Bokelskere.no

"I helped outside, and Bekah helped inside, but not anymore. He quit needing us." Hurt colored Parker's tone, and Tim lowered his head. Parker went on. "But he's still our friend. You don't quit being friends because you don't see each other. If you can't see people with your eyes, you can still hold them with your heart."

"Jeg - jeg kan ikke fordra slike uttalelser som - som skjærer alle over en kam," sa Cassandra og gestikulerte med hånden. "Alle i øst eller vest, alle engelske eller spanske, alle doktorer eller bønder. Vi er alle enkeltmennesker. Vi kan foreta våre egne valg - selv om vi ikke er i stand til å forme våre omgivelser. Dersom jeg er en snobb - er det fordi jeg har valgt å være slik - ikke fordi jeg er født og oppvokst på østkanten."

"Jeg husker en morgen da jeg gikk ut for å fore kyllingene, og en kattemor løp over tunet med en liten, død fugl. Jeg fanget den og tok den fra henne. Jeg gråt - og jeg tok den med til mamma. Hun bare klemte meg en lang stund og lot meg gråte, og så sa hun: "Sønn, du må ikke prøve å bekjempe døden. Døden er også en del av livet. Noe dør slik at noe annet kan leve. Gud er en vis Gud. Han har en mening med alt - selv døden. Og for oss - Hans helt spesielle skapninger - er døden bare porten til et evig liv. Når tiden kommer da jeg skal komme dit Han er, blir det - skjønt vi ofte ønsker å utsette det - en herlig dag. Husk det!"

Finnes det virkelig ting som er små og ubetydelige her i livet? Eller... kan det være at små ting faktisk kan være mer betydningsfulle enn store ting?

Thomas så forbauset på henne. "Liker du ikke vinteren?" Hun trakk på skuldrene. "Det er ikke det at jeg misliker den. Det er bare det at den er så kald og streng, og det er mer tungvint å - gjøre alt man har å gjøre. Og man må være inne og - " Hun stanset. "Når jeg tenker på det," sa hun med en liten latter, "så har jeg egentlig ikke noe imot den i det hele tatt. Jeg liker varmen fra ildstedet og lyden av kjelen som står bakerst på komfyren." "Og den svake lukten av vedfyring i den friske luften," la Thomas til. "Jeg liker å krølle meg sammen ved peisen med en bok og et varmt sjal om skuldrene," fortsatte Berta. "Og synet av store, lette snøflak som daler stille ned og dekker alt det triste og brune." "Lydene som virker som de bærer milevis av gårde - barn som roper - dombjeller som ringer - togfløyten når toget kommer rundt svingen borte ved fjellet," la Berta til. "Og lyden av snø under føttene når du går." sa Thomas. De lo sammen. Vinteren var visst ikke så verst allikevel.

Fiskere sier ikke stort. Når en er på fisketur vil en gjerne bruke tiden til å tenke. Det er bare en unnskyldning at prat kan skremme fisken. Det fiskeren egentlig mener er, "Ikke bryt inn i tankene mine. Jeg kommuniserer med meg selv og naturen når jeg er her."

"The only awkward thing that can happen between people who care about each other is missing out on the chance to sit down and talk things out."

"The letters from your Daddy. Keep them with your picture of him, so that one day you can read for yourself how much he loved you." "How much he still loves me." Savannah held the photo tighter to herself. "People can love all the way from heaven."

White lace curtains were streched to cover two of the three rows of line, wooden clothespins holding them in place every few feet. "Hi, Aunt Susan." Whitney was the first to see her, and she came bounding over. "What do you think of our new dryer? It's the last technological advance, guaranteed to dry clothes - and curtains - in the lognest possible amount of time, while guaranteeing wrinkles on each and every item or your money back."