Bokelskere.no

Før jeg avslutter og sier adjø, føler jeg også trang til å si til deg at man av og til er nødt til å ta vanskelige og sinnsopprivende beslutninger som man føler vil såre mennesker man er glad i. Og det gjøre de kanskje i en periode. Men ofte vil det vise seg at de forandringene som oppstår i kjølevannet av en slik beslutning, faktisk er til det beste for disse andre også. Og at de hjelper dem til å gå videre.

Forandringer vil komme enten vi ønsker det eller ikke, på menge forskjellige måter. Å akseptere dette er helt nødvendig hvis vi virkelig skal kunne glede oss over livet her på den fabelaktige planeten vår.

Sorg påvirker oss på mange forskjellige måter (...). Og den utløser ofte forandringer.

Hjertesorg gjør deg klokere, mer empatisk og mer forståelsesfull ovenfor andre. Det gir personligheten din et nytt lag, gjør deg mer verdensvant og bevisst.

Og skjønnhet handler like mye om indre egenskaper som de ytre.

Det som er vakkert for en person, trenger ikke være vakkert for en annen.

Jeg forsto ikke at sorg er noe du må lære deg å leve med, og ikke noe du går gjennom for så å komme ut på den andre siden. Du kommer aldri ut på den andre siden. Du bare lever videre og bærer sorgen med deg som en stein i hjertet.

Det er først i livets høst at man innser hvor verdifullt hvert eneste øyeblikk er.

Det var det ytre som var blitt forandret, innså hun: huden som eldes, bena i kroppen som var blitt kjøre, håret som hadde mistet sin glans. Innvendig var hun ikke forandret i det hele tatt. Hun var fremdeles Gracie.

Det ein seier skal væra sant. Men ein treng ikkje sei alt.

At i det øyeblikket et menneske ble skapt, hadde vårherre skrevet ned hele dets liv, fra begynnelse til slutt. Det kunne høres troverdig ut, men samtidig så totalt uforståelig. Hva hadde i så fall gud i tankene da han mente at Emil skulle ende sine dager i gjødselkjeller? For ikke å glemme alle de små barna som gikk bort. Og snille, eiegode mennesker, mens mange onde fikk leve til de ble nesten hundre.

Vi skal ta innover oss alle dager,hvert minutt og hvert sekund, for de kommer aldri tilbake. Du vet, livet venter ikke til man er rede. Det går videre uansett.

Verden er penere og tryggere når man bor i en boble,sa Dora og betraktet den falske snøen som falt over over miniatyrbyene under glasset. Men det er ikke virkelig. Til slutt må man bevege seg utenfor veggene som fanger en, hvis man virkelig vil oppleve alt verden har å tilby.

Minner skal deles,gis videre[...]

Ta en kopp kjærlighet
Legg til en klype omsorg
Bland det med godhet
Legg til et stykke tålmodighet
Avslutt med Tro
Strø over rikelig med forståelse
Del med alle du treffer

Vi må plante noe for det skal slå rot [...]

Jeg tenkte bare at uansett hva som skjer - uansett hvor mye livet kommer i veien for å det leve - bør hver eneste dag være en spesiell begivenhet, er du ikke enig ?

Far sier at man må lete både lenge og vel for å finne kjærlighet - akkurat som strandglass - men noen ganger er det å finne kjærlighet det samme som å se hva man har rett foran seg, og hold øynene åpne mens man leter. For -bang! - så er det der, akkurat som strandglass.

Og aller viktigst, minner dør aldri. Det gjør heller ikke håpet.