Bokelskere.no

Det er noe enkelt over disse bøkene, men det gjør ikke serien dårligere. De handler ikke om Maigret, men om skjebnene han møter i jobben. Det føles friskt i en tid hvor nesten alle krimserier handler mest om det trøblete livet til den som løser mysteriet.

Overraskende.

Elegant!

En spennende oppfølger, men ikke like god som første bok.

«Sannheten og Harry Quebert-saken» var en spennende historie med overraskende hendelser, men karikerte karakterer. «Boka om Baltimorefamilien» var en tregere historie hvor det virket som Dicker prøvde å grave litt dypere i et færre antall karakterer (etter min mening lyktes han ikke så godt med det). I denne er det kun overraskelsene som står i sentrum. Alt handler om å skape overraskende vendinger i handlingen og det går dessverre flere ganger ut over troverdigheten til karakterene, situasjonene og det litterære universet.

Sjelden har jeg blitt så oppslukt av et et så direkte og enkelt språk. Denne er sårere enn bok nummer én, men like oppslukende.

I begynnelsen føltes fortellerstemmen litt distansert ut (noe som for veldig mening i etterkant), men når jeg ble vant til den fortalte den meg en veldig god og tankevekkende historie.

Det imponerende med denne romanen er hvordan den er komponert. Hvordan forfatteren har valgt en veldig spesifikk hendelse som utgangspunkt for en verdensomspennende katastrofe (skremmende lik den vi gjennomlever nå). Selve dystopien oppleves som en miks av bedre versjoner.

Morsom, guffen og interessant! Jeg for min del kan ikke skjønne hvordan noen ønsker å være på den ene siden av en Kentuki, men det er det kanskje andre som gjør, noe som får meg til å stille spørsmål og på den måtenprøve å forstå verden. Slikt gjør god litteratur!

Friskt pust i en sjanger der flere og flere bøker ligner hverandre.

Utrolig at en så gammel tekst kan være så relevant for også moderne historiefortelling.

Spennende fortelling, men i 2021 merker jeg savnet etter kvinnelige karakterer. På et tidspunkt i boken gjøres det et poeng ut av at kaninene trenger hunner, men når forfatteren så får inn noen er det ingen av karakterene som er i nærheten av å være like godt utviklet som de mannlige.

Denne fikk meg til å føle meg dum. Som om jeg ikke forstår. Som om jeg burde forstå. Jeg likte svært godt «Refrenger» og dette må sies å være en poetisk versjon avanse av de samme temaene, men for min del blir det for mange bilder og metaforer. Kun noen få ganger fant jeg setninger og bilder som rørte noe i meg. Når alt blir poetisk, blir ingenting poetisk.

Godt driv på tross av lite framgang i handlingen.

Selv om jeg på ingen måte blir like emosjonelt engasjert i denne som i den originale trilogien, syns jeg det er veldig modig av forfatteren å gi oss en historie fra en karakter vi som lesere egentlig ikke heier på. Personlig syns jeg det minst spennende med denne var "The Hunger Games", mens det som ga meg mest var bokens siste del. Vi vet til en viss grad hvilken retning vi skal i, men Collins klarer å få meg meg som leser til å lure på hvordan veien dit ser ut.

Sterke og tankevekkende tekster!

Leseropplevelsen opphøyes til noe enda mer magisk (hvis det er mulig) med Kim Kays illustrasjoner!

Gemmels gjør historien om Troja helt og holdent til sin egen uten å irritere de som liker «originalen» fordi de er så enormt dyktige til å gjøre hendelser vi kjenner til sine egne. De balanserer disse på en så elegant måte at jeg flere ganger måtte stoppe opp og bare tenke over genialiteten i det jeg nettopp hadde lest. Vi vet hvordan historien ender, men ikke hvordan vi kommer dit. Nydelig historiefortelling!

Ikke like god som den forrige, men fortsatt spennende! Den siste boken forfatteren skrev ferdig selv før han brått døde. Det blir spennende å lese siste bok som er fullført av konen hans! Eventyrlig spenning med interessante karakterer.

Denne leste jeg for første gang tilbake i 2007. Etter å ha lest mye om gresk mytologi og lignende tenkte jeg at jeg måtte prøve den igjen. For en gjenoppdagelse. Beskrivelsen heroisk fantasy har aldri vært mer treffende. Boka prøver heller ikke på noe annet enn dette og den gjør det aldeles strålende. Spenning, plikt, kjærlighet og svik. Dramatisk og voldsomt. Mytologien ligger som et bakteppe og er brukt på en smart måte. Jeg elsket den!