Bokelskere.no

Han skrev femti bøker?

(Jeg har kommet til del 2, kap.VI)

Du nevner Ingers frigjøring. Her stusser jeg. Frigjøring var vel ikke noe positivt for Hamsun. Det forfatteren setter pris på ved Inger, er at hun setter alle kluter til for å hjelpe Isak med slitet på gården. Da Inger kommer hjem etter tukthusoppholdet i byen, er hun blitt noe forandret. Hun har lagt seg til noen byvaner (akkurat som Eleseus). Men da Isak én gang snakker hardt til henne, blir hun som den «gamle Inger» igjen. I del 2 får vi høre mer om en annen side ved Inger. Hun som gjennom hele ungdomstiden sin har måttet unnvære all form for oppmerksomhet fra det annet kjønn, kvikner til (mister hodet?) da et kommer unge , livsglade menn til bygda. Nå har jeg ikke kommet så langt i lesinga at jeg vet hvordan det går med henne og Gustaf.

Apropos samene. Diskriminering oppstår gjerne når man behandler(omtaler) en bestemt folkegruppe under ett. Det er det Hamsun gjør her. Han snakker hele tiden om «laperne» som om de skulle være like alle sammen. I virkeligheten er det vel like stor skilnad på de enkelte her som blant folk ellers. Dessuten har samene vært et normadefolk med en helt annen kultur enn de fastboende. Jeg tror nok at de innbyrdes har vært vant til mer gjestfrihet enn det som gjaldt blant nybyggerne. Egentlig er Isak ganske egoistisk. Han tenker først og fremst bare på seg selv og sitt.

Du har rett i det.
Et annet sted (kap.VII) står det: "Men en lap han tigger ydmygt, men får han nei så blir han hævngjærrig og truer." En ganske så nedsettende beskrivelse av samer. Jeg vil kalle dette rasediskriminering fra Hamsuns side.

Ja, det kunne kanskje like gjerne stått "en og annen elg" som "en og annen lapp".

Jeg har nettopp kommet til episoden der Inger får besøk av samemannen som har en hare med i sekken. Her møter vi rasistiske trekk hos Hamsun. Samen (eller lappen som han her kalles) vet nok hva han gjør da han trekker haren opp av sekken. Den gang hersket det en overtroisk oppfatning om at hvis en gravid kvinne fikk se en hare rett før fødsel, ville det nye barnet bli født med hareskår i ansiktet. Lurer på om Hamsun selv var fanget av denne overtroen? I hvert fall blir samen her framstilt som sleip og beregnende. Det var nok en vanlig oppfatning den gang, men ville bli fullstendig slaktet i dagens rasismedebatt. Her ser vi paralleller til indianerne i Amerika (og til boka Powwow), Urinnvånerne blir sett ned på av innflytterne (eller skal vi si kolonistene).

Du foreslår at Kråkmo (på Hamarøy) kan være plassen der Sellanrå er ment å ligge. Jeg får det ikke til å stemme. Tidlig i boka får vi et hint. Det er da lensmannen kommer og vil måle opp tomta til Isak. Om terrenget østover sier Isak: «Det er bare fjeldet over til Sverige». Da kan det umulig dreie seg om Hamarøy. Jeg vil heller stedfeste Sellanrå til Indre Troms, ikke så langt fra svenskegrensa. Der finner man ikke bare fjell, men også noen store innsjøer som Isak også nevner. Så sant Hamsun har tenkt på et spesielt sred da han skrev boka.

Ja, siden Hamsun skrev Grøde med stor forbokstav, gjør jeg det også.

Mitt eksemplar av Markens Grøde er utgitt av Bokklubben 1972. Språket er litt arkaisk, f.eks. fjældet (for fjellet), uld (for ull), bakkerne (for bakkene) og former som mig, dig, sig. Setningsbygningen og ordtilfanget skiller seg også litt ut fra moderne norsk. Det er bare bra, synes jeg, da blir det mer autentisk. Men er det slik at din utgave har store forbokstaver i substantivene? Det ble jo avskaffet allerede i 1901. Men det likner naturligvis Hamsun å ikke rette seg etter rettskrivingsregler.

Du har helt rett. Jeg tenkte ikke på Ibsen og Folkefiende. (Flaut!) Forurensningen av badevannet i sørlandsbyen har vel en viss likhet med vår tids miljøkamp. Tilsølingen har en ytre årsak, stammer fra fabrikker (garverier i dalen ovenfor). Selv om vår miljøkamp er mye, mye mer omfattende, er det vel den tekniske utviklingen og økonomi som er årsakene til de enorme truslene kloden vår nå står overfor. Men tilbake til Hamsun. Hos Hamsun er vel miljøtanken først og fremst bare en teori. Tror jeg. Jeg sier «tror» fordi jeg skal prøve å være ekstra oppmerksom på dette under lesingen av Markens Grøde. Håper også at flere her vil lese boka med dette for øye.

Selv om rettskrivingen er blitt forandret/modernisert, er jo handlingen den samme. Jeg synes det må være flott å kunne lese Hamsun på "originalspråket" hans.

Det er nok en vesensforskjell mellom Hamsuns naturevangelium og vår tids miljøbevegelse. Hos Hamsun var naturtanken et ledd i hans øvrige reaksjonære filosofi. I dag kan vi absolutt ikke kalle de grønne for reaksjonære, tvert om. Hamsun var imot all form for tekniske framskritt. I våre dager reagerer man fordi teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning. På Hamsuns tid snakket man overhodet ikke om forurensning.

Det er alltid besnærende å lese om noe som gradvis bygger seg opp. Først kommer Isak og så langsomt men sikkert kommer det flere folk til og med dem anlegges gårder som vokser mer og mer. Av intet oppstår det liksom et helt samfunn.
Selv bor jeg i Nord-Norge i en kommune som først ble befolket på slutten av 1700-tallet av familier som innvandret fra Østerdalen og Trøndelag. Jeg innbiller meg at den/de første kom som Isak vandrende over fjell, åser, gjennom myrer og skog for å lete opp den optimale plassen å slå seg ned på.

Sikkert bra! Det er forøvrig artig å se at bøker man nettopp har lest har fått plutselig et ekstra aktualitets-oppsving. Jeg tenker bl.a. på powwok. I går så jeg på TV et innslag fra en powwow-tilstelning. Nå snakkes det også i USA om å rive statuer av Columbus.

Jeg er svært fornøyd med at valget denne gangen falt på Markens Grøde. Det er lenge siden jeg sist leste boka og gleder meg derfor til å få en gjenopplevelse. Nå er jo Hamsun en mangslungen, rett fram kontroversiell forfatter. På den ene siden har vi hans menneskesyn – forherligelsen av eneren, av overmennesket, det som førte fram til hans avskyelige nazisympatier. Vi bør vel kanskje kunne lese personen Isak i ly av dette? På den andre siden går han også rett inn i vår tids moderne tankesett. Her finner vi tilbedelsen av naturen, av det ekte og opprinnelige og forakten for teknikk og maskinell framskritt, altså vår tids grønne bølge. Jeg tar nå fatt på boka og vil lese den med politiske briller.

«Sølvfaks» av Gabriel Scott

Har fått tak i "Hellig grunn" hvis noen vil vite det.

Jeg vil foreslå en norsk klassiker, nemlig Johan Bojers Den siste viking, om kystmiljø og om en næring av ytterst viktighet for landet både dengang og nå.

Skremmende!

Jo. du har rett. Personene møtes på sykehus. Men i hvilken forfatning? Jeg har ikke helt oversikt, men noen av dem var vel alvorlig såret og ville kanskje ikke overleve.
Jeg vil avslutningsvis dvele litt ved skytingen på powwowen. Det var jo overhodet ikke planlagt at det skulle gå som det gikk. Planen var vel å true litt med pistolene for å rane til seg litt penger. Og pistolene var i utgangspunktet ikke ordentlige, bare printete 3D plastpistoler. (Stemmer dette med virkeligheten? Er det fullt mulig å printe ut et skytbart våpen?) Og alle disse skuddene ? De store ungene med pistolene gikk jo helt beserk, og det var neppe ondskap som drev dem.

Min umiddelbare reaksjon på denne boka var at sammenhengen ble svært uoversiktlig Gang på gang startet jeg på boka, og gang på gang mistet jeg etter hvert tråden. Nå skal det sies at jeg bare har lydbokutgaven å holde meg til, og da blir det for komplisert å bla tilbake og sjekke tidligere opplysninger om de enkelte personene. Det som forstyrret var de stadige hoppene fra den enes historie til den andres, og ikke bare var det mange personer, men flere av dem hadde i tillegg relativt likelydende navn som begynte på O.
Etter hvert fikk jeg jo mer tak på det hele, og da slutten nærmet seg var innlevelsen på topp. En utrolig tragisk utgang, der indianerne nærmest dreper og utsletter hverandre. Gjennom mange hundre år har de lidd etter at de ble fordrevet av de europeiske kolonistene. Og hva er blitt resultatet? De fleste vi hører om her, var henfalne til alkohol og/eller narkotika Familier var splittet eller hjemmet var preget av vold. Mange av dem hadde totalt mistet kunnskapen om eget opphav. Powwowen skulle være et samlingspunkt for dem, være et møtested som skulle bidra till økt bevissthet og stolthet over eget opphav, men så blir den isteden skueplassen for den totale selvødeleggelsen.