Bokelskere.no

Man flytter sko til en annet klesskap eller kaster. Det samme med klær som henger der. Også plasserer man bøker i klesskapet.

Jeg leste denne på norsk for veldig mange år siden, men husker ikke så mye annet enn at den var verdt å lese om igjen. I går lastet jeg den ned på engelsk.

Det er altfor mange år siden en "historie" og en forfatter har frembrakt et så stort smil hos meg. Og det er altfor lenge siden jeg har valgt en favoritt her inne. Stor takk til Roald Dahl, igjen.

Boka starter på en ganske hårreisende måte. Den får leseren til å grøsse. Så rulles bakgrunnen opp. Vi får vite at dette grufulle er kulminering av en lang rekke hendelser. Det er ikke hovedpersonen selv som er den ansvarlige. Bak står en ukjent, djevelsk mann som har planlagt alt sammen. Den kvinnelige hovedpersonen ser en utvei ut av det hele og iverksetter den, men blir på mest utenkelig vis innhentet igjen. Slik snur handlingen flere ganger og overrasker leseren.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Sophie Duguet er en ung kvinne. Hun er både smart og vakker og er gift med Vicent- I det siste har Sophie vært svært glemsom. Hun tar feil av ting, gkemmer ting og mister ting. Dette rammer ikke bare henne selv, men går også utover andre, ektemannen, svigermoren, venninner osv. Mannen om forfølger Sophie heter Frantz. Han sikrer seg nøklene hennes, og får dermed tilgang til leiligheten der Sophie og Vincent bor. Dermed kan han komme og flytte på ting etter forgodtbefinnende. Men Frantz går enda lengre. Han leier leiligheten vis à vis og får med det fullgod utsikt til alt som foregår inne hos Sophie og Voncent. Og med avlyttingsutstyr er kontrollen fullgod. Likevel Frantz sin djevelskap stopper ikke med det. Menneskene som står Sophie nær, må også bort. Han fornærmer venninner i Sophies navn, steller i stand alvorlige tabber som gjør at hun blir oppsagt på jobben, og enda verre, han sørger for at først svigermoren og så ektemannen mister livet.
Nå står Sophie nærmest på bar bakke, men likevel er hun ikke slått ut. Hun skaffer seg en ny jobb som barnepike for en liten gutt, Léo 6 år. Foreldrene er utpregete karrieremennesker som drar av gårde tidlig om morgen og kommer gjerne seint hjem. En kveld det blir ekstra seint får Sophie tilbud om å overnatte i huset. Da hun neste morgen kommer for å vekke Léo, finner hun ham død i senga. Han er kvalt med en skolisse fra Sophies sko. Sophie gripes av panikk og ser ingen annen løsning enn å stikke av. Hun oppsøker en bank og tar ut de pengene hun har. I tiden som følger må hun nøye seg mrd svart arbeid på plasser der man ikke er så nøye hvem hun er. Det tar ikke lang tid før Sophie er etterlyst i alle kanaler. Hun skifter navn, klarer å skaffe seg en ny fødselsattest, men den har begrenset varighet. Den eneste muligheten som finnes er å gifte seg for da å få mannens etternavn. Hun oppsøker et dating-byrå og blir etter hvert presentert for menn hun seg synes er håpløse. Likevel velger hun omsider en av dem, en sersjant ved navn Frantz.
Nå følger en roligere tid for Sophie. Likevel ser det nå ut som om hun er i ferd med å miste den psykiske likevekten. Ektemannen steller tilsynelatende omsorgsfullt med henne. I virkeligheten sørger han for at hun får i seg medisiner som slår henne ut mentalt. Det lykkes Sophie å komme seg unna. Hun søker tilflukt i foreldrehjemmet der faren nå bor. Sophies mor, Catherine Auverney, som er død, var i sin tid lege ved en psykiatrisk klinikk der Sara Berg, mor til Frantz, var innlagt. Her er vi ved sakens kjerne. Frantz har hatt en sterk morsbinding. Da Sara ender livet sitt ved å kaste seg ut av et vindu på klinikken – ikledd sin brudekjole- er det behandlende lege, altså Catherine Auverney, som sønnen tillegger all skyld, og er det ikke lenger mulig å hevne seg på legen, må det bli datteren, altså Sophie, som må lide.
Brått blir forholdet mellom Frantz og Sophie snudd helt på hodet. Frantz får tak i noe som utgir seg for å være en ”klinisk rapport om Sara Berg”. Av den går det fram at moren nærte et dypt hat til sin sønn. Det var framfor alt hans fødsel som utløste dype traumer hos henne. Denne viten skaper stor mismot hos Frantz-. Han synker ned i en tung depresjon. Han har ikke lenger krefter til å bry seg med hva Sophie foretar seg. Hun på sin side finner dagboka til Frantz. Her har han i detalj skrevet ned alle ugjerningene han har rettet mot Sophie. Nå blir det hennes hat som blusser opp. Hun sløver mannen ned med sovepiller og sterke medikamenter. Så ifører hun ham morens brudekjole og forlater leiligheten for godt. Utenfor ser hun mannen sin stå i et åpent vindu. Han roper etter henne og så svever han gjennom luften og lander med et plask ved føttene hennes. En samtaler Sophie har med sin far avslører tilblivelsen av den ”kliniske rapporten om Sara Berg”.
Dette er en bok med store overraskelser. Likevel går den ikke helt hjem hos meg. Her er det for mye overdrivelser. Det blir for mange pinsler som Frantz påfører Sophie. Dette overgår enhver sannsynlighet.

Ja, men også bruktbokhandler. Jeg kjøper som deg flere bøker der enn i bokhandler.

Er det virkelig ingen som kan svare på det? De siste trådene jeg har laget har det godt en stund før det har kommet svar og få har svart. Er det et tegn på at bøker begynner å bli utdebattert her inne?

Jeg har lest storparten av forfatterskapet til Håkan Nesser og har oppdaget at jeg har et ganske ambivalent forhold tl bøkene hans. Noen digger jeg svært, mens andre ikke helt faller i smak. Dette siste gjelder bøker som har et snev av overnaturlighet ved seg. Her hører også denne boka hjemme. Disse øynene tik Eugen Kallmann som ser rett inn i sjelen på folk ,,,,,,,,
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Utgangspunktet for handlingen er realistisk og velkjent nok Det foregår i K – en mindre by i Nord-Sverige med en ungdomsskole. Hit kommer Leon berger fra Stockholm. Han skal overta jobben etter Eugen Kallmann som er funnet død ved foten av en trapp i noe som kalles Tyskerhuset. Spørsmålet er om det var en ulykke eller et drap. Det lokale politiet har ikke klart å finne svar på spørsmålet. Kallmann var en populær lærer. Elevstyret ønsker at skolen skal sette opp en marmorbyste av ham i skolegården.

Etterfølgeren hans, Leon, har forlatt hovedstaden etter at hans kone og hans datter omkom i en båtulykke utenfor Afrika. Leon føler at han trenger å komme bort. Årsaken til at han velger akkurat K, er først og fremst at her bor hans studievenninne Ludmilla. Hun er rådgiver ved samme skole. Elever kommer og går på kontoret til Ludmilla. En dag kommer Andrea, en jente som rådgiveren hittil har hatt lite kontakt med. Andrea kan fortelle at en gutt på skolen, Charlie, har intervjuet henne i en sak som skulle ha med Eugen Kallmann å gjøre, men spørsmålene han stilte gjaldt bare Andreas egen familie. Andrea synes at dette er merkelig. Det synes Ludmilla også, ikke minst fordi det var Charlie som om natten fant Kallmann død i Tyskerhuset.

Andrea har også andre ting å grunne på. Hun er sterkt knyttet til moren sin som hun har mye felles med, mens faren og småbrødrene hennes er helt annerledes. En dag tar hun mot til seg og nevner dette for moren. Det moren, Ulrika, forteller oppskaker Andrea sterkt. Da Ulika var 20 år, trosset hun foreldrene sine og dro til England for å jobbe. Hun møtte musikeren Flynn. De ble kjærester. Da hun vendte tilbake til Sverige, var hun gravid. Flynn kom på besøk, men så forsvant han helt.

Leon har overtatt Kallmanns pult på skolen. I en skuff finner han sin forgjengers etterlatte skrifter. Han drister seg til å lese de og blir meget forundret. Her står det blant annet at Kallmann som ung gutt skulle ha drept sin egen mor fordi hun hadde en elsker. Kan dette virkelig stemme? Leon viser notatbøkene til to av sin kolleger, til Ludmilla og til musikklærer Igor. Alle er like forundret, og blir enige om å utforske dette nærmere.

I boka forekommer også navnet Ben Yan Keller. Denne mannen skal være Kallmanns arving. Men finnes han? Det antydes også at personen V er en drapsmann, Kallmann kunne se det i øynene hans. De tre skolefolkene kommer ikke lenger i sin etterforskning. En kinnelig politiinspektør kommer så inn i bildet. Lindblad er en gløgg dame, men selv hun må melde pass her.

Først tjue år senere kommer forklaringen. Charlie, som tidlig forot K, er på kort besøk i byen. Han har en samtale med Andrea, Leon og Ludmilla (Igor har i mellomtiden dødd). Charlie var en del sammen med Kallmann før han døde og kan fortelle at Boris Yann Keller var elskeren til Kallmanns mor. Kallmann selv het noe helt annet i ungdommen. Han ble forvist av sin far etter drapet på moren og vokste opp i Sveits.. Da han så vendte tilbake til K, ble han av familien tvunget til å forandre navn. Hvorfor ville han gjøre morens fordums elsker til sin arving, kan noen spørre seg. Det kan være en form for forsoning, mente Charlie. Også et annet spørsmål blir nå oppklart. Personen V som Kallmann hadde omtalt som drapsmann, kan ikke være annen enn Erik Larsson, Andreas morfar og Ulrikkas egen far. Dette visste Kallmann fordi han hadde sett det i øynene hans.

Jeg synes innholdet i denne boka er ganske sprikende. Vi hører om flere drap, men sammenhengen mellom dem er mer uklar. Rasisme er også et tema som tas opp. Anonyme brev med rasistisk innhold florerer på skolen. Noen elever, skinheads, blir mistenkt. En av disse elevene blir så funnet drept, hengt opp i et tre, Politiet klarer ikke å finne den skyldige. Det er vel dette som er fellesnevneren her, drap som ikke blir oppklart mens de etterforskes. Først 20 år
seinere med Charlie besøk i byen kommer sannheten fram.

Faktisk kjøper jeg sjelden bare en bok.

Det hender jeg kjøper bare en bok, men ofte kjøper jeg flere bøker på en gang. Hva med dere?

På forhånd takk!

Mener om man kunnskap som ikke er på norsk fra andre språk. Leser virkelig alle her inne bare norsk?

Holder det å lese norske og oversatt til norske bøker om et emne? Eller får man utbytte av å lese engelsk og oversatte til for eksempel svensk? Noen som har noe erfaring med det?

På forhånd takk!

Den/de som har klaget på innlegg kan også si det.

Kan du være mer konkret.