Livet var uforutsigbart. Det hadde hun tidlig fått erfare, og hun var glad for hver dag hun fikk ha sine hos seg.
Barn er noen merkverdige skapninger, sa Charlotte. Det kan komme mye rart fra den kanten. De sier hva de har på hjertet, uten å pakke det inn.
Søsteren hadde alltid søkt til bøkene når livet ble vanskelig, og hun pleide å si at det hjalp henne til å glemme det som var vanskelig for en stund.
Vi mennesker er så små i den store sammenhengen, og vår fatteevne klarer ikke å gripe om hele skaperverket. Det som for oss virker uforståelig, er ofte en del av en større tanke [...]
Det er alltid slik med dem som står oss nær, sa August. De er med oss hvor enn vi er, og selv om vi ikke alltid tenker på dem, er de der likevel. I hjertene våre.
Det var gjennom gode vennskap man fant styrke til å holde ut i vanskelige tider.
Heisann. Ja, det var ikke jeg som dro løkkeskriftbøker inn i bildet - det var det jo Dan Andersen som gjorde. Samtidig hengte han ut en rekke kvinnelige forfattere. Og jeg tror ikke det er helt tilfeldig, skjønner du. Det er nok lettere, for en mannlig redaktør, å harselere med bøker som drar et kvinnelig publikum enn like trivielle bøker som drar et mannlig publikum. Vi så også dette da Espen Søbye snakket ned strikkebøker, da Anders Heger (forlegger i Cappelen Damm) skapte en "kulturkjerring"-debatt, vi ser det hver gang journalistene kaller Justin Bieber for Jostein Bever. Det som er populært er liksom ikke bra nok det - og særskilt det som er populært blant kvinner. Hvor er kritikken av trivielle mannlige preferanser?
Hell, kanskje jeg skriver min egen pamflett en dag! :)
[...]Du vet hva man sier ; man kan reise hvor man vil, men aldri fra seg selv.
Natalie er agnostiker i en videre betydning enn den religiøse. Hun er livsagnostiker. Man kan ikke vite om noe går bra. Man må vente og se.
Men hvorfor skal akkurat løkkeskriftbøkene angripes? Hvorfor ikke overfloden av krimbøker, eller krigs'pornografien'? Er det ugreit at kvinner leser løkkeskriftbøker, men greit at menn leser krim? Kvinner leser bøker i mye større grad enn menn etter hva jeg forstår. Inkludert høyverdig litteratur? Hun må vel kunne få lese en løkjeskriftbok innimellom.. Og et ikke det totale utvalget av nye bøker nå så stort at alle burde kunne finne sine favoritter, være seg lettbeint eller langsom litteratur. Det er mulig denne debatten er på siden av utgangspunktet for temaet,som vel handler mer om valgene enkelte forlag tar til fordel for rask profitt.
Men, jeg skjønte allerede for 20 år siden at Cappelen Damm ikke var noe kvalitetsmerker, så hvorfor måtte Dan bruke 10 år som redaktør for å finne ut det samme? Du kan ikke ta deg jobb som elefantpasser for så å klage over at elefanten er grå.
For det andre synes jeg det er ganske pompøst å publisere en 32-siders pamflett for å klage over tidligere arbeidsgiver og gjøre sin egen antipati til et samfunnsproblem, intet mindre. Han har sin integritet og ønsker å jobbe med smal kvalitetslitteratur- helt greit, men da er nok ikke Cappelen Damm stedet å jobbe heller.
Jeg er ikke helt uenig i alle poengene hans, men det er noe med måten dette ble lagt fram på som ikke harmonerer. Sånn uten å faktisk ha lest pamfletten. Kanskje er den veldig humoristisk.
Men man kan ikke skru tiden tilbake. Det er så mye man kan angre på, på alt man gjorde eller ikke gjorde, eller at man ikke forsto noe i riktig øyeblikk! Men hva hjelper det? det er ingenting å gjøre noe med.
Vissheten sitter i hjertet ditt. Du må lytte til det.
Å måtte gi fra seg et barn var et offer ingen kvinne skulle bli tvunget til.
At noe har eksistert i årevis, er ikke et argument for at man ikke kan foreta en endring.
Men hvis vi lar bitterhet og hat få for stor plass i hjertet, har vi ikke rom for så mye annet.
Hjertet blir ikke tomt, uansett hvor mye kjærlighet man deler ut. Det blir bare fullere og fullere. Det er kjærlighetens mysterium.
Å følge hjertet var det riktigste man kunne gjøre [...]
Men brått skjønte hun at for et samvittighetsfullt menneske var den vanskeligste å tilgi, seg selv.
De neste ukene forsatte Anna å lese. Hun ble kjent med masse mennesker hun ikke hadde lest om før. Noen var snille. Noen Var slemme. Noen var glade. Noen var triste. Noen var kloke. Noen var dumme. Noen var voksne. Noen var barn. Men Anna syntes hun kjent seg litt igjen i alle sammen. Og hun var glad for å hjelpe dem. Slik at de kunne leve bestandig.