Dette spørsmålet om rase er latterlig, og det samme gjelder religion. Jøde, katolikk, protestant, hindu,buddhist ; folk er folk, og de burde bare holde fred og akseptere hverandre. Alle er forskjellig når det kommer til stykket.
Allting har en ende. Det var du som lærte meg. På godt og vondt. Livet er en serie av sykluser, og vi er som hamstere i hjulet.
Alle disse øyeblikkene vi ikke får tilbake, alle sjansene vi ikke tok, alt vi ikke turt, all tida som er opprunnet, borte vekk, alt vi pissa vekk av frykt for å bli avvist, av frykt for det aller farligste: Du er ikke god nok. Du er ikke verdig å bli elsket.
Tror du på reinkarnasjon? sa Lille drage. Store panda gjespet. Jeg tror at hvert eneste minutt, hver eneste dag, har vi muligheten til å slippe taket og begynne på nytt.
Jeg klarer ikke å sette ord på hva jeg føler, sa Lille Drage. Store Panda smilte. Det er greit. Ord kan ikke brukes til absolutt alt.
Hva er egentlig universet?. spurte lille drage. Store panda kikket opp på nattahimmelen. Det er oss. Vi er dype hav, torden og lyn. Det finnes ikke noe mer fantastisk.
Det finnes dager hvor bare det å stå opp er en liten seier i seg selv.
Det der er et veldig lite lys, smilte Lille Drage. Uansett hvor lite et lys er, sa Store panda, er det bedre enn mørket.
Enten folk roser eller riser deg, bør du prøve å ta det til deg med hevet hode.Det trengs alle forhold for å skape et sterkt tre.
Bladene dør, sa Lille drage. Ikke noe å være trist over, sa Store panda. Høsten viser oss bare hvor fint det kan være å slippe taket.
Noen mennesker er akkurat som stearinlys. De brenner seg ut for å lage lys og varme for andre.
Hvis du prøver å glede andre, blir du som regel glad selv.
Skulle ønske dette øyeblikket kunne vare evig, sa Lille drage. Dette øyeblikket er alt vi har, smilte Store panda.
Jeg har lyst å gjøre verden til et bedre sted, sa Lille drage. Begynn med den neste personen som trenger litt hjelp, sa Stor panda.
Bare fordi du ikke vet akkurat hvor du skal,betyr det ikke at du har gått deg bort, sa Lille drage.
Men vi er en like stor del av naturen som et tre eller en edderkopp, og like utrolige.
det er ikke sikkert
vi finner akkurat det vi leter etter
men tenk om vi finner
noe annet
Bagasjen var ferdig til å bli båret i land og lugaren i orden. Nå sto han på øvre dekk like under broen og så på flyvefiskene som spratt ut av den grønne dønningen i Den arabiske bukt, sølvglimt som forsvant igjen i glitrende skum. Han var en høy, vakker kar med rette skuldrer som hans skredder i Hannover Street ikke var nødt til å hjelpe på med vatt. Klærne hvisket diskret "London", men en skjønte straks at han var amerikaner. Det var noe i de blå øynene og haken, men enda mer en svulmende krumming av leppene og små linjer omkring øynene som røpet ham. Ansiktet sa han hørte til et folk av spillere, av uvørne mennesker, et folk som også kunne le. Han var amerikaneren som gikk selvrådig sin vei frem, han kunne være farlig på mange måter, kanskje mer for seg selv enn for andre.
Nå ser hun alt som hadde vært gjemt. Nå ser hun alt hun hadde glemt. Nå åpner alt seg for henne og gir henne en klem. Nå ser hun alt hun forsatt hadde igjen.
For det du føler inni deg, vil gjenspeiles i forholdene du har til andre.