Bokelskere.no

Jeg oppdager gamle bøker på nytt, og innser hvor mange bøker jeg har glemt! Men det er et kjempeflott forum. Alltid noe interessant som man får med seg. Velkommen ombord!

Jeg leser for tiden Drolshagen: De gikk ikke fri som tar for seg tyskertøser og deres barn. Jeg leser mye om krigen, men er grundig lei av fortellinger av den typen Arnfinn Haga og Kristian Ottosen har skrevet om i alle år. Ser at det dukker opp bøker som strider mot den "offisielle" versjonen. Kan noen anbefale bøker som er kontroversielle, som gir ny kunnskap, som forteller en annen historie enn den Hjemmefrontmuseet fronter så voldsomt?

Takk for tipset. Jeg skal ta en titt. Ser at den får gode omtaler overalt.

Jeg likte også denne. Godt skrevet, gode karakterer - tåler absolutt å bli lest flere ganger.

Remi var hjerteskjærende - jeg gråt like mye hver gang jeg leste den. Bare tittelen var nok til å få et lite grøss av - Frendeløs. Huff og huff.

God historie, godt språk - hva mer kan man ønske seg?

Jeg hadde aldri hørt om Sigrid Boo før i går, da en hyggelig forlegger fortalte om henne. Tydeligvis var hun Aschehougs store underholdningsforfatter på tredve-tallet. De hadde Sigrid Undset for litterære priser og ære, mens Sigrid Boo tjente pengene - så henne må jeg jo bare lese!

Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg leste denne som barn, men det var mange. Kanskje det var fordi fjell og storbyer var så fjernt fra mitt kystliv, eller det var den snille bestefaren som minnet meg om min egen - jeg aner ikke. Men jeg elsket den.

Veldig bra hørespill. Den holdt koken fra start til mål. Spennende, velspilt og tradisjonelt hørespill.

Litteraturhus i Krsand, Trheim, Bergen og Tromsø er god distriktspolitikk!

Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.

De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.

Slutten på denne var så dum at jeg ga opp hele Michelet. Tar jeg gjerne i mot anbefalinger på hans bøker som er bedre enn denne.

Jeg foretrekker Raskolnikov.

Dette er en av disse bøkene som jeg aldri har klart å lese. Jeg har alle på loftet og en dag skal jeg lese i hvert fall den første for å se om jeg orker å lese resten. Tror kanskje det blir mer som et pensjonistprosjekt.

Den er perfekt - humor på sitt beste. Den holder seg fint ved andre og tiende lesning også.

Jeg hadde heller ikke så mye til overs for krimgåten, den hang litt i luften såvidt jeg husker, men jeg likte språket hans. Fant heller ikke noe jeg likte i annet han har skrevet.

Det ble en historisk aften på litthuset igår. Utrolig mange tok turen for å overvære to norske samtidsforfattere i toppform fra scenen. En av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen. Humor og sorg gikk hånd i hånd.

det er det fine med smak og litteratur, men etter min mening er dette stor litteratur og prisen er vel fortjent. det mørke, sarte og poetiske er styrken. men kanskje en annen av henne vil fenge? god lesning!

Husker at jeg synes den var morsom, men det er nå ganske mange år siden jeg leste den.

Jeg leste dem på syttitallet, og tok dem frem igjen for ikke så lenge siden. Det holder faktisk mål. Like spennende fortsatt!