En spennende psykologisk thriller som det var vanskelig å legge fra seg. Bra skrevet og ingen dødpunkter.
I fellesskap ble den kollektive dødsangsten dyrket; redselen for ikke å komme til paradis, frykten for ikke å være god nok, muslimsk nok og rettroende nok. Jeg klarte aldri å presse ut tårer på bestilling og syntes disse samlingene med bønnekranser og bønnerop var uutholdelige.
God søndag :) Denne helgen leser jeg Dna, av Yrsa Sigurdadottir. En krim fra Island, og den første i serien om Freya og Huldar. Så langt, ganske spennende!
Ja, kan anbefale Engman innen krimsjangeren. Han driver historiene framover samtidig som han gir hovedpersonene dybde.
Jeg har hatt skikkelig lesetørke siden påsken. Har vært mer oppslukt i musikkens verden og det har dessverre blitt en del TV-serier. Jeg sliter også litt med å plukke opp en bok når det er fint vær og prosjekter i hagen.
Nå har jeg plukket opp Simon Strangers 304 Dager som jeg skal starte på i dag. Omtalene og lesernes beskrivelse av boka, ga meg stor interesse for denne. Den siste uken har jeg også hørt to lydbøker. De var ikke noe for meg, men en grei måte å komme i gang med bøkene igjen.
Fotball-EM ja. Hadde ikke planlagt det, men ramlet over kampen i går og ble slukt inn i det da det startet med mål allerede etter 20 sekunder. Jeg er ingen fotballfan, men liker å få med meg mesterskap, samme hva det er :)
Å ofre seg for storfamilien var det som førte slekten videre. Livet var en farefull ferd der alle måtte tenke på familiens beste før sitt eget ve og vel. Det var livslærdom som var blitt gitt videre fra generasjon til generasjon, en medfødt refleks.
Tråkket du feil og brøt reglene, kom skammen. Den ble det familiære limet som hindret oss i å ta egne valg, var selve klisteret som sikret overlevelse og bandt vi-et sammen.
Det var en opplevelse å gå rundt i Kowloon. Overalt var det neonskilt. Jeg fant ut at de kinesiske skrifttegnene var de beste og mest interessante skiltene. De var ikke så vulgære som dem man kan forstå, de minnet om kunstverker.
Murakami er spennende forfatterskap. Fint med bøker en kan lese og glede seg. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Fint med å bli ferdig med bok også. Interresant har hørt mye om Engmann, men ikke lest selv. Er det bra?Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Hørtes ut som en veldig bra bok. Håper du får en god god helg. Og veldig hyggelig du legger inn kommentar og kan gi andre tips om gode bøker også.
En grei krim, men slutten hadde løse tråder.
Fikk lest meg ferdig med bøkene om innsida i barnevernet og jakten på en serieovergriper. Den første skrevet av en nå pensjonert barnevernsansatt med klare meldinger om, og eksempler på, etatens gode og dårlige sider. Den andre om Stine, som også er hennes opprinnelige navn, der hun forteller historien sin til forfatter Anne-Britt Harsem. Grusom fra ende til annen, dog viktig (for meg) å lese.
Ganske tilfeldig er det likevel at jeg kasta meg over en ny roman av Pascal Engmann, hvor han skriver om menn som mishandler og dreper kvinner. Boka heter Rottekongen, og har kommet snart halvveis også her.
Blir nok noen kamper fra fotball-EM. Imidlertid når Norge klarte å unngå å kvalifisere seg så prioriterer jeg fotballdommergjerningen og politikken når ting kolliderer.
Ei strålende helg og uke til alle med hjertet i boka :-)
I dag har jeg fått startet på Demon Copperhead av Barbara Kingsoliver som har vært mye omdiskutert i det siste. Jeg liker boken så langt veldig godt, synes hun skildrer ting på en veldig interresant og observerende måte, men sparer ikke på detaljer og det virker røft, brutal og ekte. I dag starter også fotball EM, noen som følger med på det her også?
Ønsker alle en god helg!
(…)
Du måtte vara stark
händer det
att mänskor säjer
till mej
Och jag tänker
på allt som har hänt
- kanske
jag är stark
Ja, det er väl så
Jag är väl stark jag
Starka mänskor böjs inte
De bryts
och brister
-Märta Tikkanen
Århundradets kärlekssaģa, 1978
Sterk og vakker om omsorgssvikt og reddende engler i form av en morfar med evig av tålmodighet og kjærlighet. Anbefales.
Frihet og ytringsfrihet er to sider av samme sak - uten den ene, ikke den andre.
Quentin er en ensom ulv, og helt klart psykisk ustabil. Når han slutter å ta medisinene sine, hjelper det ikke på. Han er besatt av å lage en zombie som kan elske ham og gjøre alt han ber om uten spørsmål. Quentin leser seg opp på anatomi og finner en artikkel om lobotomi, og jakten på den perfekte zombiekandidaten starter. Det bør helst være en som ikke blir savnet. Utenlandske studenter, for eksempel...
Rått språk det tar noe tid å komme inn i. Det er definitivt ikke Oates normale, raffinerte språk, men Quentins. Ikke noe for alle, men jeg lot meg rive med.
Takk for det, men det er (dessverre) ikke min konklusjon. Det er en del av forlagets omtale av boken :)