Bokelskere.no

Her er det ikke lov til å kjøpe inn bøker, så to utgaver er bestilt fra biblioteket (Norum og Lundbo). Jeg har heller ikke lest noe av Balzac tidligere, så gleder meg til det.

Ja, jeg har stemt men ikke foreslått bøker.

Jeg anser meg nå ferdig med Haugtussa selvom den sikkert kunne bli studert "i all evighet". Både historien, naturen og diktene falt i smak hos meg. Det var litt irriterende at de ordene jeg sto fast på, ikke stod i ordlista bak i bøkene, men jeg har vel forstått det meste likevel. Jeg tok meg stadig i å ønske meg melodier til versene, håper noen setter toner til verket. Jeg syns nesten jeg kunne høre både hardingfele og fløyte her og der.

Tror jeg må se denne! Hører gjerne prog rock og alternativ rock, så dette var midt i blinken for meg (nesten 50). Savnet litt "musikk" eller dialekt i Ane Dahl Torps opplesing, men det kan jo komme seg etterhvert.

Jeg moret meg også over dette diktet. Så langt er jeg mest betatt av stemningene og stemningsskiftene i diktene. Jeg er også veldig takknemlig for variasjonen i takt og tempo, men ennå sliter jeg med å forstå enkelte ord.
Redigert: først nå fant jeg merknadene bakest i boka. Sukk!

Han er favoritt hos meg også! Den eneste krimforfatteren jeg må lese sakte. Takk for tipset, kanskje jeg laster den ned, jeg har heller ikke lest noe av ham på svensk tidligere.

Åh, nå er det lenge siden jeg leste Nesser kjenner jeg! Håper jeg får tid til denne etter Haugtussa.

Her ble det også lite lesing i helgen. Mannen min og jeg bestemte oss for å delta på 17. mai sammen for første gang på 22 år. Det var jubileum, meldt fint vær og etter en veldig lang og kjedelig Melodi Grand Prix kveld var det på tide å komme seg ut. Jeg tok sjansen på å klare meg uten medbrakt luft og medisiner og benket meg i solveggen på den lokale favorittpuben og ble der i 10 timer. Det var supert med mange kjente fjes, visesang, blues, bunader, blide mennesker og russen min som var innom etter toget. Noen ganger er det absolutt verdt å kare seg ut, selvom helsa ikke er på topp! Det var også ubeskrivelig deilig å komme hjem og få av seg høyhælte sko og klær som klemte :)
Søndag ble også tilbragt i solen, men jeg rakk allikevel å høre slutten av Wilbur Smiths Hapi elvedronningen. Det har vært godt å være på eventyr i Egypt i fortiden med Mai-The Duc som oppleser. Det har også blitt noen få sider i Salka Valka av Halldor Laxness og han skriver drivende godt. I tillegg har jeg såvidt begynt på Haugtussa og det lover bra, men jeg må slå opp noen nynorske ord og savner en god ordbok i papirformat.

Jeg forstår også diktet som et åpningsvers, han takker naturen og motgangen for at han har blitt så forståelsesfull og seig og når han til slutt dør og slipper ånden fri, så vil en ny vår komme og slektenes gang kan fortsette.

Dersom man har godbiter om personen og forfatteren som ikke nødvendigvis har med boken å gjøre, så skriver man det i forfattertråden. Dersom det er vanskelig å skille forfatter og bok i et innlegg, så må man vel kunne få blande litt. Syns det er trist om du sletter innlegg fordi de er "på feil sted", så firkantede kan vi vel ikke være?

Hm! Kanskje jeg skal bestille den også? Biblioteket fant utgaven med Borghild Rud i dag som forventet, så hvis jeg ber om den med Bleken i tillegg, så sanker jeg nok noen nerdepoeng. He-he, de løper i alle fall ikke når de ser meg (enda).

Jeg er enig med Hedvig, hentet boken i dag og gleder meg. Biblioteket hadde rotet bort utgaven med illustrasjoner av Borghild Rud som jeg bestilte, så jeg kom hjem med en billigutgave illustrert av Olav Mosebekk. Den andre kommer vel til rette igjen og da sitter jeg atter med 2 utgaver, noe som negynner å bli normalen...

Ja, jeg visste vel at du ville ha noe på hjertet. Nå måtte jeg oppdatere meg på begrepene materialisme og metafysikk også! Jeg har ingen sikre kilder når det gjelder mine påstander om at de religiøse følte seg forfulgt. Det er nok mer en følelse som har bygget seg opp etter å ha lest flere bøker, bl.a. Stalin - den røde tsaren som jo ikke er skrevet av en russer...

Jeg vokste opp med naboer som senere ble mine verger, som var kommunister på sin hals. De reiste ofte til Sovjet og fortalte villig vekk om hvor fantastisk det var der. Når perestroika og glasnost gjorde seg gjeldende forlot de sin tidligere overbevisning. I tillegg til antipropaganda mot Sovjet fantes det altså en del tilhengere av regimet, også i vesten.

Når det gjelder den norske kirke, har jeg egentlig ikke talerett, selvom jeg fryder meg over at Gelius' røst runger i Lom for tiden. Jeg har vært utmeldt fra dette fellesskapet i 33 år. Jeg har vel litt vanskelig for å forestille meg en gud og om han finnes så må det da være mulig å oppnå direkte kontakt? Det er disse mennene i skjegg og kjole som opptrer som mellommenn jeg er mest skeptisk til, sånn sett har jeg noe til felles med, om ikke Stalin så i alle fall Putin!

Det er jo litt sent å redde Moskva fra Woland, men send gjerne Rune Helland og hele "åndenes makt" for å verne om frittenkende russiske journalister - hvis det er noen igjen.

Favoritten i april må bli Knut Hamsuns "På gjengrodde stier". Det var tungt å høre hvordan han ble behandlet på sine gamle dager. Etter å ha lest litt om landssvikoppgjøret og hvor urettferdig det var, så passer denne boken godt inn i helhetsinntrykket jeg sitter igjen med.
Jeg må også nevne "Menneske og maktene" av Olav Duun, en saftig beskrivelse av livet på den værharde øya. Den var imidlertid litt tung å komme seg gjennom til tider, så den ble bare en nesten-favoritt, selvom både historien og språket nok er mer spennende enn hos gamle Hamsun.

Så har jeg da endelig blitt ferdig med Mesteren og Margarita. Egentlig har jeg mest lyst il å lese den igjen med en gang, men jeg får gjøre plass til andre bøker. Jeg syns på mange måter at boken ble bedre og bedre etter hvert, kanskje fordi jeg fikk fordøyd innholdet over tid. Bulgakov var virkelig en mester med pennen. Det er utrolig hvor godt han har tatt de Sovjetiske myndigheter på kornet med sine tryllekunster. Djevelen i boken gjør akkurat det samme som staten; lyver, skjuler, lurer, lover og bortforklarer. Det er neimen ikke rart han ikke fikk lov til å trykke dette! For meg blir de politiske sparkene de morsomste og sterkeste i romanen. Mageren uttaler blant annet : ”..Hvilken vits er det i å gjøre noe som hører, slik jeg uttrykte meg, under en annen etat?..” Det fikk meg umiddelbart til å tenke på byråkratene fra Vogon i ”Haikeren guide til galaksen”, men Bulgakov var jo mye tidligere ute med sin satire.

Når det gjelder kjærlighetshistorien har jeg ikke mye å si. Kanskje er det en hyllest til hans siste hustru som stod ham bi selv om Stalin våket over hans penn?

Historien om korsfestelsen var etter min mening bedre enn de i Bibelen, men det blir jo litt smak og behag. Jeg har lest at dette var ment som et innlegg i en debatt om forståelsen av bibelen, jeg forstår det mer som en forsterkning av kritikken til regimet. Hva er sannhet og hva er løgn? Det var ikke lett å forholde seg til for eksempel politiets sannheter i Sovjet. Hvor mange selvmord er det rimelig å anslå at begås i løpet av et år? Og hvor mange ble iscenesatt av politiet? Som god borger skulle man godta de offisielle forklaringene, men hva når man vet at de lyver? Skal man tro på Stalin når han sier at Gud ikke finnes? Han lyver jo ellers..
(Til Odin ”Raised in the Georgian Orthodox faith, Stalin became an atheist. He followed the position that religion was an opiate that needed to be removed in order to construct the ideal communist society. His government promoted atheism through special atheistic education in schools, anti-religious propaganda, the anti-religious work of public institutions (Society of the Godless), discriminatory laws, and a terror campaign against religious believers. By the late 1930s, it had become dangerous to be publicly associated with religion.” Hilsen Wikipedia)

Jeg føler at det er mye jeg ikke har fått med meg og forstått i denne romanen og jeg fristes til å lese noen av inspirasjonskildene (Faust av Goethe, Døde sjeler av Gogol og Dronning Margot av Alexandre Dumas) i tillegg til mer av Bulgakov.

Takk for mange fine innspill i denne felleslesingen!

Jeg har lest litt om Russland og fått det for meg at staten var den eneste sanne guden i Sovjet. Litt rart å blande dette inn i sitatet om kjærlighet kanskje, men jeg tror at mennesker kan føle stor kjærlighet til en kirke, et kirkesamfunn, en patriark etc. Har funnet følgende påstander på nett:

Fra Store norske leksikon: Fra 1922–23 innledet staten en omfattende forfølgelse av kristne, og tusener av prester, munker og nonner ble henrettet eller omkom i arbeidsleire. Kirken ble fratatt all eiendom og alle rettigheter, og en marxistisk begrunnet ateisme ble statens offisielle ideologi. Antallet kirker sank fra ca. 55 000 i 1914 til 4255 i 1941, og antallet prester ble redusert fra ca. 57 000 til 5665 i samme periode. Fra 1959 av ble statens antireligiøse politikk igjen forsterket i form av restriksjoner, som varte frem til liberaliseringen av hele samfunnet i Sovjetunionen mot slutten av 1980-årene. Med kommunismens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1991 hersker det religionsfrihet.

Fra Wikipedia: Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur.[16] Den russisk-ortodokse kirkes overhode har siden 2009 vært patriark Kirill.

Utført

Jeg kjenner ikke til ”en slik løgner”, men antar at kjærligheten hadde vanskelige vilkår i Sovjet. Det eneste viktige var å være lojal mot staten. I et samfunn hvor naboen kan angi deg når som helst er det vel vanskelig å vise nestekjærlighet? Når man er vitne til at familier blir splittet hver dag, kan man da stole på sin egen kone til slutt? Kjærlighet til Gud og kirke var også forbudt. Jeg vil tro at det er staten som bør få tungen skåret av..