Bokelskere.no

Slik er det lett å se hva man har invitert inn i hjertet sitt, for hva er det man er opptatt av?

Men framfor alt dette, fremfor alt man ønsker å beholde som det er, ber Jesus oss om å bevare hjertet, fordi hele livet er avhengig av det, og fordi hjertet er det mest verdifulle vi har.

Jeg tror at Jesus virkelig ønsket å understreke hvor viktig det er å ta vare på hjertet sitt. Det vi synest er verdifullt, bevarer vi.

Slik gikk det til at jeg en kald høstdag befant meg på flyplassen i København.

Jeg hadde planlagt å være der noen få dager, men ble til slutt værende i to måneder. Etter såpass lang tid konkluderte jeg med at jeg ikke ønsket å bosette meg i Europa. Sammenlignet med israelsk kultur var menneskene der så kalde som døde fisker og jeg hadde ingen tro på at jeg kunne lære meg språket.

På den tida, da det ennå ikke fantest ståldører og innviklede låser, var både dører og hjerter vidåpne. Folk kunne komme på besøk hele døgnet og vi var som en eneste stor familie på godt og vondt. Ingen eide mer enn naboen. Det var tida for det fattige brorskap uten sjalusi og krangel. Det var først når "fremskrittene" nådde oss at vi lærte disse menneskelige avartene.

Umiddelbart tok en verdslig atmosfære over synagogen. Brått ble det slutt på sabbatens hellighet som om den hadde blitt kuttet av med et sverd. Alle var på vei hjem, etter de stengte Gud inn i sitt skap...så og si...idet de forlot ham dekket av purpurfarget fløyel som var brodert med gyldne løver og dekorert med granatepler i sølv

Hatikwoh er et heldig navn for bladet, fordi hele den jødiske nasjon ikke har annet tilbake enn håpet. Nasjonene kan frata os liv og eiendom, men håpet er vanskelig å utrydde så lenge der finnes en israelitt på jorden.

Han legger stadig vekt på at folk som kjøper av ham, vil støtte byens industri, og at penger fra hele prosessen dermed vil komme Haugesund til gode, ikke minst i form av skatteinntekter av lønningene.

Man får mene om jødene hva man vil, men man får betrakte dem som medmennesker. Om det finnes dem som ennu er irritert over at israelittene kaldte seg Guds utvalgte folk så bør vi ikke prøve å gjøre dem til djevelens. Det er å nedverdige vår egen kultur.

Siden Rabinowitz ikke har noen direkte etterkommere, er det opp til oss andre å ta ansvaret for at ettertiden blir kjent med historien om hans liv.

En av de viktigste erkjennelsene etter Holocaust er at vi må se på menneskene bak de gigantiske drapstallene som noe mer enn ofre for nazismen. De rundt seks millioner jødene som ble drept under Hitlers regjeringstid i Tyskland, var seks millioner ulike mennesker med seks millioner forskjellige historier, som alle har sine helt unike betydninger.

Hvorledes kan vel vi med god samvittighet spise os mætte, når jammeren av de stakkers sultende barn klinger os i ørene? Tænk om dette rammet nogen av vore egne og hvor uhyggelig det ville virke på os.

La oss arbeide for at bringe mere lys, mer forståelse, mer nestekjærlighet blant alle folkeslag, la oss virkeliggjøre Henrik Wergelands tanker, la oss frigjøre menneskene for Kains maske

Tænk på regnskapets dag, tenk på de tusinder hjemløse som jages fra det ene land til det andet. Tænk på det fredløse folk som i snart 2000 år har flakket over jordkloden, og som har gjennomgaat de savn og lidelser som en fri borger i et frit land ikke er i stand til å forstaa.

Men vi har en annen type kraft, talent og mot. Å kalle vårt talent for det åndelige eller sjelelige liv for en svakhet eller noe som skriver seg fra frykt, er det samme som å si at fiskene svømmer fordi de er for svake til å gå, eller de har en ynkelig behov for å være i vannet, at de rett og slett er redde for å fly.

Så la din sensitivitet bli en velsignelse for deg selv og andre.

Men det er ingen grunn til å slynge ut fornærmelser så lenge vi vet hva vi selv er verdt.