«Det er merkelig, jeg tenker stadig på min stakkars hustru, men jeg klarer ikke å tenke på henne lenge ad gangen.» «Ofte, men lite ad gangen, som gode, gamle Swann» var blitt et av yndlingsuttrykkene til min bestefar som benyttet det ved de mest forskjelligartede anledninger.
Det handler om arabernes/palestinernes historie, og er et kapittel i samme bok.
Den aller første utgaven av Womens prize for non fiction ble vunnet av kanadiske Naomi Klein i sommer, og etter endt lesing forstår jeg veldig godt at hun stakk av med prisen for dette var veldig bra.
I omtalen skriver jeg blant annet....
"Utgangspunktet for denne boken er at forfatteren, feministen og aktivisten Naomi Klein fra Canada til stadighet ble forvekslet med en amerikansk forfatter, feminist og aktivist ved navnet Naomi Wolf. Dette var noe Naomi Klein oppdaget helt tilbake i 2011, og til å begynne med bare ristet hun litt på skulderen av det. Begge Naomiene holdt til på venstresiden i politikken og hadde mange av de samme verdiene, begge ble sett på som skarpe stemmer og begge har skrevet feministiske bøker. Men så skjer det noe med Naomi Wolf for hun tar rett og slett en u-sving rent politisk og havner til slutt helt på ytre høyresiden og inn i konspirasjonsland, og blir i en periode fast gjest i programkonseptet «War room» som Steve Bannon stod bak.
Steve Bannon var i sin tid en av ekspresident Donald Trumps rådgivere. Når Naomi Wolf beveget seg stadig lenger vekk fra de verdiene hun hadde felles med sin navnesøster var det ikke lenger like «morsomt» å bli forvekslet med henne. Naomi Klein undrer seg over hvordan det har seg at noen på relativt kort tid kan endre meninger så kolossalt som det Wolf gjorde, går fra å være en skarp feministisk stemme til å bli en konspirasjonsteoretiker av rang."
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE! 🙂
Hele omtalen kan leses her.
Jeg så en dokumentar om Mark Manson nylig, lurer på om det var NRK. Det er greit å bli påmint om at man har et valg om hvordan man tar imot livet, selv om det ikke er lett alltid. Litt som Kahneman og Tversky, det er ikke sikkert at det du tenker er den eneste mulige tanken, og kanskje ikke den beste heller, objektivt eller subjektivt.
Ihvertfall har jeg satt meg fore å sette meg inn i Midt-Østen sin historie, ikke for første gang, og det går ikke fort, siden jeg leser etter frokost på søndager bare. Hilde Henriksen Waage har skrevet "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen", og jeg er særlig interessert i politikken og historien. Jeg skal ikke si mye om valget av ny president i USA, men jeg noterte meg at Indias president "har stilt seg til rådighet" som mekler, og India har jo levert saker og ting til Russland de siste årene og må vel regnes på den siden, så jeg ser frem til at man kommer i gang på den andre siden også. De som lever i konflikten er uansett de viktigste partene, og jeg er nøytral i den grad det er mulig å være det. Det er krevende å velge side, og man blir jo opprørt. Hilde Henriksen Waage har ihvertfall loset meg greit gjennom den jødiske historien i Europa, og jeg er nå i gang med det osmanske riket, som var stort, men uten nasjonalstater. Det går ikke så fort, men stødig. Hun er rasjonell, og det er viktig når det koker.
Uansett; jeg ønsker alle som leser en god leseuke til neste helg.
Kanskje like gjerne "Tenke fort og langsomt av Kahneman og Tversky. Den er god, jeg har kjøpt "Støy" også, men ikke kommet i gang ennå, litt treg.
Kahneman og Tversky ble jeg kjent med, i artikkelform, da jeg studerte, og brukte mye av deres tenkning da jeg skrev oppgaven. Så jeg har stor respekt for deres utredninger om rasjonalitet versus behovet for kjappe beslutninger.
Lier Horst sine bøker om Wisting har jeg ikke fått helt taket på. Thomas Enger, derimot, er jeg en stor fan av. Da Blix/Ramm-serien kom, måtte jeg naturligvis lese den. De to første bøkene likte jeg godt, men Slagside, som jeg akkurat har lest, var for actionpreget for min smak (hvor mange personlige tragedier skal hovedpersoner i krim ha?). Så jeg er usikker på om jeg skal lese Arr.
Hei, fint med flere bøker på en gang. Jeg leser denne helgen den siste boken i trilogien en måtte nok ha vært der av Thomas Korsgaard. Spent på hvordan den blir. Håper alle får en god helg med en god bok!
God helg!
Lars Svendsen er virkelig en produktiv filosof når det gjelder å utgi bøker! Om hans tidligere bokutgivelser var noe for deg, så vil jeg tro at den jeg nevnte kan falle i smak. Jeg har snakket litt med han noen ganger, in person, men det er mange år siden. Et stort pluss ved han er at han som fagfilosof skriver slik at folk flest kan få noe ut av det. Rene fagfilosofiske tidsskrifter eller artikler ville vært svært langt fra best-sellers, hehe.
Lier Horst har jeg ikke lest. Går mer i psykologiske thrillere på lydbok (Audible). Om jeg skulle lese Lier Horst - hvilken bok starter jeg med?
Visste ikke det jeg heller. Nyttig opplysning :-)
Uffda, riktig god bedring med andre runde av Covid. Jeg hadde andre runde før jul og den var mye verre enn første runde (grøss)
Litt vær her også i dag. Da jeg tok båt hjem fra jobb så sto sjøsprøyten i været og slo mot vinduene. Men ikke så mye at det ble ukomfortabelt i båten.
Jeg vil følge med på Swanns kjærleik da jeg har lest Marcel Proust i ungdommen. Så vidt jeg kan se så er den en del (utdrag) av første bind i septologien?
Nygårdshaug leste jeg flere bøker av for mange år siden. Mengele Zoo står ulest i bokhyllen - takk for at du minnet meg på den :-)
Ingenting er som å glede seg til å lese!
Ha en fin helg.
Har ikke helt startet med å lese denne helgen, vært litt opptatt med andre runde av covid. Her i Østfold har været vært vilt i dag, med masse vind, regn og springflo. På planen står boka som lesesirkelen nå skal starte på, Swanns kjærleik, av Marcel Proust. Jeg har ikke lest noe av ham tidligere, så det blir interessant. Jeg har også planer om å starte på den siste boka i Mino-trilogien, Afrodites basseng, av Gert Nygårsdhaug. Den gleder jeg meg til. Den første boka, Mengele Zoo, er en av mine favoritter. Ønsker alle bokelskere en fin helg!
Lesehelgen er i gang for noen, andre venter kanskje til lørdag eller søndag med å lese. Regnværet, i alle fall på Østlandet, innbyr kanskje til lesing?
Jeg leser flere bøker på en gang - litt etter smak og behov. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen sin Dumhet, idioti og dumme idioter er jeg godt i gang med. Foreløpig konklusjon er at jeg både er dum og idiot, noe forfatteren selv også mener å være innimellom :-)
The Subtle Art of Not Giving a Fuck av Mark Manson er jeg også i gang med, og leser fra og til (er oversatt til norsk). En god dose humor i "livsfilosofien", eller mangelen på sådan, der.
Gjenferdet av Alexander Wolf* (Gajto Gazdanov) skulle jeg gjerne lest ferdig for lengst da det var del av en lesesirkel her på bokelskere, men jeg er godt i gang. Tenkte at jeg sjekker hva lesesirkelen har skrevet om den når jeg har lest ferdig.
Lydok: lytter til The Missing av Kiersten Modglin (Audible, god oppleser). Hvis du frykter å strande på en øde øy med fremmede og må prøve å overleve... Hittil er det i alle fall litt spennende. Den har jeg på øret når jeg legger meg for å sove. Godt at Audible har tidsinnstilling. Så slipper jeg rote for å finne tilbake osv.
Riktig god helg til alle som liker å lese :-)
Det er en trilogi, Den lange hvite skyens land, Maoriene sang og Kivien kaller.
Det tok litt tid å komme seg gjennom den siste boken i trilogien da det har vært mindre tid til å lese. Denne familiesagaen er fullspekket med handling og en av de bedre jeg har lest.
Kilden er en av mine favorittbøker. Det er sjelden jeg leser ei bok flere ganger, men denne har jeg lest 4-5 ganger. Jeg har også en gammel utgave.
Folk sier at musikk virker løftende på sinnet – det er snakk, det er løgn. Den virker forferdelig, gjør den, jeg taler av erfaring, den virker aldeles ikke løftende på sinnet; hverken løftende eller nedslående, men hissende. Hvordan skal jeg få sagt Dem det? Musikken får mig til å glemme mig selv og min egen stilling, den fører mig inn i en annen verden, ikke der jeg hører til. Under musikkens innflydelse synes jeg at jeg føler noget annet enn det jeg virkelig føler, at jeg forstår det jeg ikke forstår, at jeg evner det jeg ikke evner. Jeg forklarer det slik at musikken virker som gjesp og som latter. Om jeg aldeles ikke er søvnig, så gjesper jeg når jeg ser andre gjør det. Om jeg ikke har noget å le av, må jeg le når andre ler.
Musikk setter mig umiddelbart i samme sinnstilstand som den som skrev musikken befant sig i. Jeg smelter sjelelig sammen med ham, og samtidig føres jeg fra den ene stemning til den annen. Men jeg vet ikke hvorfor. Beethoven, som skal ha skrevet Kreutzersonaten, han visste naturligvis hvorfor han befant sig i denne stemning.
Science fiction-forfatteren og dramatikeren Tor Åge Bringsværd er utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Utmerkelsen skal overrekkes i Vestby 28. august, skriver kongehuset.
Han får ordenen for sitt fremdragende forfatterskap.
Bringsværd (84) er særlig kjent for å ha skrevet en rekke science fiction-verker sammen med Jon Bing. Serier som «Blindpassasjer» ble særlig populære på 1970- og 80-tallet.Skråstilt tekst
Klipp fra BOK365 i dag. Vel fortjent og sjølsagt nyhetsmelding fra et bokforum. Riktignok saksa fra NTB, men likevel: Er ikke dette en mangelfull beskrivelse av en av mine yndlingsforfattere? Man kunne vel ha spandert litt ekstra informasjon om forfatterskapet, som omfatter alle mulige (og til dels umulige) sjangrer? At han avspises med "fremdragende" (!) forfatterskap ergrer meg veldig!
Først forsikrer ridderne at de forguder kvinnen – ja de forguder henne, men allikevel ser de på henne som et nydelsesmiddel. Nu forsikrer folk at de akter kvinnen. De gir henne sin plass og tar op lommetørklærne. Andre anerkjenner hennes rett til adgang til alle stillinger, til del i styrelsen o.s.v. Alt dette gjør de, men synet på henne er det samme som før. Hun er et nydelsesmiddel. Hennes kropp er et hjelpemiddel til nydelse. Og hun vet dette. Det er akkurat som med slaveriet. Slaveriet er ikke no annet enn at nogen drar nytte av andres ufrivillige arbeide. Og skulde slaveriet vekk, måtte folk ikke lenger ville dra nytte av andres ufrivillige arbeide og regne dette for synd eller skam. Og samtidig gir de sig til å forandre slaveriets indre form; de ordner det slik at de ikke lenger er lov å kjøpe og selge slaver og innbiller sig og tror selv at der ikke lenger eksisterer slaveri. Og de ser ikke og vil ikke se at slaveriet fremdeles er der, fordi folk liker og regner det for godt og riktig å dra nytte av andres arbeide. Og så snart de regner det for godt, så vil der alltid finnes folk som er sterkere klokere enn de andre og vet å greie det.
Likedan er det med kvinnens frigjørelse. Kvinnens slaveri består altså i at folk vil og regner det for godt å dra nytte av henne som nydelsesmiddel. Altså frigjør de kvinnen og gir henne alle rettigheter på like fot med mannen, men de fortsetter å se på henne som et nydelsesmiddel, opdrar henne slik både som barn og i den offentlige mening. Og så blir hun den samme fornedrede, forkuede kvinne og mannen den samme fordervede slaveeier. Man frigjør kvinnen på skoler og i det offentlige liv, men ser på henne som et nydelsesmiddel. Når vi som det skjer hos oss lærer henne å betrakte sig selv på den måte, så vil hun alltid vedbli å være et underlegent vesen.