Les min anmeldelse om boka på huvenes.no
Takk, hyggelig sagt. Og dermed følger vi hverandre!
Korea - Noveller om kjærleik er omtalt på huvenes.no
Hva er det med fortiden? Diskusjon om forholdet mellom romanskriving og historieskrivning.
Les mer om arrangementet på huvenes.no
Ganske utrolig morsom, ja. Så den på nasjonalteateret en gang for mange år siden - i en noe absurd variant, men de hadde da beholdt originalteksten.
Jeg må innrømme at som leser er jeg både utålmodig og grådig - vil helst lese ferdig boken i går! Jeg leser ofte bøker om igjen, gjerne flere ganger. Første gangen sluker jeg den, bare for å få inn historien. Hvis jeg liker den, leser jeg den i et roligere tempo neste gang, og siden jeg da har racerlest er det som å lese en ny bok.
For en gave å få på morgenkvisten! Tusen hjertelig takk. Boken er bestilt og nå gleder jeg meg til å lese den på nytt. I tillegg til et boksted jeg ikke hadde vært borti før! God søndag!
Jeg skulle virkelig ønske at noen trykket en ny utgave av denne boken: Mitt søtappelsintre. Den kom ut på norsk i 1973, og jeg finner den ingen andre steder enn på biblioteket. Det er en nydelig historie om en vanskelig barndom - sjelden vakkert skrevet.
det som gjenstår blir å se på den nye oversettelsen, altså redderen i rugen
Sjekk ut denne bloggen angående to oversettelser av samme bok: http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/02/behovet-for-nyoversettelse-gatsby-fr-og.html
Originalen sitter sterkest. Kanskje fordi jeg var yngre da jeg leste den for første gang. Oversettelsen leste jeg først i fjor en gang. Den første norske utgaven hadde tittelen Hver tar sin – så får vi andre ingen, det er mer treffende tittel på norsk. Men jeg foretrekker at den beholder den originale tittelen.
Når det er sagt så er originalen og den første norske oversettelsen litt ulike versjoner. Den er sterkest i originalen, men det er absolutt en språkstudie å lese den friske norske oversettelsen/gjendiktningen.
Vi kan da ikke få en bedre omtale enn det! Hils datteren din og si tusen takk. Og tusen takk til deg!
Ah, vel. Jeg så ikke resten av tråden ... lykke til i hvert fall!
Her finner du hele boken lagt ut i Nasjonalbiblitekets arkiv. Lykke til med særemnet. http://www.nb.no/utlevering/nb/572f6eba9e635e7bf4aa25a142877b37#&struct=DIV126
Siden jeg som regel leser de første sidene, så de siste, så litt innimellom før jeg evt kjøper en bok, oppdager jeg fort om jeg gidder å lese hele. Jeg hadde nok ikke orket å lese 50 sider med mindre de fenget. Da finner jeg meg heller en bok jeg har mer lyst på!
Jeg har samlet litt reiselitteratur som har lave priser i ulike utsalgssteder: huvenes
Morsomt at noen andre også husker den. Jeg forsøker stadig å få tak i den på antikvariat o.l, men den er ikke å oppdrive. Så da blir det biblioteket.
Fikk i posten i dag: Emilio Salgari: Sandokan, the tiers of mompracem.
I trifidenes tid er blant mine absolutt favoritter. Er også hundre prosent enig med deg angående de gode gamle hørespillene. Farlige hvetebrødsdager er en godbit.
Hørespill kan være en fin måte å bli introdusert til et et verk eller et forfatterskap på. Ellers er det bra med en versjon av et verk man vil høre en adapsjon av.
Jeg hører en del lydbok. Men når jeg vil ha pause fra opplesning så tar jeg mer enn gjerne et hørespill. Det gjør pirkearbeid mer levende.
En av Radioteaterets beste hørespill av Ibsenstykker er Henrik Rytter sin gjendiktning av Kongsemenerne. Den var som podcast en stund. Men jeg finner den ikke lenger. Den var rå med Per Sunderland i hovedrollen...