Observasjonene til Bismal og Raichle var starten på en rekke systematiske undersøkelser av den hvilende hjernen, og førte til at begrepet default mode network, eller hvilenettverket, oppsto.
Hjernens hvilenettverk blir aktivert så snart vi slutter å konsentrere oss om eksterne oppgaver, og overlater hjernen til seg selv. Forståelsen av hvordan dette nettverket fungerer, og hvordan det påvirker tanker og følelser, har revolusjonert vår oppfatning om hvile.
Flerer studier har også vist at å lese bøker både stimulerer hjernen bedre og aktiverer flere deler av hjernen enn andre former for læring. I tillegg påvirker lesingen hjernen over lengre tid enn ved andre former for stimulering. Det å lese bøker har vist seg å gi både bedre ordforråd, større empatiske evner, bedre psykisk helse og til og med høyere intelligens. Og om ikke noe av dette skulle lokke frem leselysten, så kan du alltids lese deg til et lengre liv. En studie fra 2017 fant nemlig ut at de som leser bøker i gjennomsnitt lever to år lenger enn folk som ikke leser bøker.
Medrivende og grei å følge med på, men setter ikke avtrykk
Smarttelefonen har gjort at mange av oss har mindre selvdisiplin som voksne enn da vi var fem år. Det kan noen ganger føles som en håpløs kamp mot teknologien, men for å si det med Abraham Lincoln så handler disiplin først og fremst om å skille mellom det du ønsker nå, og det du ønsker mest.
Jeg liker boken om Swann. Der er selvsagt sider ved historien og livet som Swann lever som er fremmed for meg som lever i vår tid (overklasselivet, deres nedlatende holdninger til andre, kvinnesynet deres, osv), men Proust skriver med språklig flyt, og det er interessant å lese. Jeg synes det har lykkes Vikingstad å oversette romanen til flott nynorsk som flyter godt. Jeg liker den underliggende undringen over om det er mulig å kjenne og elske et annet menneske.
Synes det er godt å ha fått med meg en at de mest kjente kjærlighetshistoriene i verdenslitteraturen.
Jeg hadde noen tanker på forhånd om at dette nok er vanskelig litteratur, men det synes jeg ikke (enda). Jeg vil gjerne ha mer, og har bestilt bind 1 (Veien til Svann) for å begynne på hele serien "På sporet av den tapte tid 1". Om det blir mer enn 1 og 2 vites ikke enda. Vi får se...........
Enkelte mener at det å bygge ned natur for å forsyne fossil industri med fornybar energi er like hull i hodet som å elektrifisere vindturbinene slik at vi kan kjøre dem på strøm når det ikke blåser.
Vakkert, realistisk og troverdig fortalt av Edvard Hoem.
Jeg som leser lever meg inn i livet til våre strevsomme forfedre og formødre, et hardt, nådeløst og nøysomt liv for de aller fleste, men med glimt av håp, glede og hverdagslykke.
Kan trygt anbefale både denne og de andre bøkene hans.
Forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars H. Gulbrandsen, mener elektrifisering av Melkøya med strøm fra land minner om en politisk kortslutning. Det trengs minst tre terawattimer årlig for å erstatte gasskraftverket på Melkøya med strøm fra land. Gulbrandsen mener det er utopisk å tro at det er mulig å bygge ut all den kraften som trengs i nord i det tempoet som er skissert. Det vil kreve utbygging tilsvarende mer enn den samlede årsproduksjonen fra alle vindkraftverkene på Fosen, som per i dag er Europas største landbaserte vindkraftanlegg. Skal en slik massiv utbygging hastes gjennom innen 2030, med absolutt siste frist 2033, vil det være en overhengende fare for at staten får flere pågående menneskerettighetsbrudd på samvittigheten.
Det skal mer til enn en datter for å utholde kroppen
en gang var mor i det glitrende vannet i dalen. da var det ikke vondt å dø, da var det ikke vondt for henne at hun en gang ville dø og drev seg selv til å dø. vannet glitret av forsoning. jeg vil stupe ut i vannet og være kald og frisk og levende og likne henne som glitret i vannet og hadde tilgitt alt, forsonet seg med alt og var lykkelig på en uendelig måte
Hørtes ut som meget spennende bok som ønsker å belyse temaet nok fra flere sider, det er jo bra. Flott at du starter helgetråden. Denne helgen har jeg lest ferdig en krimbok slutten på historien av A. J Finn hadde veldig høye forventninger til denne bok fordi plottet virker lovende. Kritikerene hadde også omtalt den bra, men jeg synes plottet da var avslørt var lett å gjennomskue i krim perspektivet og kjedelig, så dermed terningkast tre+ fra min side. Jeg leste også ferdig i dag sent i november av Tove Janson, der var mye flott, smarte visdomsord og mye innhold. Jeg skal i dag starte med å lese yellow face av R. F Kuang på engelsk tror det kan bli utfordrende, men samtidig er viktig å utfordre seg selv som leser.
Ønsker alle en strålende helg med gode bøker!
Uendeleg stort er menneskesinnet som gøymer minna om eit liv.
Takk for tilliten! Men jeg ser jo at andre har likt den godt, og siden du har boken i hus, kan du jo ta en titt på den.
Ærlig talt, denne ble for kjedelig, - jeg må bare innrømme at jeg nå avbrøt den, hundre sider før jeg var i mål! Og det gjør jeg, som er i overkant interessert i historie og fortellinger om levd liv! Men det er lite liv over denne fiksjonsfortellingen, som Hoem kaller den, - vi kommer aldri under huden på Julie. Hoem har ytterst få kilder til hennes liv, og har ikke klart - eller villet - dikte frem stort mer enn ytre hendelser. Til gjengjeld har han gjort det til fulle, han har benyttet seg av alle tenkelige kilder til å beskrive hennes arbeidsoppgaver og omgivelser, - og for dem som er kjent i Bergen kan jo det ha en viss interesse, men for oss andre blir det for kjedelig i lengden. Det eneste positive, er at han lar henne ha en sterk personlighet med ønske om å være en selvstendig yrkeskvinne, uten mann og barn. Det er lett å tenke seg at en husjomfru var en "attergløyme", og det er sundt å få ristet litt opp i den oppfatningen.
Hva gjør man med en sånn velsignelse, tenker jeg der jeg sitter i natten med tolv blå perler i hånden og fortsatt venter på at livet skal gripe tak i meg og føre meg bort, at det endelig en gang skal begynne.
"Ikke vent," sier Jim som om han har lest tankene mine, "livet begynner aldri, det tar bare slutt. Plutselig. Sånn."
Slik er det også litt med denne romanen, den begynner liksom aldri, før den plutselig tar slutt. Og ja, kanskje en litt trist grunntone, men velskrevet, poetisk og vakker.
Kjekt med å få låne bøker. Ser ut som du har mye spennende her også å lese. Håper du får en god helg og god lesning!
Interresant med det du skriver om den tomme stolen. Håper du får en god lesning med da jeg var usynlig og ha en god helg!