Det går mot lysere tider, men det passer alltid å lese en mørk krimbok.
Eddi Stubb er kanskje ikke den mest markerte mannen i krimverdenen, men han er helt klart verdt å bli kjent med. Han er en helt vanlig mann som gjør jobben sin uten å leke macho eller noe i den dur. Han har sine styrker og svakheter som alle andre. Denne gang sliter han både på jobb og privat.
Stress på bortebane og hjemmebane
Hjemme er samboeren hans lite imponert over ham siden han glemmer avtaler. På jobb får de melding om en savnet kvinne, men er det så farlig når det er snakk om en voksen person? En kvinne som har tatt en pils sammen med noen kollegaer, og etterpå ringer en gift mann som hun har et av og på forhold med, og ber ham om å møtes. Men da han kommer til avtalt sted, er hun ikke der, noe som er ulikt henne, og melder henne savnet. Etter å ha undersøkt leiligheten og det andre stedet hvor hun forsvant, stedet hun skulle bli hentet, finner de en sprøyte, og skjønner at dette er alvor. Med sin makker, Vilde Vang, jobber de intenst for å prøve å finne kvinnen i tide, og de vikler seg inn i en større sak enn de først antar.
Samtidig følger man en anonym person som vi får vite om fortiden til. En person som har opplevd mye tragisk under oppveksten. Får man vite hvem denne personen er? Er det noen grunn til at denne personen er med i boka i det hele tatt?
Så ble det kaldt er bok nummer sju om Eddi Stubb. Selv har jeg ikke lest alle. Tidligere har jeg lest På overflaten flyter vannliljene og Slå på ring, og selv om man ikke har lest alle bøkene, får man en sammenheng i Eddi Stubbs privatliv og det er en ny sak i hver bok, så de kan fint leses som frittstående. Det spørs jo hvor nøye man er på det, selvfølgelig. For min del kommer det litt an på hva slags serier det er. I krimverdenen er jeg ikke fullt så nøy med å lese bøkene i kronologisk rekkefølge.
Blir bare sterkere
Til tross for at det begynner å bli en del bøker om Eddi Stubb, skulle man tro at det ville bli svakere. Ofte er det jo slik at en serie blir svakere etter et viss antall bøker, men her er det omvendt. Istedet blir det sterkere. Boka har sine forutsigbarheter, men sånn er det når man leser en del krim, men her er det måten Eie Larsen har stylet oppbygningen på som leverer. Man skal jo bare lese noen sider, men så blir det flere sider enn det man først har tenkt, for det er lett å bli revet med.
Noe typisk at krimsaken kommer litt for nære privatlivet til Eddi Stubb, noe man har lest mye om før og sett mange varianter av på film, men selv om ikke alt er troverdig, er det svært underholdende, og liker at noe av handlingen også foregår i Paris, slik at handlingen fikk noen spennende overganger.
Jeg er spent på fortsettelsen og følger gjerne Eddi Stubb videre på reisen.
Fra min blogg: I Bokhylla
Mange har filmer de må se hver jul. A Child's Christmas In Wales, filmen basert på Dylan Thomas fortelling med samme tittel, fant jeg her på Internett etter at jeg leste fortellingen oversatt til norsk i denne boken:
Dylan Thomas – dikt og andre tekster samlet av Harald Sverdrup
og etter å ha kjøpt og lest fortellingen på engelsk, en av de minste bøkene jeg har i bokhylla. Med Denholm Elliot som fortellerstemme i filmen, fikk jeg en stemning av barndommens jul. Jeg synes boken med tegninger og filmatiseringen fint kan konkurrere med mange julebøker og filmer.
Fortelleren i historien feirer jul sammen med foreldre, tanter og onkler. Innimellom er han ute og driver på med rampestreker sammen med kompiser. Innimellom denne idyllen får vi et lite innblikk i at det finnes et fattigkvarter der barn lever i en ussel tilværelse. Både boken og filmen tåler et gjensyn.
En bok jeg leste en stund rett før høsten, så det har gått noen måneder siden da. Jeg ville lese noe av Jonathan Janz siden han er på en måte det nye stjerneskuddet innen horrorsjangeren.
Unge mennesker med en felles drøm
Ti godtroende, unge mennesker er på vei til et øde herskapshus for å delta i en skrivekonkurranse. Det er i alle fall det de tror. Vertskapet er en berømt forfatter som mange ser opp til, nemlig Roderick Wells. Premien er å bli blant de store og prestisje. Noen har gitt ut bøker før, andre ikke, og noen drømmer om å bli en bedre forfatter. Kriteriene for å være der i noen uker, er ingen bruk av teknologi, i hvert fall ikke teknologi hvor man kan kommunisere med verden utenfor, og de må skrive et bestemt antall ord. Underveis kan de elimeneres. Det er også med noen andre karakterer, noen som hører med herskapshuset og andre som er med i bakgrunnshistorier til de konkurrerende karakterene.
Plottet hører kanskje standaraktig ut når det gjelder horror, og det er det også. Et herskapshus som ligger øde til, ingen kontakt med omverdenen, og karakterer som ikke kjenner hverandre fra før, i hvert fall ikke personlig, er veldig typiske trekk. Karakterene var det mest skuffende i hele boka. De ble vel stereotypiske. Man har den irriterende som blander seg i alt mulig og som prøver å sette andre opp mot hverandre, man har den kjepphøye som vet bedre, den flittige og så videre. Underveis blir man kjent med bakgrunnen til de fleste. De har enten opplevd noe trist eller noe traumatisk. Syntes ikke de hørte til i den nåværende historien. Skjønner hensikten med alle bakgrunnshistoriene, men syntes den avbrøt den gode grøssende stemningen som kunne ha vært der. For likte stemningen i herskapshuset og mistilliten de stort sett har til hverandre. Men liker at boka ikke har noen fast hovedkarakter siden man skifter perspektiv ofte og de fleste får like mye plass. Sånn sett var det forfriskende å ikke ha en fast person å følge gjennom en hel bok.
Min første, men ikke min siste bok av Janz
Selv om dette er min første bok av Janz, kommer det nok ikke til å bli min siste, selv om jeg ikke likte denne. Han har publisert mange horrorbøker på kort tid, og fleste forfattere kan ha sine oppturer og nedturer også. Så vil undersøke forfatterskapet hans nærmere for å se om det er noe for meg eller ikke.
The Dark Game bød på en lovende start og stemningsfull setting, men som blir ødelagt av følelser, sex, traumatiske hendelser fra fortiden fra karakterens perspetiv istedet for å fokusere på nåtiden, som jeg helst ville lese om. Det ble ikke den uhyggen eller den horrorboka jeg var på jakt etter der og da. Boka ble heller ufrivillig komisk. Dette var trist lesing.
Fra min blogg: I Bokhylla
Marianne Augusta siterer Weather av Jenny Offill
22:25, 16. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
“A few days later, I yelled at him for losing his new lunch box, and he turned to me and said, Are you sure you’re my mother? Sometimes you don’t seem like a good enough person. He was just a kid, so I let it go. And now, years later, I probably only think of it, I don’t know, once or twice a day.”
Dette er mitt andre møte med Nina Berger siden 2018. Første gang jeg leste om klimaforskeren var i La meg ikke huske. Bøkene kan leses frittstående, men bør helst leses i kronologisk rekkefølge, for mye i denne boka avslører forrige bok. Alt ettersom hvordan man foretrekker det.
Kommer hun noen gang til å forandre seg?
I denne boka sitter Nina Berger i fengsel og får hjelp fra uventet hold. Hun sitter inne for en kriminell handling hun gjorde da hun ikke var helt seg selv. Tilbake i sin egen leilighet får hun uventet besøk av noen hun har en spesiell fortid med. Han tilbyr henne jobb. Det blir ikke populært for alle han jobber med, men etter en traumatisk hendelse, har gjort at han har lyst til å skifte en retning innen jobben. Det virker som om Christian Falchner vil bli mer miljøvennlig og da trenger han hjelp av Nina Berger. Det inkluderer en jobbreise i utlandet. Vil hun takke ja til å jobbe og reise med ham med tanke på deres noe skjøre fortid? Greier de å stole på hverandre etter en slik hendelse?
Nina Berger er en noe upopulær skikkelse i disse bøkene. Ikke bare på grunn av at hun er klimaforsker, men hun er kontroversiell, og har mange upopulære meninger. Derfor vet mange hvem hun er. I denne oppfølgeren viser hun at hun ikke har forandret seg noe særlig. Hun er kjent for å gå over grensen, og det gjør hun også denne gang. På jobbreisen sammen med Christian Falchner, får hun øye på en jente sammen med noen eldre menn, og hun aner at jenta er sammen med dem mot sin vilje. Etter noen tilfeldigheter og litt fisking, siden hun aldri klarer å holde seg unna det som ikke angår henne, får hun vite at jenta er på leting etter søsteren sin. Siden Nina Berger bestemmer seg for å leke hverdagshelt, får hun smake menneskehandel og diverse på nært hold. Vil hun redde de andre ofrene og seg selv før det er for sent? Samtidig jobber Christian Falchner på spreng for å finne Nina Berger og frykter det verste.
En hverdagshelt?
Det er så mørkt her byr på mange spennende aspekter, blant annet båndet mellom Nina Berger og Christian Falchner, jobbreisen deres og at hun alltid blander seg inn i ting. Synes forrige bok bød på en mer interessant sak enn denne gang, men synes at språket er bedre og mer levende i Det er så mørkt her. Boka tar opp aktuelle og viktige temaer som menneskehandel og klasseskille, men av og til er ikke viktige temaer alltid nok. Boka er spennende, i hvert fall store deler av boka. Vendingene blir kanskje noe forutsigbare, i hvert fall de scenene Nina Berger prøver å leke helt og skal overtale andre ofre om å høre på henne for å gå i mot de som holder dem fanget, er noe man ofte har sett på film tidligere. Likevel beskriver det mye hvordan Nina Berger er som person. Hun prøver å gjøre det rette selv når ting ser håpløst ut. Hun bryr seg heller ikke om hvor upopulær hun er.
Må innrømme at jeg likte La meg ikke huske litt bedre for som nevnt, saken var mer fascinerende, men man kjeder seg ikke med denne boka heller. Likte brutaliten og man får et innblikk i hvor mørk og dominerende menneskehandel kan være. Man får ekte medfølelse for karakterene man leser om, og Pettersen fortjener mer synlighet i thrillersjangeren.
Fra min blogg: I Bokhylla
Marianne Augusta siterer The midnight library av Matt Haig
02:35, 16. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
“We only need to be one person.
We only need to feel one existence.
We don't have to do everything in order to be everything, because we are already infinite. While we are alive we always contain a future of multifarious possibility.”
Tegneserien er vakkert tegnet av Andy Kubert og er fargelagt på en måte som fremhever de ulike karakterene på en stilfull måte. Historien er ganske så innviklet men etter å ha lest den to ganger føler jeg at jeg har oversikten. Det har blitt skrevet flere fortsettelser til historien av ulike forfattere, men jeg valgte denne fordi den er skrevet av Neil Gaiman.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Rake at the Gates of Hell (John Constantine Hellblazer) av Garth Ennis:
12:36, 14. desember 2020
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Hvis det er flere som juger nå av Tyra Teodora Tronstad:
12:33, 14. desember 2020
Jeg kommer til å anbefale denne boken til så mange ungdommer jeg kan fordi jeg føler den har et veldig viktig budskap. Den er også en tankevekkende bok for voksne!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Haunted (John Constantine Hellblazer) av Warren Ellis:
12:30, 14. desember 2020
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er god krim. Sean har endel likheter med Harry Hole og det blir referert til ham i bøkene. Men samtidig er han en belest, intelligent og varmhjertet spaner som ikke skyr å banke opp noen han mener fortjener det. Han sliter på hjemmebane og med seg selv, men tar vare på ungdommer som er kommet på villspor. Jeg falt helt pladask for Sean og disse krimbøkene bare noen få sider inn i den første boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
