Bokelskere.no

Jeg er ikke
min nærmeste

Den tanken har erobret meg
med sterkere og sterkere kraft
i det siste

Altså: klarere ser jeg dere
meg selv får jeg ikke øye på

For seks millioner år siden hadde vi felles forfedre med sjimpansene. Så i løpet av seks millioner år har vi fått en sjel, i motsetning til apene. Vil denne forskjell gjenfinnes i genene og kan disse sjelsgenene identifiseres? Så vidt jeg vet har ingen lett etter slike gener, noe som vel tyder på at ingen tror at slike gener finnes. Men det finnes jo kristne biologer, de burde kanskje forske på dette spørsmålet. Men siden heller ikke disse synes å tro på sjelsgener, så finnes det vel heller ingen anatomiske forskjeller mellom mennesker og sjimpanser som forklarer at mennesker har sjel. Da ligger det veldig nær å konkludere at heller ikke mennesket har sjel.

Målsettingen for alle trossamfunn er ikke å frelse flest mulig mennesker, men å få flest mulig tilhengere. Og Gud er bare et hjelpemiddel for å oppnå dette.

Jeg begynte selv å tro at jeg var innenfor rekkevidde av hva jeg kunne mestre. Dette skulle jeg klare. Det ene benet foran det andre. Tjueseks runder gikk med et skrik på en kveldstrening inne på Bislett. Jeg hadde saaaaakte fart. Jeg kunne ikke gå, men jeg kunne løpe.

Grete Waitz skrev at det å føle at en må tisse kunne gå over. Det er bare å løpe på så absorberes fuktigheten i kroppen. Når jeg forsøkte å kjenne etter på de litt lengre treningsøktene, merket jeg at det forbausende nok stemte. Tissepresset gikk over. Det var spennende å utfordre min egen kropp.

Valgmulighetene vi har i den vestlige del av verden gjør livene våre komplisert. Det meste er opp til oss selv. Et liv i for eksempel Sør-Sudan inneholder derimot sterke føringer og begrensninger. Jentebarn blir voldtatt på vei til skolen og barn føder barn. Sult og krig herjer. I andre land er kvinneundertrykking systematisk og har ofte sammenheng med religion. Kvinner blir nektet utdannelse og muligheten til å forsørge seg selv. Det er langt unna vår vestlige ressurssterke verden der valgmulighetene nesten er uendelige.

Vi prøver av og til
å se oss selv
fra utsiden

Ingen
er i stand til det

Ingen
ville heller
maktet det synet

Russiske medier jublet over at Vladimir Putin endelig ryddet opp i Syria. Russland skulle vise verden hvordan en krig skal vinnes og hvordan terrorister kan knuses.

Da vi oppdaget at vi fikk muligheten til å reformere de kinesiske mediene, trodde vi at Partiet ville la oss få bruke hjernene våre, og la oss tenke og snakke fritt. Men det gikk ikke lang tid før bakken var overstrødd med kroppene til mange av mine dristige, radikale venner, som hadde blitt ofre for sin egen politiske uvitenhet og sitt overmot. Noen av dem tabbet seg ut og havnet i fengsel, andre ble plutselig arbeidsløse på mystisk vis, mens atter andre aldri kom seg etter tilbakeslaget og holdt seg unna all politikk etter det.

Du må tro på at det finnes en utvei for de kinesiske mediene. Hvis politikken ikke gir oss en åpning, kan vi følge kulturens eller økonomiens vei. Den lange og urgamle Silkeveien ble aldri blokkert av de mange religionene langs veien og heller ikke av de mange språkene langs ruten.

Jeg måtte lære meg å tåle smerter og leve med dem. Jeg måtte lære meg å tåle sult. Det er en pinefull følelse som sløver alle sanser, gjør deg svimmel og får deg til å miste grepet om virkeligheten.

I de åtte og et halvt årene jeg ble holdt fanget, spilte jeg til en viss grad den rollen overgriperen hadde tiltenkt meg. Men jeg aksepterte den aldri som min livsrolle. Jeg ga aldri avkall på min indre identitet, jeg lot ham aldri knekke viljen min. Hadde det skjedd, ville jeg neppe ha overlevd disse årene.

Jeg har alltid ment at den største feilen Kina begikk innen moderne utdanning var den hysteriske opptattheten av å pugge informasjon, på bekostning av grunnleggende ferdigheter i å overleve og evnen til å nyte kultur. Utdanningssystemet er blitt en isolert rørledning. Et barn bruker tolv år på å krype gjennom det, og når det endelig kommer ut på den andre siden, er alt barnet ser bare svart. Barna har ingen retningssans og ingen kunnskaper om livet basert på sine egne sanser og erfaringer. Det vet ikke hvordan de skal nyttiggjøre seg naturens gaver og har ingen idé om hvordan de skal leve - eller hvordan man kan lage tre måltider om dagen.

I dagens Kina, som fortsatt mangler et uavhengig domstolvesen, kan den politiske makten gå løs på vanlige folk. «Hvis en syndebukk trengs, mangler det aldri et påskudd.»

Altfor mye av den kinesiske kulturen er negativ - alt dreier seg om å holde tritt med naboen og klage på alt mulig. Det er en mørk regnværskultur. I Vesten er det tillit og respekt mellom folk, som alle har den samme muligheten til å tenke selvstendig og følge prinsippene for hvordan de bør behandle hverandre.

De siste tiårene har tusenvis av assyrere funnet nye hjem, mange av dem i Sverige og i Skandinavia. Også i Fredrikstad i Norge holder en gruppe assyrere til. Det er planer om å etablere et eget kirkesamfunn i Norge.
«I Midtøsten vil de tvinge oss til å bli muslimer. Det er ingen assyrere som reiser frivillig, bortsett fra et lite mindretall.»

I dag er Kairo en av verdens mest forurensede byer, full av biler, blokker og bygårder, bygget tilsynelatende uten særlig tanke på reguleringsplaner eller offentlig planlegging.

På den ene siden av frontlinjen stod Den islamske stat, på den andre siden peshmerga, de kurdiske geriljakrigerne som i 90-årene hadde kjempet mot Saddam Hussein, men som nå ikke hadde vært i kamp på mange år.
Layth Zaki og familien stolte på at peshmerga-soldatene kunne holde dem trygge. Men 5.august begynte Den islamske stat igjen å rykke frem, nå inn mot Qaraqosh og andre byer i Nord-Irak. De kurdiske styrkene trakk seg tilbake, uten å gjøre motstand. IS' soldater var blitt herdet av borgerkrigen i Syria og hadde fått tilskudd av fremmedkrigere med mange års erfaring fra jihad i Tsjetsjenia, Bosnia og Afghanistan. De hadde rekrutter hvis høyeste ønske var jannah, paradis. Den enkleste måten å komme dit på var gjennom å dø i hellig krig, for Allahs sak. Og ryktet deres gikk foran dem. IS-krigerne var kjent for å være brutale og hensynsløse.

Satire og politisk frihet er noe i retning av uatskillelige i Vesten. Humoren avvæpner makten, og den rammer det profane blikket på tingene inn. Fornuften trenger humor som ramme. Verden tåler nemlig ingen fornuftig betraktning. Kritisk betraktet faller den alltid gjennom, målt med fornuftige mål. Livet er prisgitt tilfeldigheter og ender nødvendigvis i sykdom og død. Selv de mest effektive og ganske likestilte samfunn som de skandinaviske viser seg for en nærmere betraktning å være gjennomsyret av rot, slark og urettferdighet. Ta en nesten hvilken som helst norsk lokaliseringsdebatt som eksempel. Og prosessene bak tåler knapt dagens lys. Den som vet hvordan pølser og politikk blir til, er skeptisk til begge deler, skriver Bismarck. Fornuften skuffes alltid. Bare humor gjør en profan og rasjonell betraktning av verden mulig.