Bokelskere.no

Så stilig. Jeg husker Hurpa meget godt og Krølle.Tror det var det han het, om jeg ikke husker feil :) Jeg var jo med i Grøsserklubben og å få pakke fra Grøsserklubben var månedens høydepunkt. :) Grøsserne (Goosebumps) serien har jeg fremdeles i hyllene mine og har også noe av stæsjet som var med fremdeles. :) Grøsserne vil alltid være i mitt hjerte.

Faldbakken!

Når det mest dyrebare forsvinner ...

Maris mamma har en ny kjæreste. En stjerneadvokat som heter Petter Eliassen. Hennes more er sjarmert av ham, men Mari liker ham ikke. Hun er på stranda og leker en høstdag da han kommer på besøk. Mari og mora hennes bor i et gammelt hus ved stranda, men en liten stund da Mari ikke er under oppsyn, skjer det noe skjebnesvangert. Hennes mor oppdager at Mari er forsvunnet og hun har vært langt i fra oppmerksom til å ha oppdaget noe uvanlig. En mørk og dyster historie utvikler seg for både Mari og moren hennes del. Vil de finne hverandre igjen eller er Mari borte for godt? Etterforsker Håkon Haakonsen får mye å gjøre fremover.

Vanskelig, men viktig tema
Forfatteren har skrevet en bok om et tema man helst ikke vil vite om. Barn som settes i fare er jo noe ingen vil lese om. Heldigvis er dette en krimbok og ikke en bok fra virkeligheten, men likevel er det et viktig tema. Grusomme ting skjer i verden. Det er man vitne til hver dag på nyhetene: Barn forsvinner. Terrorangrep. Dyreplageri. Eldre som blir svindlet og banket opp. Stygge trafikkulykker. Hver dag er en påminnelse om at verden ikke er et trygt sted.

Mye som skjer, kanskje altfor mye?
Boka får frem en av de dystre sidene av verden på en urovekkende og provoserende måte, noe som også er meningen. Lille Linerle er en vond, mørk og tankevekkende bok som kanskje ikke er for alle som ikke er vant til å lese mørk lesestoff. Noe av det som trekker boka ned, er at av og til oppfører Mari seg noe eldre det hun egentlig er, og det skjer også mye på siden av hovedhistorien at det mister sin troverdighet underveis. Det blir rett og slett for mye som skjer på alle kanter at det nesten blir litt masete. Det tok heller ikke så veldig lang tid før man gjennomskuet hva eller eventuelt hvem som står bak og hva som egentlig skjer slik at man ikke blir overrasket, da det er meningen at man skal bli overrasket. Blir også en smule frustrert over hvor dårlig dømmekraft Maris mor har enkelte ganger.

Myriam H. Bjerkli har skrevet bøker før, men dette er hennes første kriminalroman. Dette er et bevis på at av og til lønner det seg å ta nye retninger for noen ganger funker det. For oss som har lest en del krim og annet mørk litteratur kan denne boka bli noe forutsigbar underveis, men den har sine spennende øyeblikk, og Lille Linerle er verdt å ha i bokhylla.

Fra min blogg: I Bokhylla

Den egentlige tittelen er: Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer).

Kane Hodder er 62 år, stuntmann, skuespiller og stuntkoordinator. Han har viet seg til yrket helt til kroppen svikter. Såpass mye elsker han jobben og med tanke på alderen sier det hvor mye han elsker det han gjør.

Han har hatt mange forskjellige stuntjobber og i en periode måtte han ta strøjobber ved siden av før han slo gjennom karrieren som stuntmann. Selv om han har jobbet i veldig mange forskjellige filmer og Tv-serier, så er han nærmest et ikon for oss horrornerds, som kjenner ham best som Jason Voorhees. Jason Voorhees er kjent fra Friday the 13th filmene. I The Nightmare on Elm Street filmene var det Robert Englund som var Freddy Krueger i alle The Nightmare on Elm Street filmene bortsett fra nyversjonen som ble produsert i 2009, mens i Friday the 13th filmene var det flere som byttet på å være Jason Voorhees. Kane Hodder var Jason Voorhees flest ganger, hele fire ganger. Han var Jason i disse Friday the 13th filmene; Friday the 13th Part VII: New Blood (1988), Friday the 13th Part VIII: Jason Takes Manhattan (1989), Jason Goes to Hell: The Final Friday (1993), og Jason X (2001). Andre filmer han har vært med og påvirket i; Se7en (1995), Wishmaster (1997), Monster (2003) 2001 Maniacs (2005), Hatchet (2006), Frozen (2010), Hatchet II (2010), The Family (2011), Hatchet III (2013), og mange flere. Han har påvirket i flere hundre filmer og Tv-serier. Jeg er sikker på at de fleste har sett en eller to filmer med ham i uten å ha vært klar over det.

En fyr med utrolig overlevelsesinstinkt
I biografien Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) deler han flere sider av seg selv. Hvor hardt det var å komme seg i bransjen, men at man kan komme langt hvis man virkelig brenner for det og at man virkelig er villig til å jobbe hardt for det. Han gikk på college og bestemte seg til slutt for å følge drømmen istedet. Foreldrene hans var ikke helt enig i det, men de forstod og de greide likevel å ha et godt forhold til hverandre, til tross for at han sluttet utdanningen. Han forteller også om den tragiske hendelsen som gjorde at han han fikk tredjegradsforbrenning 50% av kroppen i ung alder. Han avslører at han skjemmes over arrene og at han synes fremdeles det er vanskelig å leve med dem, men samtidig lære seg å akseptere dem. Selv om denne hendelsen holdt på å ta livet av ham og selv om han ikke liker arrene på kroppen, hindrer det ham ikke å leve det livet han ønsker å leve. Det er også beundringsverdig at han valgte å fortsette som stuntmann. Ulykker kan oppstå uansett hvor forberedt man er, og ulykker kan skje med hvem som helst, også med svært dyktige og erfarne stuntmenn.

Å bruke negative hendelser til noe positivt
Han avslører også hvordan og hvor mye han ble mobbet gjennom barndommen fordi han var liten og tynn for alderen. Om hvor lett bytte han var for andre å havne i slåsskamper. Senere i ungdomsårene var han den som ofte havnet i slåsskamper fordi han har kort lunte. I voksen alder klarer han å bruke sin korte lunte til noe positivt, nemlig i jobbsammenheng. I flere år har han underholdt oss horrornerds med brutale, morbide, kreative og humoristiske mordscener. Han er en av dem som virkelig holder horrorsjangeren i live. Han deler også hemmeligheter om hvordan han jobber på filmsett for å få frem genuine reaksjoner fra sine medskuespillere. Det er også en lettelse å lese at selv om han har gjort det svært bra og stadig får nye roller, så virker han veldig jordnær og menneskelig. Han lar seg ikke påvirke av Hollywoodlivet. Han lever et veldig tilbaketrukket og vanlig liv til tross for yrkesvalget og det er imponerende.

Det er spesielt to ting som overrasket meg mest fra biografien og det er blant annet at han har vært stuntmann i serien Days of Our Lives (en såpeserie jeg har fulgt med siden 1997) og at han på fritiden driver et spøkelsesjeger team (spøkelsesjegere høres så dumt ut på norsk). Han er medlem av et ghost hunter team som kaller seg Hollywood Ghost Hunters Team. Han ser ikke ut som en type som er interessert i det overnaturlige og slike ting, men han er jo med i horrorbransjen så på en måte overrasker det egentlig ikke. Det overnaturlige er jo spennende og kan jo fascinere hvem som helst.

Jeg er kanskje i overkant interessert i horrorsjangeren både når det gjelder bøker og filmer, men jeg har sett på horrorfilmer helt fra jeg var for ung for å se dem. Selv om det er mye tull i den sjangeren er det også noen herlige godbiter. Det er en sjanger jeg aldri går lei av. Derfor er det også kjempespennende å lese om de som bidrar til å holde sjangeren i live. Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) er en festlig, varm, svært underholdende og tankefull biografi. Man blir kjent med flere sider av Hodder og han byr på både alvor, empati og selvironi. Han er åpen og ærlig om barndommen og tiden frem til nå. Det er også med bilder fra privatlivet og karrieren. Spennende å lese om noen med et annerledes yrke og Kane Hodder er uten tvil en fascinerende mann.

Adam Green, som er skaperen av Hatchet filmene og regissør av thrilleren, Frozen, har også skrevet et forord. Denne biografien er et must for horrornerds.

Fra min blogg: I Bokhylla

Er glad for at fleire lesarar får ta del i det som bør vere obligatorisk lesing for bokelskarar: Ei bok om å lese. Hadde tenkt å lese romanen på italiensk sidan eg har vore gjennom han på norsk før, men originalen ser ut til å vere vanskeleg å få tak i. Likevel kan det hende eg kjem med kommentarar innimellom.

Epilog. III Lille Iljusjas begravelse. Talen ved stenen

I ei god bok er ingenting tilfeldig. Vi hugsar gutane som kasta stein og at Aljosja var heime hos den sjuke Iljusja. Nå er Iljusja daud, «to dager etter dommen mot Misja»; ja, dommen; dette er ikkje eit kristent verk for ingenting. I spissen for gutane ved grava er Kolja Krasotkin, veslevaksen som alltid: «Merkelige saker, Karamasov! En sånn forferdelig sorg, og så skal det plutselig serveres pannekaker. Et underlig trekk ved vår religion!» Ved kista finn Aljosjo nokre smågutar; det er neppe tilfeldig at dei er tolv. Kolja snakkar om steinkastinga, og Aljosja ber forsamlinga om å ta vare på minnet om Iljusja. «Å, kjære barn, å, kjære venner, frykt ikke livet! Hvor skjønt er ikke livet når du bare gjør noe godt og riktig!» avsluttar Aljosja, med referanse til Sosima tidlegare i verfket.

Som vi har sett før, meiner Dostojevskij at det bare er ved å elske livet at vi kan fatte meininga med det. Vi skal òg elske synda og lidinga; det er lidinga som foredlar oss som menneske. Eg las for ikkje lenge sidan at Lenin sette Dostojevskij høgt, men dette med lidinga likte han dårleg. Det skjønner eg godt. Men Karamasovbrørne er uansett vakkert og nydeleg skrive.

Heftig action fra første til siste side ...

Et uvanlig tilbud
Mon skulle tro at Ted McKay levde et normalt liv med kone og barn, og ville være fornøyd med det, men slik er det dog ikke. Han har fått vite at han har hjernesvulst og ønsker derfor å dø. Han går så langt som å prøve og ta sitt eget liv. Han bestemmer seg for å ta sitt eget liv mens kona og barna er bortreist. I det han er i ferd med å gjøre det, blir han forstyrret av at noen dukker opp og gir ham et tilbud. Han får tilbud om å drepe to personer av helt ulike grunner. Har disse menneskene noe med Ted å gjøre? Og vil dette spesielle tilbudet gi Ted god nok grunn til å leve? Eller kommer han til å takke nei og ta livet sitt som planlagt?

Dette er en hvem skal man stole på og hva er det som egentlig skjer thriller? Og spørsmålet er; har han havnet i en kinkig situasjon eller er det hjernesvulsten som spiller ham et puss? Hva er sant og ikke sant? Det er en slik type thriller og det høres kanskje ikke ut som noe spesielt, men det er utførelsen som er spesielt, karakterene, dialogene og nesten alt. Det er gjort på en måte som virkelig gir inntrykk. Det er ikke bare en thriller. Det er en thriller som hjemsøker lenge etterpå, og det er det ikke mange thrillere som har evne til. Det er mye fart og spenning, men det er ikke alltid thrillere som har samme dybde og evne til å sette spor etter seg. Det betyr hakket mer enn at en thriller bare er spennende. Dette er en slik thriller man ikke glemmer med det første, og som er skikkelig gøy og spennende å lese. Man blir litt skuffa da det hele er over for man vil at det skal vare litt til.

Fortjener flere lesere
Federico Axat er argentinsk forfatter og har gitt ut to bøker tidligere, men det var Aller siste utvei han slo gjennom med internarsjonalt. Det var på tide. Det er mange thrillere som er like, spesielt etter at Gone Girl av Gillian Flynn og Piken på toget av Paula Hawkins kom ut. Mange lovpriste disse bøkene og sammenligner de støtt og stadig med andre thrillere, siden Gone Girl og Piken på toget er "originale". Aller siste utvei er heller ikke akkurat original, men den skiller seg ut fra den Gone Girl formelen som er blitt brukt så altfor mye i det siste, og det er forfriskende å lese. Axat bruker sin egen fortellerstemme istedet for å kopiere andres. Det funker og flere forfattere burde være flinkere til å finne sin egen stemme istedet for å se hva som lykkes og ikke lykkes.

Denne boka burde ha fått mer oppmerksomhet enn det den har fått. Den er bedre enn Gone girl og Piken på toget til sammen. Den er også en god del bedre enn andre thrillere også, men det er jo dessverre litt sånn at bøker som virkelig er bra og som gjør inntrykk, havner litt i skyggen av bestselgere som ikke alltid fortjener å være på den lista. Ikke alle bøker får den oppmerksomheten de egentlig fortjener, noe som er litt synd.

Aller siste utvei er en fantastisk drivende god thriller som både gir inntrykk, som hjemsøker en lenge etterpå og som leser blir man satt på prøve. En thriller som både utfordrer og som gir mye underholdning.

Håper at Federico Axat gir ut flere bøker og at de andre bøkene hans også blir oversatt, for man vil automatisk lese mer av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dostojevskij!