Bokelskere.no

Da har vi, etter fire historiske skuespill, endelig kommet tilbake til komediene. Selv om The Comedy of Errors/Forvekslingskomedien ikke er av Shakespeares mest kjente eller mest velansette stykker, fant jeg flere passasjer jeg syntes var underholdende og, ja, morsomme.

I tillegg til det komiske kjenner vi igjen en god del elementer fra andre av Shakespares stykker, blant annet skipsforlis, forveksling av identitet, desperate mennesker med en dødsdom over seg og selvsagt sylskarpe kommentarer. Spesielt er beskrivelsene av Nell, kjøkkenpiken, ganske så fornøyelige:

DROMIO OF SYRACUSE:

Marry, sir, she’s the kitchen wench, and all grease; and I know not what use to put her to but to make a lamp of her, and run from her by her own light. I warrant her rags and the tallow in them will burn a Poland winter. If she lives till doomsday, she’ll burn a week longer than the whole world.

Act 3, scene 2

I stykket møter vi to identiske tvillingpar som av forskjellige grunner har kommet bort fra hverandre. Når tvillingene også bærer samme fornavn (Antipholus of Syracuse/Antipholus of Ephesus og Dromio of Syracuse/Dromio of Ephesus), er det klart for mange forviklinger. Spesielt går forvekslingene ut over Adriana, kona til Antipholus of Ephesus og tjeneren Dromio of Ephesus. Dromio blir slått når han prøver å få feil Antipholus hjem til sin kone og Adriana blir ganske frustrert over å bli fornektet av sin ”mann”. Når i tillegg den forannevnte Antipholus blir forelsket i ”konas” søster, Luciana, er forvirringen total.. .

Selvsagt ender det hele godt, slik seg hør og bør i en komedie, selv om kritikere argumenterer med at det fremdeles er noen løse tråder igjen, når siste ord har blitt sagt.

Må si jeg misunner deg; har vært på omvisning på The Globe, men har ennå til gode å se en av oppsetningene der. Kanskje til sommeren?

Dette har lenge vært mitt favorittstykke av Shakespeare; har til og med tatovert tittelen på leggen min, sammen med Shakespeares portrett ;) Det beste med hele stykket er for meg forholdet mellom Beatrice og Benedick; hvem kan unngå å bli forelsket om man møter en slik storm av velformulerte, beske, pirrende, intelligente og fornærmende ord? Ikke jeg i alle fall!

Denne diskusjonen minner meg om en lignende meningsutveksling jeg hadde med noen venninner da cd-platene og –spilleren kom… De sverget til kassetter og jeg til vinyl (vi var jo tenåringer, og likte å stå hardt på det vi mente!), men til slutt ga vi etter og etter relativt kort tid var vi ganske så fornøyde. En stund etter cd’en, kom mini-discen; kjæresten min på den tiden syntes jeg var helt håpløs som kjøpte cd’er (enda mer håpløst var det at jeg ikke ante hva en mini-disc var)!! Hvor er mini-discen nå? Etter cd, gikk jeg over til mp3-format; musikk (og annet) er lett tilgjengelig, men jeg lengter fremdeles svært etter lyden av de gamle, gode vinylplatene mine og spiller dem selvsagt innimellom… Heldigvis; The times they are a-changing; nå ser det ut til at vinyl er på vei tilbake, rett og slett på grunn av det rustikke preget en avspilling av en slik plate gir..

Tror noe av det samme kommer til å skje med bøker. Har alltid foretrukket det å holde i en bok når jeg leser, men jeg har lært meg å sette pris på blant annet lydbøker. Etter tips fra andre bokelskere har jeg også lest noen bøker jeg har funnet i bokhylla på nb.no (ja, på en ekkel dataskjerm!); praktisk, siden en ikke trenger gå ut for å få tak i boka og siden en kan lese noe på rent innfall. Lesebrett har jeg ennå ikke gjort meg kjent med, men jeg er villig til å prøve (skjønner det praktiske elementet)! Tror likevel det vil ta svært lang tid før papirboka eventuelt kommer til å forsvinne; til det er det alt for mange av oss som bryr seg om den (være seg innbundet eller pocket!). Mange lesere er opptatt av nostalgien i det å sitte og holde i, kjenne på, føle ei ”ekte bok” mens vi leser, andre vil gjerne ha et helt bibliotek bare for seg selv (litt stusselig med et lesebrett, da!), mens andre igjen gjerne vil gi videre akkurat den boka de leste, tok i, elsket (!) da de var unge, til kommende generasjoner. Tror nok papirboka vil vare en stund til, ja, men da hånd i hånd med bøker i andre format !

Ha ha, takk ;) Sånn går det når man er helt utrolig fjern ;)

På grunn av et Shakespeare-prosjekt enkelte av oss her inne på forumet har gående, har jeg sendt ut en god del e-post. Siden flere har meldt seg på og noen av bokelskerne ikke svarer på henvendelser, er det vanskelig for meg å ha kontroll over hvem jeg har sendt e-post til og eventuelt hvem som har blitt oversett… Kunne det vært en idé å vise hvem man har sendt e-post til, ikke bare hvem man mottar slike meldinger fra?

Jeg skjønner frustrasjonen bak det å ikke finne en bok man gjerne vil eie og ta vare på i innbundet form; de bøkene jeg har et sterkt forhold til ønsker jeg å ta vare på, beholde (ja, innbundet!) og gjerne låne ut for å spre det gode budskap..

Må likevel innrømme at jeg slett ikke skjønner noe når debatten i denne tråden etter hvert dreier seg om omslagsbildet; jeg har aldri valgt en bok ut i fra bildet på forsida! Enkelte ganger har jeg riktignok fattet interesse for et verk på grunn av tittelen, men som oftest velger jeg det jeg skal lese ut ifra anbefalinger fra andre, bokomtaler eller rett og slett beskrivelsen jeg finner skrevet på bokomslaget. Det grøsser i grunnen litt i meg når jeg tenker på at Sult, Den Guddommelige Komedie, Ulysses, Mrs. Dalloway eller andre fantastiske bøker kunne blitt oversett på grunn av at en eller annen forlegger hadde valgt feil illustrasjon..

Jeg lurte også på hvorfor Lady Anne sa ja, trolig følte hun at hun ikke hadde noe valg? Likte forøvrig ordvekslingen mellom Anne og Richard (akt 1, scene2), her synes jeg virkelig Shakespeares talent for munnrappe dialoger kom godt fram.

Synd at regissører kutter i kvinnerollene; da jeg leste satt jeg og tenkte at "jøss, i dette stykket er det faktisk flere spennende roller for kvinner!" - bare så synd at de ble spilt av menn i Shakespeares tid ;)

Etter å ha blitt kjent med Queen Margaret gjennom 4 skuespill, har jeg etterhvert likt henne bedre å bedre. I Richard III synes jeg hennes replikker er noen av de aller beste og jeg setter stor pris på hennes aggresjon og forbannelser (igjen; det er nok trønderen i meg...).

Filmen Brokeback Mountain har gjort varig inntrykk på meg. Selv om Proulx' tekst er veldig god, holder jeg for en gangs skyld en knapp på filmen. Dette er en hjerteskjærende, vond, rå og samtidig vakker historie... Filmen ivaretar alt dette, samtidig som skuespillerne gjør en fantastisk innsats og scenografien er spektakulær. Filmatiseringen er faktisk så god at jeg er usikker på om jeg greier å se den igjen; det gjør rett og slett fysisk vondt å ta inn over seg denne fortellingen...

Du har så rett, så rett, Olav! Innser at det var dumt av meg å svare på posten; kan berre skylde på ein dose raudvin og manglande tankekraft i seine nattetimar.. Lover å skjerpe meg i framtida!

Som alle andre med en hobby/interesse, vil vi oppleve tilbakeslag. Flere ganger har jeg, selvsagt, befunnet meg i livssituasjoner der jeg slett ikke har hatt tid eller ork til bøkenes verden. Noen ganger er jobben eller kanskje livet selv for overveldende; man greier rett og slett ikke fokusere på annet enn her og nå.

Så utrolig bra at du i en slik situasjon greier å glede deg med andre hobbyer; ofte er en tur ut i skog og mark å foretrekke framfor ei bok… Det er deilig å oppleve noe på egenhånd og ikke bare gjennom litteraturens skildringer!

Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg av og til har følt en intens desperasjon når jeg har vært i dine sko; savnet etter bøkene og ordene kan være overveldende! Min løsning har da vært å lese helt andre bøker enn jeg vanligvis leser eller å lese bøker som er utrolig givende, men heldigvis så korte at man kan fortære dem i løpet av noen timer. Her kommer en liste over anbefalinger av korte bøker, flere av dem finner du i bokhylla på nb.no. Håper dette kan hjelpe ;)

*Skuespill av Shakespeare

*The Importance of Being Ernest (Wilde)

*The Great Gatsby (Fitzgerald)

*Opptegnelser fra et kjellerdyp (Dostojevskij)

*Ivan Iljitsj’ død (Tolstoj)

*Årstid i helvete (Rimbaud)

*Skuespill av Ibsen

*Hundehjertet (Bulgakov)

*Naustet og/eller Andvake (Fosse)… eller noen av skuespillene hans

*Sug (Løveid)

*The Old Man and the Sea (Hemingway)

*Doktor Glas (Söderberg)

Hi hi, ja; og da jeg sjekket linken, var det ikke lenger tvil ;)

Han er her allerede, selvsagt!

Og tro du meg; Geir Hovind Frøysedal ikke bare leser mye; han greier å huske det meste av det han har lest og han kommenterer bøkene han bryr seg om (sjekk bare alle de fantastiske listene han har laget, for ikke å nevne quiz'ene mange av oss savner!). Prosjektet hans er utrolig interessant; mon tro hvilke bøker man ville fokusert på om man hadde et helt år til disposisjon?? Jeg bøyer meg i støvet ;)

Jeg er enig med HakonH; begynn med klassikerne! Ser at du allerede har lest Frankenstein og Dracula, så jeg benytter sjansen til å anbefale Stevensons Dr. Jekyll and Mr. Hyde. Boka er spennende og original og ja, tematikken er ganske så mørk ;)

Ironisk nok var jeg ekstremt opptatt av bare å ha plettfrie, innbundne bøker da jeg var barn/ungdom/student, selv om jeg selvsagt hadde dårlig råd. Trolig kom det av at vi hadde lite bøker hjemme… Kanskje trodde jeg det hadde et eller annet med klasse å gjøre - jeg ville jo gjerne framstå som både intelligent og intellektuell! Pocketbøker var bannlyst hos meg og nåde den som ødela en av mine skatter med eselører! Den store drømmen var, og er fremdeles, et gigantisk bibliotek i eget hjem!

Etter hvert som jeg ble eldre og behovet for bøker økte (det koster å lese 2-4 bøker i uka!), fikk materialismen vike for leselysten... Kanskje kunne jeg kjøpe pocketbøker, for eventuelt å gjøre nyinnkjøp av bøkene jeg virkelig ville bevare? Jeg gikk noen runder med meg selv, kjærtegnet de nesten uleste, skinninnbundne og antikvariske Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker og innså at, tross alt;

Ei bok er ikke en pyntegjenstand, den er rett og slett en bruksgjenstand. Verdien på boka du har i hylla di måles ut i fra hvor mange som har lest den, hvor mange som har likt å lese den og i aller høyeste grad hvor mange som har fått noe ut av å lese den. Eselører, notater, brukkne bokrygger og til og med rødvinsflekker er velkomne hos meg i dag; det er vel tross alt bare de uleste bøkene som får stå aldeles ubesudlet, med perfekte smussbind og rake rygger i våre bokhyller?