Av og til, når jeg står med andre,
føler jeg meg utkledd som en annen.
En som for all del ligner på meg,
men selv står jeg i utkanten.
Én gang hadde hun sagt: "Kim, nå går jeg fra deg, for jeg vet ikke om jeg elsker deg." "Hold opp med de klisjeene dine," hadde han sagt, og det var nok derfor hun ble.
Man må trosse forgjengeligheten. Ikke alltid vandre foran seg selv i tankene, men heller ikke somle i fortiden. Slik er kunsten å ankomme. Å være på ett, bare ett sted om gangen. Å absorbere det med alle sanser Det vakre, det stygge, det spesielle. Å la seg selv bli overveldet uten frykt. Kunsten å være der man er.
Jeg lærte å tenke at "ting går bra, selv om det ikke er bra akkurat nå". Det er så lett å tenke at "dette er vondt, det går ikke over".
Hvis jeg bare hadde en følelse av at ting henger sammen og at alt vil gå bra til slutt. Det hadde vært så fint.