Bokelskere.no

Kanskje var det opplysningen bakpå boka om at handlinga utspilte seg i de norske fjorder som gjorde meg nysgjerrig, og når framsida i tillegg lokket med ”en gnistrende setting” gikk jeg til lesingen med en viss forventning, men denne ble til en viss grad gjort til skamme.

ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Boka handler om den engelske journaliste Lo Blacklock. Hun jobber i et reiselivsmagasin, og nå har hun (fordi sjefen hennes er forhindret) fått anledning til å delta på en luksuscruise som skal gå til de norske fjorder. Den som spanderer det hele er milliardæren Richard Bullmer og hans norske kone Anne. Sistnevnte er svært redusert på grunn av kreftsykdom og deltar i mindre grad i livet om bord. De andre passasjerene på turen er enten pressefolk eller andre rikinger. Like før reisen har Lo hatt et innbrudd i leiligheten sin. Opplevelsen da hun sto ansikt til ansikt med den maskerte inntrengeren har brakt henne ut av likevekt. Også de siste timene sammen med kjæresten Judah forløp heller ikke så glatt som de burde.
Første natt på båten våkner Lo av noe hun tolker som et kvinneskrik fra nabolugaren. Det etterfølges av et plask ute fra sjøen. Lo går ut på balkongen og synes hun ser ute i bølgene. På balkongveggen mot nabolugaren oppdager hun også store flekker av blod. Lo varsler skipets sikkerhetsansvarlige, Nilsson. Han bedyrer at nabolugaren har stått tom, noe Lo bestrider da hun kvelden i forveien snakket med jenta som bodde der. Hun lånte til og med en mascara av henne. Da Lo skal vise Nilsson blodflekkene på balkongveggen, er de borte. Også lugaren er helt ryddet, ikke tegn til at noen har bodd her. Lo beskriver for Nilsson jenta hun møtte. Denne beskrivelsen stemmer ikke med noen av gjestene, og heller ikke med personalet som hun blir presentert for etter hvert. En av de andre gjestene om bord er fotografen Ben Howard som Lo tidøligere har hatt et forhold til. Han kan fortelle at Nilsson går på nervetabletter og kanskje ikke alltid er helt etterrettelig. Lo føler snart at hun ikke blir tatt helt alvorlig. Selv er hun overbevist om at det er en morder om bord og at vedkommende nå også opplever henne som en trussel. Men hvem av de andre passasjerene er det? Hvem kan hun overhodet stole på?
Reisen går så langt nordover som til Trondheim. Der snur båten og vender tilbake mot Bergen igjen. Det har ikke vært internettilkopling om bord, og Lo har heller ikke hatt dekning på mobilen. Derfor har hun bestemt seg for å avbryte turen i Trondheim, og der melde fra til politiet. Men før hun kommer så langt, blir hun tatt til fange og låst inne på et rom. Det har en tid før hun får se hvem som har kidnappet henne. Det viser seg å være jenta fra lugar 10 som hun altså trodde var kastet over bord. Hun oppdager også noe annet. Carrie som jenta heter, har en kroppsfasong til forveksling lik Anne Bullmer sin. I det siste har hun maskert seg som den kreftsyke kvinnen. Carrie er elskerinnen til Richard Bullmer. Han har tatt livet av kona si, noe som for all del må skjules siden den store formuen hans egentlig kommer fra hennes familie.
For øyeblikket har Richard forlatt båten. Carrie går med på å slippe Lo fri nå mens båten ligger ved land. Når Richard kommer tilbake, vil han tro at Lo har overmannet Carrie. Men før Lo kommer seg vekk, hører hun at Richard er tilbake. Hennes eneste mulighet blir å kaste seg ut i vannet og svømme til kaia. Men faren er likevel ikke over. Hun kommer seg fram til det lokale hotellet. Direktøren er en venn av Richard og fester ikke tillit til Lo som nå opplever at også politiet er på jakt etter henne. Etter noen strabasiøse døgn på flukt blir hun til slutt funnet av en bonde, som riktignok ikke kan forstå engelsk, som hjelper henne videre. Vel hjemme i England får hun høre om likfunn i sjøen. Alle har trodd at det var henne det gjaldt. Også en druknet mann er blitt funnet. Dette viser seg å være Richard Bullmer.
Boka er svært lettlest. Handlingen er enkel, til tider heller banal. Særlig i begynnelsen er det mye prat om trivialiteter som klær og sminke. Det som holder spenningen oppe, er innslag på slutten av hver av de åtte delene som boka består av. Her får vi utklipp fra pressen og andre sosiale medier som peker mot en langt mer truende utgang enn det Lo selv oppfatter.

Boka handler om en familie som fra starten av var en ganske vanlig familie med far, mor og to barn – gutten Edward og hans sju år yngre søster, Cara. Faren, Luke Warren er en overbevist naturverner og en enestående ulveekspert. Interessen for disse dyrene driver ham så langt at han drar til Canada og lever der blant ulvene, som en i flokken. Da han senere vender tilbake, grunnlegger han en ulvepark der han først og fremst er opptatt med å selv være en ulv, spise sammen med dem, gå på alle fire, rulle rundt i sølen osv.

Så blir denne utsatt for noe så banalt som en bilulykke. På sykehuset erklæres han for hjernedød og holdes i live utelukkende gjennom apparater. Men før dette har mye annet skjedd med familien Sønnen Edward dro plutselig hjemmefra og brøt all forbindelse med familien. Allerede i 19-års alderen slo han seg ned i Thailand der han livnærte seg som engelsklærer. Moren, Georgie tok seg særlig nær av dette, og det endte med at ekteskapet sprakk. Georgie giftet seg på nytt med Joe, en fredelig advokat, og med ham har hun fått to nye barn, et tvillingpar. Cara, som ikke helt har funnet seg til rette sammen med moren, stefaren og halvsøsknene, har flyttet hjem til faren som hun beundrer høyt. Da ulykken med Luke skjer, er også Cara med i bilen. Faren har hentet henne hjem fra en fest og kjører inn i et tre da han skal styre unna tre i kjørebanen. Også Cara blir skadd i ulykken. Hun blir liggende på sykehus med store smerter i skulderen.

Det blir sendt bud etter Edward som kommer hjem helt fra Thailand. Seks år er gått siden sist han så faren sin. Hva som den gang skjedde mellom far og sønn som fikk ham til å dra så brått, vet foreløpig ingen. Legene henvender seg til familien og informerer om Lukes håpløse tilstand. Alt tilsier at han aldri vil komme til bevissthet mer. Det er opp til hans to barn å avgjøre hva som nå skal skje. I begynnelsen er Cara så omtåket av smerter at hun knapt kan engasjere seg i det som foregår rundt henne. Hjemme kommer Edward over noe faren skrev før han dro til Canada. Her gir han sønnen myndighet til å hjelpe ham ut av livet dersom han skulle komme hardt til skade. Luke hadde et donatorsymbol påført i førerkortet sitt. Etter samtale med folk fra en donatororganisasjon innser Edward at her må han handle raskt dersom farens organer skal kunne komme til nytte videre. Han forsøker å ta opp saken med søsteren, men smertene hennes gjør at hun ikke er i stand til å forstå.

Leger er samlet ved farens sykeseng, klare til å kople ham fra apparatene da Cara plutselig kommer farende inn i rommet og skriker at de må stoppe det hele. Da bøyer Edward seg ned og drar selv ut kontakten. Noen korte øyeblikk går før andre i personalet forstår at ikke alt er som det skal. og kopler ham på igjen. Cara argumenterer sterkt for at faren kan komme seg, det har skjedd andre før, og hun trekker fram tilfeller der håpløse tilstander har snudd om.

Uenigheten mellom bror og søster er så sterk at saken havner i retten Fordi Cara ennå ikke er 18 år, men mangler noen måneder på å være myndig, stiller hun i utgangspunktet svakere enn broren. Saken løser seg imidlertid til slutt da Cara endelig får fortalt sannheten om hva som egentlig hendte i forkant av og under den fatale bilulykken. Faren som kom for å hendte henne på festen, var vitne til fulle, ravende ungdommer. Også Cara hadde drukket, noe hun hadde lovet faren å ikke gjøre. En hissig trette mellom far og datter utspant seg i bilen. Det siste Cara rakk å si til faren bar ordene: ”Jeg hater deg”. Ikke nok med det, da hun forsøkte å trekke farens skadde kropp ut av bilvraket, skjedde det at hun mistet taket slik at hodet hans deiset ned i bakken. Kanskje var det da han ble påført den uhelbredelige hodeskaden. Etter at Cara har lettet hjertet sitt for denne tunge byrden, blir hun også i stand til å godta den løsningen som alle andre har innsett som det eneste fornuftige.

Da boka åpner, er det uopprettelige, den fatale bilulykken, allerede et faktum. Etter det er det egentlig lite som skjer på det ytre plan. En skulle derfor tror at handlingen ble svært langtekkelig. Når den likevel ikke oppleves slik, er det fordi boka har mange fortellere. Det skiftes fra kapittel til kapittel, noe som også typografisk er markert ved ulike skrifttyper. Vi får hele tiden forskjellige syn på det som skjer. At også to spørsmål lenge forblir uoppklarte, bidrar til å holde på leserens nysgjerrighet: Hva var det som gjorde at Edward så brått vendte faren ryggen og dro sin vei? Og ikke minst, hva var det som egentlig foregikk under den fatale bilturen?

Ser at det er bare 5 personer som følger boka.

Fant boka igjen på antikvariat.net og den heter "Den magiske reisen i mytenes verden" og er skrevet av Ylva Vormedal. Noen som har lest denne boka? Hvordan er den?

Husker også at den blir sammenlignet med Sofies verden.

For noen dager kom jeg over en bok som handler om antikkens myter. Tror jeg så den på antikvariat.net, men det kan også ha vært her inne. Husker ikke hvilket ord jeg søkte på. Noen som kjenner til denne boka?

På forhånd takk!