Bokelskere.no

Denne ble jeg veldig nysgjerrig på siden jeg er stor fan av skrekk:) Takk for tips:)

Takk for tips. Da har det blitt to bøker derfra, betalt med paypal. En bok som jeg ikke har funnet på bookdepository og en som var dyr der, men gjorde et kupp her nå :)

Jeg også er hos foreldrene mine denne helga. Jeg bruker å være hjemme hos dem en gang i uka på ulike dager og det er en grei ordning, spesielt når man er sykmeldt, arbeidsledig og synes synd på seg selv. Så da er det greit med litt avveksling og jeg bor bare 20 min unna dem så det blir ikke tungvindt å hente meg heller siden jeg fremdeles har kjøreforbud:/ Feiret pappas bursdag nå på fredag. Så det var den eneste planen jeg hadde i helga. Ellers blir det stort sett bare lesing.

Og jeg har nettopp begynt på Piken på toget av Paula Hawkins. Har ikke kommet så langt. Litt skeptisk til at den er sammenlignet med Gone girl (Flink pike) av Gillian Flynn. Fordi den syns jeg var veldig oppskrytt og kjedelig. Ikke fullt så original. Har ikke høye forventninger til Piken på toget heller, men gir den en sjanse. Har også begynt på en ny nattlektyre som er Aarons maskin av Sverre Knudsen. En science - fiction/ dystopibok for ungdom. Siden jeg har nettopp begynt på begge bøkene rekker jeg nok ikke flere bøker i helga, men har en bok til klar just in case.

Jeg også elsker true crime bøker. Lenge siden jeg har lest fra den sjangeren:/

Stalkere er spooky greier. Heldigvis har ikke jeg noen stalkere. For det første er jeg ikke pen nok og for det andre så ville livet mitt ha vært like interessant å følge med på som å se på maling tørke. Hvis jeg hadde hatt en stalker, så ville han ha kjedet seg i hjel. Definitivt.

Som kjent, er en stalker noe som kalles når en person har et godt øye til en annen person. Han/hun trenger ikke å kjenne denne personen, men av en eller annen grunn er denne stalkeren besatt av denne personen og følger han/henne hvor enn personen den er besatt av er og kjenner personens rutiner temmelig godt. Noen stalkere (forfølgere) kjenner offeret fra før, andre ikke.

I denne boka dreier det seg om det samme, men med en annen vri. Politiet mottar linker til YouTube videoer fra en anonym person. Denne anonyme personen er den som har filmet videoene og videoene består av kvinner som blir filmet i hverdagslige situasjoner uten at de vet det selv. Senere blir de funnet myrdet på brutale vis. Hva er det denne personen som filmer ofrene sine vil? Har de noe til felles, og er det personen bak kameraet som har skyld i alt sammen? Det er på tide å finne det ut og denne gangen kontakter politiet også den kjente hypnotisøren (og psykiater); Erik Maria Bark. Han og politiet har mange tråder å nøste opp i, og har de nok tid før et nytt offer må bøte med livet? Og vil de klare å løse dette uten politietterforskeren Joona Linna? En politietterforsker som har vært sporløst forsvunnet i over ett år. Alle kollegene og hans kjente tror han er død, men har noen, noen grunn til å tro at han ikke er det?

Stalker er bok fem i politiserien av ekteparet "Lars Kepler". Selv har jeg bare lest den første i rekken tidligere; nemlig Hypnotisøren. Selv om jeg ikke hadde lest de andre bøkene, syntes jeg ikke at det gjorde noe. Foretrekker å lese politikrimserier i riktig og kronologisk rekkefølge, selvsagt, men i denne sjangeren er det stort sett en ny sak i en ny bok så da føler jeg ikke at jeg går glipp av noe som helst. Noen småting kan bli avslørende angående privatpersonene som er med i alle bøkene, men det er ikke så store avsløringer at det gjorde noe, og jeg syntes heller ikke at livene til de faste personene i boka ble for rotete heller i og med at jeg ikke har lest de andre bøkene siden Hypnotisøren.

Jeg var mer nysgjerrig på denne boka enn de andre bøkene til "Lars Kepler" fordi stalking høres ut som et gysende konsept og dessverre er det jo noe som skjer i virkeligheten. Tenk at noen vet "mer" om deg og livet du lever enn det du selv gjør og følger med hvert ett skritt du tar. Av den grunn er jeg lettet over å leve et kjedelig liv. Å betrakte og forfølge meg ville ha vært like interessant som å se Hurtigruta minutt for minutt. Forfølgeren hadde uten tvil kjedet seg "i hjel" eller og funnet noen andre å forfølge istedet. Det som fascinerer meg mest er at hva er det med folk, som er offer i en slik sak. Hva er det som gjør til at de får en eller flere forfølgere uten at de er en kjendis? Er det en forelskelse som har tatt overhånd? Er det hevn for tidligere forhold? Er det nok med at noen er vakker? Er det for at noen lever et spennende liv som stalkeren selv skulle gjerne ha hatt? Det er spørsmål som er spennende å tenke på når man leser bøker og ser serier om dette. Vet ikke om det bare er i USA, men der kan ikke politiet gjøre noe før det har skjedd noe med offeret før de kan gripe inn i saken. Det er ikke nok med at forfølgeren er på eiendommen til offeret (kun besøksforbud gjelder i enkelte saker), men han/hun må ha skadet offeret på en eller annen måte før politiet kan se på saken som "alvorlig". I mellomtiden må ofrene finne seg i å bli terrorisert av forfølgeren sin ved å oppdage at han/hun er i nærheten overalt og at de må overleve psykisk terror på en eller annen måte. Hvor kjipt hadde ikke det vært? Alltid se seg over skulderen?

Men tilbake til boka; det jeg syns er mest spennende å lese om i "Lars Kepler" bøkene jeg har lest så langt er hypnotisøren Erik Maria Bark. Han er en fyr som lever sitt liv på sin måte og selv om han er en slags enstøing (skilt mann), så har han ingen problemer med å gli inn i andres liv og gjøre inntrykk. Han gjør ting på hans måte, og er dyktig i det. Og prøver å vise folk respekt selv i situasjoner det er vanskelig.

Personlig likte jeg boka Hypnotisøren et hakk bedre enn Stalker fordi den var mørkere, dystrere og inneholdt litt mer action. Stalker er en bok på nesten 600 sider og store bøker plager ikke meg for dem har jeg lest mange av oppgjennom livet, men opplevde litt vel mange dødpunkter og gjentagelser før det endelig skjedde noe nytt igjen i denne. Det ble litt mange like avhør og mye løping etter hverandre, og mye av det samme. Jeg savnet mer skiftende retninger, dystrere innhold og mer sarkasme. Politikrim er jo kjent for å bruke mye sarkasme, men her ble det altfor lite. Og det var ikke alle som var like interessante å lese om og som sløvet historien ned på en måte. Savnet også mer råskap; og da snakker jeg ikke nødvendigvis om blod og gørr, men mer trøkk og vold uten overdrivelse. Finne en slags balanse mellom disse nevnte ordene.

Stalker var en bok jeg leste like etter påske, og syntes det var en god og stødig oppfølger. Savnet mer spenning og fart, men man blir godt kjent med personene som er involvert i saken. Savnet også som sagt mer råskap og mer presise hendelser for å unngå så mange dødpunkt midt i boka. Det partiet var litt seigt å lese og slutten var heller ikke så overrakende, MEN det skal MYE til for å overraske meg, altså. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av ekteparet "Lars Kepler" selv om denne boka ikke ble så dyster og nervepirrende som jeg hadde håpet på.

Har du sett etter på denne siden? Der er det lister over alle serier (komplette og pågående) som har kommet. Det er også forsidebilder og omtaler av de aller fleste bøkene. Ta en titt innom, kanskje du kjenner igjen noe.

Jeg har også blitt for gammel til å feire 17. mai og har ikke forhold til det selv. Men litt korpsmusikk en dag i året skader jo ikke ... Har sluttet å feire med å gå i tog for flere år siden og det vil aldri skje igjen, men familiemiddag på den dagen skader jo ikke så det ble det i år også. Så var hos foreldrene mine senere på dagen og spiste middag hos dem. Er et tradisjonsmenneske som kommer fra en tradisjonsfamilie. Liker ikke påske eller jul heller, men en tradisjon er en tradisjon.

Hverken rullestol, krykker eller gåstol kommer ikke på tale. Over mitt lik:) Jeg vil klare meg selv uten hjelpemidler så lenge jeg kan gjøre ting selv om det er til tider slitsomt:/ Men er som kjent sta og kommer meg gjennom det meste selv om det koster meg ekstra energi. Vil ikke at symptomene skal ta fullstendig knekken på meg:)

Gleder meg til et sammendrag fra deg når du har lest ferdig Til Jacobs forsvar:)

Jeg vet, haha, men som leser vil jeg jo utvide horisonten min og i løpet av de siste årene har jeg lest alt mulig fra forskjellige sjangre; romaner, dystopier, fabelprosa, urban fantasy og mye mer. Så er ikke redd for å utforske ulike sjangre heller. Man må jo utfordre seg litt selv også og gå ut av komfortsonen av og til.
Damelitteratur mener jeg da at språket er noe snobbete, karakterene er meget pripne og kommer fra fine steder og karaktererne er gjerne hysteriske (dog ikke morsomme). Leser damelitteratur av og til, men ikke for ofte:)

Tror ikke det er min sjanger generelt. Det blir for damete på en måte, men som den nysgjerrige leseren jeg er prøver jeg å utvide horisonten selv om grøss og psykologisk thriller er mine favorittsjangre:/

Min katt heter Turbo (og han fyller fjorten år i juni)

I år skal jeg ikke feire 17.mai. Ikke i år heller. Har aldri hatt noe forhold til 17.mai siden jeg var barn. Det var da det ble feiret, men nå så bryr jeg meg ikke noe om det (skal bare henge opp flagget) og for det andre er jeg ingen fest eller sosialmenneske heller. Så holder meg hjemme istedet. Hvis det blir oppholds skal jeg sette meg på verandaen og se på toget og folka som går i tog rett utenfor leiligheten min, og da skal jeg sitte i joggebukse og drikke kaffe mens andre er finpusset. Så jeg får sitte der som en boms og se på de andre feire dagen, haha. Men orker bare ikke å pynte meg bare fordi det er nasjonaldag og ikke skal bort noe sted. Skal til mine foreldre senere den dagen og spise middag og jeg får heller slenge på meg noe bedre da.

Jeg leser for tiden: Nyanser av svart (historien om norsk black metal) av Harald Fossberg. Og som nattlektyre leser jeg: The woman in black av Susan Hill. Kommer vel til å bli ferdig med den i natt. Og når jeg blir ferdig med den kommer jeg nok til å begynne på Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad. Så det blir variert lesestoff denne helga også.

I går (fredag) var jeg og handlet med foreldrene mine (som sagt så kan jeg jo ikke dra bort eller gjøre noe på egenhånd når jeg er borte og har kjøreforbud for jeg kan jo bli svimmel og besvime når som helst med disse svimmelhetsanfallene jeg sliter med.) Følte meg ekstra dum i dag da jeg trillet handlevognen inn i butikken og måtte sette meg ned på gulvet fire ganger under handleturen uansett hvor dumt det ser ut. Men når man nesten ikke ser noe og det føles ut som at kroppen visner, da må jeg bare sette meg ned eller bøye meg fremover hvis jeg rekker det. Har fått blackouts før. Også vil jeg gjerne klare å gjøre ting selv, selv om jeg sliter med dette. Har med foreldrene mine som en slags støttekontakt om det skulle skje noe og det er bare pappa som har bil av foreldrene mine, så derfor er begge ofte med meg når vi skal noe sted.

Sånn sett er jeg lettet for å ha med meg foreldrene mine, men du verden jeg savner å kjøre selv og dra bort selv enkelte ganger, men den friheten har jeg ikke foreløpig så har lånt bort bilen min til noen andre foreløpig. Men gleder meg til den dagen jeg slipper å slite med svimmelhetsanfall både når jeg er hjemme og borte slik at jeg kan få livet mitt tilbake og få komme meg i jobb igjen, men det kan jeg bare se langt etter foreløpig:/

Enn så lenge har jeg jo bøkene, men som sagt så vil jeg gjerne ha et liv som alle andre har også, men, men. Man kan ikke få alt.

Spent på hvordan du liker Til Jacobs forsvar. Den leste jeg i fjor og likte overraskende godt. Håper å få en tilbakemelding på hva du syns om den til slutt. Det er en av de få krimbøkene jeg har lest som har gjort inntrykk.

Da jeg var lita var jeg besatt av bøkene: Grøsserne av R.L. Stine, Den vesle vampyren bøkene og Nancy Drew bøkene før jeg gikk over til Stephen King. Begynte med mørke saker ganske tidlig ...

Denne boken måtte jeg lese den fordi det er en IMPAC prisvinner og de snakket så varmt om den på radioen, også er det internasjonale bibliotek som nominert bøker til IMPAC prisen.

Juan Gabriel Vásquez bok lyden av ting som faller er en utrolig fin bok. Den blir bare bedre og bedre og dypere og dypere. NRK sier: Fly som faller, flodhester på flukt og fortellingen om narkotikaens forbannelse. Dette er ingredienser i den colombianske romanen som vant den ettertraktede IMPAC-prisen i fjor. Jo, ja. Det er fly som faller og det er så absolutt en bok om narkotikatrafikk, men det er så mye mer. Jeg håper ingen lar seg avskrekke av dette med narkotikahandel for denne boken er ingen mafiabok. Denne boken handler om vanlige mennesker og hvordan livet tar uventede hendelser og de valgene som deretter tas.

Antonio Yammarra er fortellerstemmen i denne romanen som i hovedsak fortelles i jeg form. Han har en god jobb, han har en flott kone og en baby på vei. Familien bor i Bogota, Colombias hovedstad. Antonio blir kjent med Ricardo Laverde på den lokale puben og det skal vise seg å bli et vendepunkt i livet hans. Ricardo blir skutt og drept på åpen gate og Antonio blir skadet. Antonio jobber seg tilbake i sitt eget liv, kone og barn. En nydelig liten datter han elsker så høyt så høyt.

Jeg liker måten Vásquez forteller på, det blir lyrisk malt frem nydelig bilder og vi som lesere får et innblikk i hvordan det er å leve i Colombia. Etterhvert som det blir klart for Antonio at han må nøste opp de løse trådene rundt Ricardos liv får vi også følge med tilbake til 70-tallet og hvordan narkotikatrafikken blomstret. Vi får innblikk i to kjærlighetshistorier og det er i de nære, personlige interaksjonene jeg syntes Vásquez stråler sterkest.

Ja. Boken har en viss dybde i at det bringer Colombias narkotikatrafikk opp i lyset, korrupte systemer og hvordan dette har påvirket så mange mennesker i landet. Men det er ikke derfor jeg fortsetter å lese denne. Den behagelige fortellerstilen og det at jeg genuint blir interessert i Antonio, hans kone og datter. Jeg blir også interessert i hva som skjedde med Ricardo, men mest av alt hvordan det går med den lille Yammarra familien og Antonios oppgjør med sine demoner.

Les den hvis du liker nære fortellinger, godt språk og nye kulturer.

(Jeg har fått vite at den norske versjonen inneholder en del trykkfeil, og anbefaler den engelske versjonen på det varmeste.)