Bokelskere.no

If you were from California and the year was 2013, and you were discussing the consensus amongst public intellectuals who supported the War in Iraq, you might say, “It was, like, so ironic, because, you know, like, all of America’s, like, public intellectuals supported a total, you know, disaster of a war and, like, thought, that there could be, like, you know, democracy in Iraq.”

Lady Gaga went to the Museum of Modern Art and visited Marina Abramović's The Artist is Present. Lady Gaga did not stare into Marina Abramović's face and Marina Abramović did not stare into Lady Gaga's face.

Lady Gaga just walked around. She was shitting gold and pissing honey and she wanted to be part of the Art World.

Baby had joined the ranks of Cory Doctorow, who wrote fantasies about rebellion aimed at a teenaged audience.

Despite being aimed at a teenaged audience, Cory Doctorow’s books were read by adults. Typically, these adults were UNIX systems administrators, network engineers, and Ruby developers who’d been rendered functionally illiterate by their collegiate computer science programs.

«Syk tilværelse i Syria da sjø. De e jo helt sundskutt å ihjelbomba hæle landet. Helt sykt. Heldigvis e de mye bra brødre hen da :) Kosa mæ te tider sjø...» skrev han til venninnen sin hjemme i Norge.

Tre trønderske konvertitter hadde forlatt Levanger for å gjøre jihad i Syria.

Sette seg på fanget til tante Marie [Simonsen], du skittenbrune ekkokammergutt!

By the time the Islamic State arrived, jihadis could dance the takfir three-step backwards and in heels.

A graduate student at Harvard struggled for the right theological term to describe Ibn Taymiyyah's [1263-1328] place in Islamic thought. "Brilliant guy," he concluded. "But kind of a dick."

Å forsone seg med sin skjebne, heter det, og det er nettopp å forstå at livet blir som det blir, at ingenting lar seg gjøre om, at ingen andre spor kan følges enn det ene, som opphører når man dør og likesom trekker opp stigen etter seg. Det ligger trøst i den tanken, synes jeg. Vi gjør så godt vi kan. Selv de som ikke gjør så godt de kan, kan ikke annet.

Etter noen dagers intens dialog mottok han passordet som skulle åpne filen. Allerede da han fikk det, forsto den gamle islamisten at han hadde blitt lurt. Passordet var: «Maqdisi er en hallik, sålen på tyrannens sko, sønn av en engelsk hore.»

En etter en var de andre militsene blitt nedkjempet. Det svarte flagget ble heist overalt i byen. Niqab ble påbudt. Jeans ble forbudt. For å røyke kunne du miste fingrene du holdt sigaretten mellom. På menn ble langt hår forbudt, mens langt skjegg ble påbudt.
ISIS kunne arrestere hvem de ville.
Når de ville.
Hvor som helst.
Anklagene satt løst.

«Er det ikke varmt under den der?» spurte en jente i klassen idet hun gikk ut skoleporten sammen med Leila, som alltid slengte på seg niqaben når hun forlot skolens område.
«Det er varmere i helvete,» repliserte Leila.

I once sat next to a lovely woman who pointed to Jess and asked, "Is that your daughter?" I said, "Yes." She then pointed to the stage, where an on-the-cusp-of-fame Lady Gaga, dressed in a white tutu, was singing her first hit and said, "That's mine."

Wardrobe? The Born in the USA tour was notable for the sartorial horror sweeping the E Street nation. The band has never looked and dressed so bad. I'd grown weary of being a wardrobe Nazi, coordinating the men into what was supposed to look like an effortless, unified front. In '84, I abandoned everyone to their worst instincts and they came through glowingly. The eighties ruled! C's Gap Band box cut, Nils's bandana and satin jockey jacket, Max's perm, Roy's Cosby sweaters, and my soon-to-be iconic bandana and pumped muscles. Looking back on these photos now, I look simply ... gay.

The ghosts of Nebraska were drawn from my many sojourns into the small-town streets I'd grown up on. My family, Dylan, Woody, Hank, the American gothic short-stories of Flannery O'Connor, the noir novels of James M. Cain, the quiet violence of the films of Terrence Malick and the decayed fable of director Charles Laughton's The Night of the Hunter all guided my imagination.

I den andre enden av skalaen for den kyniske befinner den naive seg, for der den kyniske analyserer alt og ikke tror på noe, analyserer den naive ingenting og tror på alt.

Min mor, din farmor, sier at jeg var akkurat likedan da jeg var på hans alder. Bare pratet og pratet, om alt mellom himmel og jord. Det fikk en brå slutt da jeg kom i puberteten og løp inn i veggen av skam.

I fjor tok jeg en stor personlighetstest for Harald Eia, som gikk igjennom den på scenen med publikum i salen, og for meg var det ingen store overraskelser, jeg var radikalt over gjennomsnittet nedstemt, mer enn normalt innadvendt, og mens fantasien min var gjennomsnittlig, var følelsene høyt over. Med andre ord: jeg er dårlig til å dikte, god til å føle.

They were hungry, and they were fierce. And they had hoped to find a home, and they found only hatred. Okies - the owners hated them because the owners knew they were soft and the Okies strong, that they were fed and the Okies hungry; and perhaps the owners had heard from their grandfathers how easy it is to steal land from a soft man if you are fierce and hungry and armed. The owners hated them. And in the towns the storekeepers hated them because they had no money to spend. There is no shorter path to a storekeeper's contempt, and all his admirations are exactly opposite. The town men, little bankers, hated Okies because there was nothing to gain from them. They had nothing. And the labouring people hated Okies because a hungry man must work, and if he must work, if he has to work, the wage automatically gives him less for his work; and then no one can get more.

Det var Valborgsmesseaften, kvelden hvor våren blir sunget inn i Sverige. Det var en skikk jeg ikke hadde kjent til før jeg flyttet hit til landet tolv år tidligere, og som forundret meg like mye hvert år. At nettopp svenskene, som ser på seg selv som de mest moderne menneskene i verden, og som ikke vil ha noe med fortiden å gjøre, og heller ikke det arkaiske, for hvem alt som står fast og er ubevegelig, er reaksjonært, til og med kroppen, som for dem ikke er en biologisk håndfasthet som tilhører naturen, men en kulturell konstruksjon, et slags artefakt som de utarbeider retningslinjer for på universitetene - at nettopp svenskene samlet seg en gang i året rundt enorme bål, det mest arkaiske av alt, og sang gamle sanger til vårens pris, hvor nettopp poenget var at også det nye alltid også er gammelt, var vanskelig å begripe.

It seemed so seductive and appealing to spend a few hours a week telling my stories to a professional writer and let them craft something wonderful for which I could take most of the credit. Then my literary agent said, "You're descended from Herman Melville. You need to at least try to write the book on your own."