Bokelskere.no

Tusen takk for flott innsats, Torill!
Jeg er godt i gang med å lese søsterklokkene nå, så jeg ser fram til at vi kan utveksle noe omkring den etterhvert.

Flott roman, subtil og direkte på en gang - anbefales!

Her var mye spennende. Håper du hadde en god helg!

Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.

Et sted med gode og vonde minner
De overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?

Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.

Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm. mot en ærlig anmeldelse

Tusen takk for innsatsen, Torill. Og takk til alle som har vært med i lesesirkelen, det har vært mange interessante kommentarer.

Innrømmer at jeg ikke fant tonen med denne

Tankevekkende og underholdende - anbefales!

Jeg leser sjeldent bøker om igjen fordi jeg foretrekker å huske dem slik de var. Den vesle vampyren er en av favorittbøkene mine fra barndommen, og det må være omtrent tretti år siden sist jeg leste den. Likevel husket jeg hver aspekt av boka og selve stemningen.

Anton får en venn
Den vesle vampyren er om Anton som er alene hjemme. Når han går tilbake til rommet sitt, sitter det noen på vinduskarmen hans. Noe som er veldig rart da Anton og foreldrene hans bor i en leilighetskompleks. Skikkelsen på vinduskarmen er Rydiger, og han er en vampyr! Selv om han virker litt skummel, blir de raskt gode venner.

Etter noen merkelige hendelser, har foreldrene til Anton lagt merke til at Anton har oppført seg litt rart i det siste. Skjuler han noe for dem? Og vil de noen gang tro at Anton er blitt venn med en vampyr?

Vittige hendelser
Dette var vittig og nostalgisk lesing. Elsker vennskapet til Rydiger og Anton. Det er morsomt at de kommer fra veldig forskjellige verdener. Jeg likte også hvor forrvirret foreldrene hans er når det gjelder den nye vennen hans.

Den vesle vampyren er den første boka i serien og de to første bøkene er blitt utgitt på nytt. Jeg håper de kommer til å gi ut hele serien igjen for jeg mangler noen. Da jeg var liten, var disse bøkene vanskelig å få tak i siden de var så populære (med god grunn). På den tiden kunne man ikke bare gå online og bestille bøker, heller, slik vi gjør i dag. Jeg likte handlingen og atmosfæren like godt nå som voksen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

En spennende krim med litt for mange aktører, så det ble litt rotete. Absolutt å anbefale.

Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.

Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)

Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!

Av og til får jeg purring fra biblioteket, også på bøker som ligger helt stille i stabelen med uleste bøker. Apropos uleste bøker, jeg tok med meg "Vegetarianeren" på hytta og der ligger den ennå, så jeg har ikke lest Nobelprisvinneren ennå. "Melkemannen" av Anna Burns skal være "ondskapsfullt morsomt fra konflikten i Nord-Irland". Den har også vunnet Bookerprisen i 2018, så noe må det være her, tenkte jeg. Og det er det. Foreløpig er jeg bare på side 19, men kan si at det finnes personligheter her. På nattbordet ligger en bok av Alice Elliott Dark, som "gir oss et dypdykk inn i det tjuende århundrets Amerika, grunnlaget for det USA vi ser i dag." Og jeg vil si at det er både hyggelig og artig å lese "Livet på Fellowship Point." Her er kvekere, idealisme, byggeplanlegging, naturvern og bekymring for det som kommer etterpå, når de ikke lenger er der for å beskytte området de har vært hver eneste sommer hele livet. Antakelig blir det mørkere lenger ut i historien. Så lytter jeg til "Harbor Lights" av James Lee Burke. Han skriver også om eldre mennesker, som har en sterk integritet og kommer i konflikt med de som er litt for pragmatiske. James Lee Burke skriver alltid om folk i sørstatene, så pragmatisme blir noe annet enn det vi vanligvis ser for oss. Det som har gjort størst inntrykk denne uka, er imidlertid en artikkel i New York Times, lest av en AI-robot (?), som handlet om Hamas-lederen som ble drept denne uka, og jakten på ham som gjemte seg i tunneler under jorda og aldri brukte telefonen. De hadde DNA fra den tiden han satt i fengsel i Israel, så de fant ham gjennom en imponerende jakt. Det er allikevel bare trist, alt sammen.

Hørtes veldig kjekt å lese Nils Holgerssons, husker enda godt fra min barndom som små historier både lest for og på tv. Jeg har blitt lest for, men det er flere år siden. Som barn likte jeg veldig godt. Håper det gir litt svar. Håper du får en god helg!

En syltynn rammefortelling som sender hovedpersonen på leit i Tyskland etter informasjon om sin morfar

Dette er den "vanskelige" andreboken til forfattere, som ble hans gjennombruddsroman. En filosofisk tendensroman som "virker" nå 28 år etter utgivelsen

Kjempefin debutroman

Har du lyst til å lese Søsterklokkene og diskutere den her på Bokelskere.no?

Neste bok i lesesirkelen her på Bokelskere blir altså Søsterklokkene av Lars Mytting

Egentlig blir det kanskje litt "feil" da det denne gangen kun var 3 bøker som ble forslått.
Disse 3 bøkene fikk en stemme hver, og med min ekstra stemme, fikk Søsterklokkene 2 stemmer. Vi kunne avsluttet det her og nå, men jeg velger å sette opp
Søsterklokkene som felleslesingsbok, og lager en diskusjonstråd om en uke.
Hadde vært gøy om mange her på Bokelskere ble med å diskuttere denne fine romanen.
(Ja, jeg har lest den tidligere og likte den godt - anbefales!).

Når det er sagt, så avslutter vi lesesirkelen i det format som den har eksistert i siden 2014.
Fra 2025 går vi over til POP-UP lesesirkler. Det betyr at alle som ønsker å ta initiativ til felleslesing kan lager en tråd og inviterer til deltakelse. Bruk gjerne hovedtråden her til det om ønskelig.

Et eksempel på en POP-UP lesesirkel er Pippokatta sin invitasjon til POP-UP lesesirkel i begynnelsen av året (2024). Det var et veldig kjekt initiativ. Jeg laget en liste den gangen som gjerne kan fylles med felleslesingsbøker om dere liker tanken.

Jeg takker for mange fine år med lesesirkel og mange gode leseropplevelser

Om noen har lyst til å ta opp igjen tråden vedr. lesesirkelen og drive denne, så vær velkommen til det.

Hørtes ut som en veldig fin dag. Interresant det du skriver om her. Håper du får en god lesning og ha en god helg!