Nok en flott og beroligende leseopplevelse om et ubehagelig og aktuelt tema i disse krigerske tider. Anbefales på det sterkeste, ikke minst for folk som føler uro over hva en egentlig får ut av å ta inn alt mulig på skjermer av ulike slag. Bok ruler, og Harald Høibacks introduksjonsbok til Clausewitz (han med boka "Om krigen") er intet unntak. Og Clausewitz var også så heldig at han hadde en fantastisk kone... God lesning!
Obligatorisk lesning, hvis en vil noe mer enn å delta i et hylekor, og ønsker å forstå noe som helst av debatten om Israel/Palestina-konflikten slik den framstår i dag.
Kanskje det etterhvert sågar kan bli mulig å føre en samtale.
«Et vanlig virkemiddel som blir brukt når siktede rømmer landet, er å etterlyse de internasjonalt. Er de to siktede etterlyste, og eventuelt hvorfor ikke? Når vil det skje? Hvorfor skjer det ikke? spurte Raja. Han peika òg på den dårlege kvaliteten på etterforskinga:
Vil justisministeren på vegne av etaten ta selvkritikk og beklage overfor William Nygaard?
Emilie Enger Mehl svarte ikkje på dei konkrete spørsmåla. Ho sa at politisk og diplomatisk engasjement overfor andre statar for å påverke behandlinga av konkrete straffesaker normalt ikkje ville føre fram: Slik straffesaken etter drapsforsøket mot William Nygård nå står, som en uoppklart straffesak som fortsatt er under behandling, er min vurdering at det verken er riktig eller formåstjenlig å innlede dialog med noe land, løfte spørsmålet i internasjonale fora eller ta utenrikstjenesten aktivt i bruk.»
Hvor bra er det for sikkerheten til Norge og norske borgere å ha Irans ambassade her i landet?
Fra boka (s.345):
«Et vanlig virkemiddel som blir brukt når siktede rømmer landet, er å etterlyse de internasjonalt. Er de to siktede etterlyste, og eventuelt hvorfor ikke? Når vil det skje? Hvorfor skjer det ikke? spurte Raja. Han peika òg på den dårlege kvaliteten på etterforskinga:
Vil justisministeren på vegne av etaten ta selvkritikk og beklage overfor William Nygaard?
Emilie Enger Mehl svarte ikkje på dei konkrete spørsmåla. Ho sa at politisk og diplomatisk engasjement overfor andre statar for å påverke behandlinga av konkrete straffesaker normalt ikkje ville føre fram: Slik straffesaken etter drapsforsøket mot William Nygård nå står, som en uoppklart straffesak som fortsatt er under behandling, er min vurdering at det verken er riktig eller formåstjenlig å innlede dialog med noe land, løfte spørsmålet i internasjonale fora eller ta utenrikstjenesten aktivt i bruk.»
Krigen i Ukraina, og denne boka får meg virkelig til å tvile på hvor lurt det er at Iran får ha representasjon i landet vårt.
Boka er etter min mening svært viktig. Det mest skremmende med boka er "den NORSKE NAIVITETEN". Konkret: Inkompetanse i deler av politiet. Videre er det frustrerende å lese om ansvarlige politikeres likegyldighet, opportunisme og grandiose fokus på Norges rolle som internasjonal "fredsmekler". Samtidig som politikerne forsømmer Norges EGEN SIKKERHET. Slående er også manglende forståelse og betydelig overflatiskhet hos deler av media/offentligheten. Altfor få bryr seg om ytringsfriheten vår og demokratiet vårt.
Mye viktig materiale her. Det er sjelden å se en fagbok være så grundig og godt belagt med systematiske henvisninger og kildeoversikt. Samt veldig få skrivefeil. Henvisningene til kildene er også svært grundige. Skrivefeil hos kilden blir gjengitt, men på en slik måte at det framgår tydelig at det er kildens språk/skrivefeil.
Hendelser fra fortiden glir gradvis inn i glemselen og forsvinner, som speilingen av skyer i et stille vann. Samtidig er fortiden med oss i alt vi gjør, og lever videre i hver eneste gjenstand vi berører eller betrakter. Fortiden finnes i gatene vi går i, byggene vi bor i, og i værelsene hvor vi spiser, sover, jobber og elsker. Fortiden er med oss i tankene og ideene våre, i våre talemåter og gester, så innvevd i våre forestillinger om verden at den forblir usynlig.
Her er bøkene jeg leser for årets leseutfordring hos Sarpsborg bibliotek.
Nå er det bare en uke igjen av 2023, så nå er det på tide å føre over bøker til 2024 års liste.
Det første jeg gjorde etter at jeg hentet boka på biblioteket, var å sjekke gata jeg vokste opp i - Balchens gate. Begge foreldrene mine trodde at gata var oppkallt etter flygeren Bert Balchen, men her fikk jeg vite at den var oppkallt etter en prest på slutten av 1800-tallet, som t.o.m. satt to perioder på Stortinget!
Ting som er lov å føle: ALT
Ting som er lov å snakke om: ALT
Jeg vil se tilbake
på dette sekundet
den dagen
alt bare raser
Det er lov å ha
en gråværsdag på innsida
Jeg heier på deg
selv om du ikke kjenner meg
Rockesokk
fordi absolutt alle er bra nok
Minner er en konstruksjon, en konstruktiv prosess som kan lure oss mennesker. Likevel påvirker de oss. Uansett hva som egentlig skjedde, er det avtrykket minnene lager i oss; måten vi husker det på, som preger oss og lager sårene våre.
Jeg lurer på hva det er som gjør at mennesker plutselig kan endre syn på et annet menneske bare fordi vedkommende lukker soveromsdøra med en av samme kjønn. Hvordan kan de det, når mine sommerfugler i magen er akkurat som deres?
Kjærteikn frå dine hender
skal ikkje få viske meg ut.
Du skal ikkje stryke bort
mine skogar, kysse alle mine hav tome.
Det finns ei verd bak menns kjærteikn,
ei verd omkring gudar
ved namn støvsugar, vaskefille,
supermarknad.
Det fins ei von bak menns kjærteikn.
Om du visste kva eg tenkte
ville du springe ut av huset.
(Maria Takvam)
Jo, vi vil gaa. Vi vil gaa alligevel. Vi maa gaa. De kvinder som altid sinder i sine kareter, kjeder sig tildøde. De tider er forbi, da kvinden var for manden kun en luksusgjenstand, halvt et kostbart legetøi, halvt en gudinde, der skulde tilbedes. (Camilla Colett)
De uknuselige
Ensformig
som gråvær
eller golvvask
er historien
om alle kvinnene
som ble knust
er livet.
Enda Flere
kunne ikke
la seg knuse.
Det var alltid
arbeid som ventet.
(Kjersti Ericsson)