Bokelskere.no

I am a man more sinned against than sinning. Ah. Det er så jævla bra, det stykket.

Supert! Jeg har ikke lært meg hvordan man stjeler et bilde fra nettet, så jeg sitter og scanner i stedet. Men godt det er noen som kan det, som min gamle onkel ville sagt. Last opp det du synes er tøffest, vel.

Da Politiken for en tid tilbake ba leserne om å være med på å kåre 1900-tallets beste danske roman, gikk Johannes V. Jensens fremmedartede historiske roman fra 1899-1902 av med seieren i Danmark. Det kan man forstå. De er en besynderlig roman, utrolig godt skrevet, med en til tider hallusinatorisk prosa. Prosjektet er originalt, komposisjonen er underlig: Det hele er veldig bra.

Hei alle gode bokelskere

Jeg er ikke så glad i å fylle opp biblioteket mitt med utgaver uten omslag, egentlig er jeg heller ikke glad i feil omslag, men det har jeg jo gitt etter på i en del tilfeller. Nå har det seg sånn at jeg vil legge inn Blikktrommen av Günther Grass, som jo er en av de aller beste romanene som finnes. Men den er ikke søkbar med et norsk omslag, og jeg må ha det norske omslaget. Noen som sitter på det? Noen som kan finne det? Laste det opp?

Beste hilsen Tore

En glimrende roman som bærer alle Balzacs kjennemerker; strålende karaktertegninger, aforistisk og salt retorikk, et tragisk, skarpt og medrivende susjett.

La morgue aristocratique, som Napoleon kalte det, det hovmodige aristokratiet, er deklassert etter revolusjonen. Adelen har mistet så å si alle privelegiene sine, men ute i landsbyen sitter det en liten gruppe adelige, med den lille slekten d'Esgrignon som sentrum, og tviholder på alt de en gang hadde, selv om de slett ikke har det lengre, og venter på at de gode tidene skal komme tilbake. De nekter å se fakta i øynene og de nekter å både gi opp storhet og forestillinger om storhet.

"Antikkabinettet" er økenavnet folk har satt på markisen d'Esgrignons hus, dette landsbyens Faubourg Saint-Germain. Håpet deres er det ferskeste bladet på slektstreet, greve Victurnien d'Esgrignon. Gjennom ham skal slektens ære, adelens ære, igjen komme til sin rett. Han skal sendes til Paris, han skal gjøre lykke, men - som Balzac skriver - "begåvad med ett skarpsynt och klart öga såg han klart och riktigt, men han handlade fort och illa"; så sånn går det ikke.

Romanen når ikke helt opp blant f.eks. Far Goriot eller Eugénie Grandet, mest fordi den mangler jevn scenisk framdrift og i perioder blir for samtidstung på det politiske planet, men den er likevel skambra. Jeg har inntrykk av at den er lite lest, og den har f.eks. aldri vært oversatt til norsk. For de som er interesserte og leser svensk, kan jeg anbefale å tråle antikvariat.net og finne PAN-utgaven fra 1973.

For lesere av La Comedie Humaine er det en gevinst at Antikkabinettet byr på kjære gjensyn med flere av hans gjenvendende karakterer, som f.eks. Rastignac eller de Marsay. Legg også merke til Balzacs smarte - og moderne - bruk av Émile Blondet som et slags litterært sannhetsvitne og en ekstra stemme i romanen. Veldig fint gjort.

Jeg mener at et nettsted som dette, som jeg synes er gøy å operere i, har avslørt store mangler i norske bokdatabaser. Kanskje er det bare meg, men jeg irriterer meg ganske stort når jeg til stadighet ikke kan finne omslag til bøkene jeg søker fram, og i en del tilfeller ikke kan finne bøkene, heller. Som i dag da jeg ville legge inn Kielland-bøker på siden min og faktisk verken kunne finne boken "St. Hans fest" eller noe omslag. Dette går igjen over hele linjen når det gjelder gamle bøker. Nå sitter jo vi bokelskere og gjør bokbransjen en tjeneste ved å laste opp omslag selv, men burde ikke noen tipse de norske forlagene, eller hvem det nå egentlig er som er ansvarlige, om at det mangler en masse gamle omslag - og siden det er arbeidsledighet i landet, så kan man jo ansette en eller annen til å fixe dette?

jeg synes bare den var kjedelig

Jeg hadde stor glede av Roald Dahls historier, de var ofte makabre og gufne, perfekt for et ungt sinn som ville vekk fra de uskyldige Hardy-guttene.

Jeg leste masse Christie i en periode, spesielt tidlig i tenårene, gjerne på engelsk, og det var alltid finfin underholdning, og denne var en av de beste.

Bjørneboe var kjempeviktig i tenårene, og jeg leste masse av ham, til og med skuespillene, men jeg har alltid mistenkt ham for å være nettopp det, en man leser i teårene. Men jeg håper jeg tar feil, for Jonas er en leseropplevelse jeg ikke ville vært foruten, og man bør få den med seg uansett.

Denne fikk 6 i Aftenposten av Terje Stemland, så jeg tenkte kanskje at det var noe, men det var dessverre nok en kjedelig og langtrukken krimroman. Hva er det som gjør at 6'erene ruller så lett på krimbøker, er ikke kravene så store der eller, siden det er formellitteratur? Hvis det først er skrevet innefor en viss formel, hvor et av kriteriene er spenning, bør det i allefall leve opp til det.

Er du sarkastisk eller?

Nei!

Men Brageprisen???

Doppler trengte ingen oppfølger.

Ja, vi har den bla på filialen min. Men sjekk ut her for opplysninger: http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&st=p&publikumskjema=1&hpid=12401&hoppTil=&bredde=1280&hoyde=600&pubsok_kval_0=&pubsok_txt_0=familien+tot

Oj, lang url ;-)

Merde! Nei, men den fantes ikke på norsk, så jeg lagde min eget eksemplar :-)

Hvis du er lei av Jesper Juul og Anna Walhgren, bør du heller lese denne. Vanlige folk som deler sitt syn på alle mulige temaer angående barn, ingen belærende pekefinger, bare forskjellige erfaringer som møtes.

På mange måter en fantastisk god bok, men er ikke den slutten litt teit?

Ingen tvil om at det er interessant å lese om Fjodor, bare så synd at Kjetsaa skriver så kjedelig. Og ærlig talt, hvordan vet han at Dostojevskij sukket etter han drakk en kopp kaffe en gang i 1875! Dette er en biografi, hvor man forventer fakta, ikke synsing og dikterisk frihet.