klisjeer, lik noe bløtaktig jeg degger for og nå også projiserte. Er det noen man ikke skal tenke på kjærlighetsbehovet til, så er det sin egen far.

Jeg hadde for liten blenderåpning, jeg så bare det private, og hva er vel det private, annet enn en døgnflue som virrer omkring?

... april 1940.

... 9. og 10.april 1940.

Tysk invasjon 9.april 1940.

9.april 1940.