Bokelskere.no

2èren he komme ut på norsk :) heiter Opprøreren :)

Ps. Dere som har lest den må gjerne gi en lyd om hva dere syntes ;-)

Det å gå i mørkekreftenes teneste er visst noko som har følgt menneska gjennom historia. "Svart messe"-motivet har vore mykje brukt i litteraturen av både John Dickson Carr og Umberto Eco, i nyare tid, og Fausts pakt med djevelen er det mest kjente eksemplet. I "Svarte-katekisma" held nok Garborg opp eksempel på dei verdiane som, trass i at den offisielle lære i teorien stod sterkt blant folk, på mange område var dei rådande i praksis.

Eg har kost meg med å sjå på korleis Garborg utnyttar bokstavrim for å skape einskap og samanheng i dikta. I den fyrste strofa konsentrerer han seg mest om /s/-lyden, og på slutten av strofa blir bruken av /u/-lyden intensivert. Samtidig introduserer Garborg «yvi Fjellom» som eit lagnadstungt, konstaterande refreng:

Månen s loknar i Hav s en s Eim
nede i læg s te S ud;
S tjernur tryllte i Ør s ke s veim
rapar frå Himilbru.
Vinter g u fsar frå Jot u nheim
yvi Fjellom.

I den andre strofa er også /s/-lyden, saman med /t/ og /r/, dominerande:

My r k s eg s veipe r den t unge No tt
t ett ik r ing tr oll s vævd Jo r d;
t om t i St illa det høy r e st Lå tt,
Dve r gmål og døyvde O r d.
Lyk t emann vakna r og Nå-Ljos blå tt
yvi Fjellom.

Dette var ein smakebit. Eg oppfordrar medlesarane til å ta fram «Det vaknar» éin gong til, minst, og nyte andre former for bokstavrim i resten av diktet, lydkombinasjonar som på ingen måte er tilfeldige. Garborg legg på denne måten motiv og tematikk langt tilbake i tida, sidan vi får assosiasjonar til litterære teknikkar i norrøn tid, dvs. ei tid og ein stad som ligg bak- og bortanfor den reelle verda.

Gleder meg til tidlig høst. Så jeg får bare holde ut enn så lenge. Jeg liker å lese om mord jeg også. Det er vel det jeg leser mest ac, men som deg tåler jeg ikke at dyr blir død, hverken i bok eller på film. Jeg blir mer irritert og lei meg når dyr dør i bøker og filmer enn når mennesker dør. Men for de som kjenner meg vet at jeg er mer glad i dyr enn mennesker generelt:)

Det er bannlyst her også:)

Anmeldelse kommer selvfølgelig når boka blir ferdiglest. Det lover jeg. Det er jo en typisk bok der man vet at en reise til månen blir alt annet enn hyggelig. Men blir spennende å se hva som skjer til slutt. Har kommet over halvveis:)

Fredag den 13 er over, men jeg merker ingen forskjell for, for meg er det fredag den 13 hver dag. I alle fall føles det sånn ut så jeg er vant til slike dager:)

Jeg har kommet litt i gang med boka Den lange hvite skyens land av Sarah Lark, og kommet halvveis i Darlah: 172 timer på månen av Johan Harstad, og jeg er ennå ikke ferdig med Mapuche av Caryl Férey, men den får bare ta den tiden den tar.

Ellers har det vært oppholds og skikkelig sommer helt til onsdag da tropisk uvær kom brått på. Det buldret, høljregnet og lynte godt. Strømmen forsvant to ganger den dagen. (Elsker slikt vær for jeg elsker høsten, det er den beste årstiden, og jeg kommer aldri til å bli noen sommermenneske). Sitter jo ute og leser når det er oppholds, men jeg blir fort lei av sommeren selv om det er en kort årstid. Det er bare det at jeg er ikke så glad i sola og sydenvarme. Foretrekker høsten da det er kjøligere, småregner litt og masse fine farger:)

Hvilke bøker jeg kommer til å bli ferdig med i løpet av helga gjenstår å se. Tar det som det kommer. Blir garantert ferdig med Darlah: 172 timer på månen for jeg har ikke mange sider igjen og som jeg misunner de ungdommene i den science fiction boka som vinner tur til månen. Jeg også kunne ha tenkt meg dit for jeg hater livssituasjonen jeg er i nå og kommer ikke til å savne noe hvis jeg selv fikk dra dit, bortsett fra mine nærmeste da. Jaja, man kan alltids drømme.

Håper du liker Vinter i Maine når du skal begynne på den. Den likte jeg godt, spesielt atmosfæren. Er spent på hva du syns om den.

God helg til deg også:)