Bokelskere.no

Spoiler

Har kopiert fra bloggen min.

Mali og for den del Sivert (og Oja) er kommet ut av et ”helvete” som holdte på ødelegge dem. Mali var blitt ødelagt av å være en eiendom og Sivert holdt på å bli ødelagt av at faren plutselig avviste ham og var iskald mot ham. Oja er reddet fra en barndom som kunne ha blitt et mareritt. Plutselig har Mali personlig frihet og ingen kan herske med ho mer. Sivert er mer lykkelig og Håvard begynner å ”ta over” plassen til ”faren” Johan. Håvard er innleid som Gårdsbestyrer. Selv om han har sine baktanker med det. Det er ei ny tid på Stornes og det er tid for forandringer.

Det er kommet et nytt tilskudd på familie stammen. Det er Oja (Ola Johan). Han er blitt avlet i vold og vært i mors mage under mishandling. Mali har dårlig samvittighet for at hun ikke føler sterk og ubetinget Morskjærlighet ovenfor han. Vi hører ikke så mye om han i boka. Men det tror jeg noe forfatteren har gjort bevisst. Oja ”betyr mindre” enn Sivert for Mali` s del. Jeg synest skikkelig synd på Oja. Han er et uskyldig barn som verken kan noe for hvem som er faren eller at han er blitt avlet i vold. Han fortjener å oppleve masse kjærlighet. Men jeg skjønner jo også Mali om hvorfor det er vanskelig å elske han. Men det er godt at Oja har farmora Beret.

Det er mye om Sivert i denne boka og for den del ellers i serien. Han har jo vært med å skape navnet til serien Arvesynd. Det er en godhjerta og spesiell gutt som er til å ”spise opp”. Jeg skjønner godt alle blir så fryktelig glad i han og tvinner alle rundt lillefingeren. Det er godt å se at han begynner å bli den gode gamle igjen. Han holdte som sagt å bli ødelagt av den totale avvisninga til ”faren” i sist boka. Han skjønte at noe var gale. Men var for liten til å skjønne hva som var gale. Sivert har veldig klare karakter trekk og en del av dem skiller seg ut. De karaktertrekkene har han fra sin tater familie og er ellers av utseendet snytt ut av nesa til faren. Men det at han skal være så himla like faren synest jeg nesten blir for masse i serien. Man kunne nesten tro at Sivert var Jo. Selv om vi er fryktelig lik noen i familien så er vi ikke dem for vi er bare oss selv. Dette synest jeg forfatteren ikke har klart å få godt nok fram.

Beret var ufordragelig i de første bøkene og mye verre enn sist jeg lest serien. Men hun har gitt mer ”slipp” etter hvert og er preget etter å ha mistet både Sivert (Mannen) og Johan (sønnen). Derfor er ho helt grei å ha på Stornes og for den del i serien. I sist bok (kjærlighetsbarnet) fikk vi litt om hvorfor Beret er som ho er. Det har vært med på å mildne synet på ho.

Boken har vekslet mellom om hvem som er fortellerstemmen. Det er flere som er fortellerstemmen. Men det er Mali som er ”hovedstemmen” i serien. Slik er det i denne serien. Den andre fortellerstemmen i boka er Håvard. Det at vi får innblikk i mye av Håvard`s tanker synest jeg er viktig. Man får vite hva han føler for Mali og hva han tenker om hele situasjonen ( gårdsbetyrer jobben og han og Mali). Jeg stoler på han at han elsker Mali av hele sitt hjerte og vil henne sitt aller beste. Men kanskje viktigst av alt han er verken som Johan eller faren sin Oddleiv.

Mali lever et annerledes liv enn i de tidligere bøkene. Hun lever fritt og kan bestemme selv over alt i livet. Men hun må forsatte vokte sin hemmelighet. Mali fortrenger mye i denne boka. Hun fortrenger følelsene sine for Håvard og nekter å godta de. Det ene er at ho er redd for en bli en eiendom igjen. Det andre er at ho tror ho har opplevd sitt livs kjærlighet. Det høres ganske bastant ut og det sto i boka. Men det er sånn jeg oppfatter det og tror det er.

Boka var på lik linje som sist bok i serien. Den kalte jeg for ei ventetid bok og det synest jeg også denne er. I slutten av denne boka gifter Mali seg med Håvard og Ruth er kommet i magen til Mali. No er det duket for ei ny og annerledes framtid enn forventa for Mali og leserene. Jeg gleder meg MASSE til gleder og sorger i framtida på Stornes. Jeg gleder meg til Dorbet, Torhild, Herborg, Johannes, Marilena, Lille Mali, Ola Håvard, Ola og ungene til Dorbet dukker opp i serien… Men jeg gruer meg også til ”ondskapen selv” Samuel dukker opp i serien. Hvis du synest Johan er en skitstøvel så er denne karakteren ti tusen ganger verre. Så må jeg komme med et sidesprang på slutten. Jeg husker at Samuel hadde en bror som var kliss lik han og som kom på Stornes etter hans død. No har det gått opp for meg at det er kanskje han som er dukket opp i Morshjerte.

Spoiler

Hvis jeg skulle ha hatt en overskrift på dette innlegget eller hvis noen spurte meg hva handlet boken om i korte trekk så ville jeg ha svart dette er ei Sorgens bok. Den begynner der den slutta i siste bok med et dødsfall. Etter det skjer det to dødsfall. På kort tid har tre sentrale og viktige karakterer gått bort. Men alt har ikke bare vært sorg. Men også en stor lettelse. Men at ting ender så gale som det gjør i denne boka har man fått hint om før. Men ikke om konkrete hendelser. Men mer det at enkelte egenskaper og væremåte kan ende skikkelig galt. f.eks. dødelig sjalu og eiertrang.

Boken viser også ytterpunkter, det ultimate helvete og den ultimate lykken. Boken var delvis tung å lese og komme igjennom. Det hadde ikke med at boka var dårlig, kjedlig eller full av sorg. Men rett og slett for deler av boka var et H( unnskyld utrykket). Det var som gå i kjelleren og stang i veggen. Men heldigvis kom BEFRIELSEN.... Selv om den ikke var så veldig bra når jeg leste boka for første gang. De verste delene av boken har HELDIGVIS korte...

Noen ganger blir livet annerledes enn det du og andre forventer. Men det betyr ikke at det ikke vil komme noe godt ut av det. I denne boka ( les: siste del av boken) må Mali innse at livet blir ikke som forventa, hverken det ho har sett for seg eller drømte om. Men Mali starter snart på et nytt og livsvarig kapittel i sitt liv og det med store glede... Men det kommer mer drama og grusomme ting. Det kommer også enda verre folk i serien som jeg vil si er de verste seriefigurene jeg vet om... No snakker jeg i flertall. Men mener bare en person. Når jeg leste serien for første gang ble mine ønsker for serien knuste i denne boka. Mens i dag vet jeg hva som skjer videre og jeg gleder meg STORT til forsettelsen... Så må jeg komme med et lite sidespor.

Har kopiert fra bloggen min.

Novellene er vinklet på ulike måter. Men alle handler om MOT på en eller annen måte.Noen mer tradisjonelle enn andre.dvs. det ble for tradisjonelt. Mens andre igjen er annerledes og noen er en blanding av alt. Jeg personlig synest ikke alle tekstene handlet om MOT. Men heldigvis var det et fåtall. Når novellesamlingen heter MOT så synest jeg novellen burde fange opp de situasjonene hvor det vises mot og ikke stoppe opp rett før.

Språket i boken vekslet mellom nynorsk og bokmål. Når det finnes ulike forfattere så blir jo språket annerledes. Noen av novellene synest jeg hadde et forvirrende språk. .feks. setninger og ord som kunne bety mye. Mens andre var mer opptatt av rå og provoserende språk som var mer tilpasset ungdommen.

Jeg har tenkt litt på hva Ordet MOT og hva jeg legger i det. Jeg har vel sett på det som noe veldig subjektivt. Man tør å gjøre noe som man drømmer om selv om det koster eller å ta valg som mange er i mot det. Men etter å ha lest denne boka har jeg fått øynene opp for at MOT kan være så mye,mye mer. Men kanskje mest av alt det er en måte vise kjærlighet og omsorg ovenfor.

Jeg synest alt i alt var novellesamlingen sånn midt på treet. Jeg likte like mange som de jeg ikke likte. De store favorittene for min del ble Dette blir mellom oss av Taran Bjørnstad og Dagens helt av Charlotte Glaser Munch

Jeg anbefaler boken videre nettopp fordi man setter søkelys på begrepet MOT på ulike måter samt at noen av novellene er veldig god:)