Bokelskere.no

Ikke enda, men jeg har den i hus. Har lest flere biografier om Munch. Nå går tankene tilbake en tid da jeg studerte i London. Jeg og en venninne fra Sør-Afrika (samme internat) fikk med oss utstilling av noen av Munchs malerier i 1976. Det var mektig syn, vi stod stå flere meter ifra for å få med maleriene i sin helhet.

Av de bøkene har jeg:
Dannelse, kunsthistorie, Munch av Ivo de Figueiredo
Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød av Torgeir E. Sæverass

På ønskeliste:
Tegneserie, kunst, memoar av Steffen Kverneland (har onkelen "Karl Anton Østensjø" bok - malerier/tegninger)
Politisk ukorrekthet av Danby Choi
Håp av Lars Fr. H. Svendsen

Utenom har jeg : Ravneringene av Siri Pettersen - hele serien

Når man ser så mye bøker samtidig, så blir jeg på en måte mett. Håper flere supplerer listen, for meg er det inspirerende å se hva andre leser/ønsker å lese.

NrKs - Årets julebokgave
Vel, en bok kan også gis bort til seg selv. Her er der mange forskjellige bøker. Hvilke har dere allerede lest? Hvilke bøker vil dere anbefale? Under er der også en rullegardin / Her er noen snarveier. For å ikke snakke om - Hvilke burde stått på listen?

Blir interessant å høre hva du synes om "Magnetisørens femte vinter. Har 5 andre bøker av Enquist som jeg har lest for lange siden. Ja nå har jeg tatt fram julemusikken & på Spotify finner man gammel musikk. Så nå hører jeg på - Won't You Spend Christmas with Me on Spotify med Dorothy Collins, fra 1958.

Har notert meg - Notater fra en utstilling Av Patrick Gale kommer til å ta en kikk på den.

God Kveld! Readninggirl30, ja tenk at det er allerede 1. advent på søndag. Tiden flyr. Her hjemme er det fortsatt plussgrader, heldigvis for det.

Jeg tjuvstartet på "Den hemmelige dagboken av Anna Stuart". Det er en lettlest bok. Bra er det fordi jeg leser tyngre bøker og trenger visse pauser.

Har tatt fram julebøker nettopp - starter med Julebokhandelen av Jenny Colgan

På lur har jeg "White Gold av Giles Milton". Den sanne historien om hvite europeiske slaver i Alger, Tunis og Marokko fra det syttende århundre.

På NrK kan man lytte på podcast Rinnan – den onde naziagenten. Rinnan er ikke vond å be når nazistene vil verve ham. Snart viser det seg at han har talent for å være iskald og brutal. Det er en serie på 4 episoder.

Rinnanbanden – podcast av 28.11.24, helt fersk. Har hørt første del av fire. Når vi snart går inn i advent (der det medmenneskelige står i fokus) er det verdt å høre denne serien. 1945 - endelig fred i Norge etter 5 år med tysk invasjon. Der mye ondskap rådet.

Vi - etterkrigsbarn har aldri opplevd krigen som vår familie måte, direkte eller indirekte - alt etter hvor man bodde. Det var min tanke etter å ha hørt første del. Quisling reiste ens ærend i
mulm og mørke til Tyskland og ba Hitler om å invadere Norge - noe som kommet oss for høre for ikke så lenge siden. Spørsmålet er hvorfor tok det så lang tid før vi fikk den viten?

Dagens sitat :
Gjennom bøker kan man lære mennesker å kjenne uten å være tvunget til å også omgåes dem.
Hanns-Hermann Kersten

Kom over en artikkel og lurer på hvilken bok/bøker dette kan være hentet fra. Noen som vet?

Juleforberedelser i gamle dager

Om du tror at julefeiringen er en kristen tradisjon – bygd opp rundt markeringen av Jesu fødsel – så må du tro om igjen.

Jula ble feiret lenge før Jesus ble født, og har ingenting med den Gud vi lærte om i kristendomstimene på skolen. Tvert i mot, jula er egentlig en hedensk skikk. Og i tradisjonsrik hedensk ånd ble det ikke bare feiret jul – man drakk jul.

Juleblotet var den eldste norrøne formen for julefeiring, og da drakk og skålte man for de gamle guder Odin, Tor og Frøy. Disse gildene gikk hardt for seg: Man kappdrakk, kappskrøt og sloss. Derfor er dette kanskje ikke perioden å starte jakten på den gode julestemningen, selv om juleølet også hører med til de juletradisjoner vi kjenner fra vår tid.

Ukjent fødselsdag
Etter hvert som kristendommen gjorde sitt inntog, ble også jula gradvis omgjort til en kirkelig høytid, som ble feiret til minne om Kristi fødsel. I rundt 300 år feiret man påske og pinse, men ikke jul. Dette skyldtes blant annet at verken årstid eller dato for Jesu fødsel var angitt i Bibelen.

Da det i kirken oppsto strid om Jesus både var Guds sønn og et virkelig menneske, ble også feiringen av hans fødsel en viktig markering av at begge deler var sant. I året 354 bestemte biskopen av Roma at 25. desember skulle være Jesu fødselsdag. Dette var allerede en festdag for sola, og ble feiret med bål og sirkusleker. Nå fikk dagen et nytt innhold.

-
For vikingene varte jula en måneds tid og det å “drikke Jol” var synonymt med å ferie jul. Guden Odin ble også kalt Jòlnir, og det var en plikt å blote til Jólnir ved å drikke jul. Blot var offerfester til ære for de norrøne gudene.

-
Hadde vikingene juletre?
Vikingjul
Faktisk, når vi ser nærmere på det, hadde vikingene mange temaer som fortsatt gjelder i dag. De hadde et Yule-tre som inspirerte det senere juletreet. Det grønne treet ble ofte dekorert med små statuer av deres norrøne guder, mat og klær.

Bak kameraene

Ingen som følger med Dagsrevyen kan ha unngått å få med seg Yama Wolasmals rapporter fra Israel og Libanon om de pågående krigene i Gaza og Libanon – kunnskapsrik, saklig og presis. Inn i Gaza får ingen journalister komme. I boken gir Yama en grundigere innsikt enn den som får plass i noen få minutters nyhetsinnslag. Yama, som selv er afghaner, tar oss med til Afghanistan, Libya (Gaddafis fall i 2011), Israel, den okkuperte Vestbredden og Libanon, der han og familien har bosatt seg. (Boken kom høsten 2024, omtrent ett år inn i den mest brutale krigen Israel har ført mot Palestina.)

Som en rød tråd løper historien om Yamas eget liv og utvikling fra en unggutt som ikke fikk vitnesbyrd fra videregående skole på grunn av skulk, til en dreven krigskorrespondent. Vi får innblikk i flukten fra Afghanistan (faren var en opposisjonell journalist) via Pakistan til oppveksten på Grünerløkka Oslo.

Det er interessant å lese hvordan Yama arbeider med sine saker. Hvordan han modig (ikke uredd) går inn i potensielt svært farlige situasjoner; forberedelsene, både de journalistiske og de praktiske, dilemmaene han står overfor, og gjennomføringene av live-sendinger under dramatiske omstendigheter. Han legger vekt på å være upartisk, har et bredt kontaktnett på begge sider av konfliktene han dekker, og lar begge sider komme til orde. Han stiller kritiske spørsmål til Hamas, blant annet om angrepet på Israel den 7. oktober 2023, og til israelske militære og politiske ledere. Lar fakta taler for seg. Som når vi får referert hvordan den den erfarne og respekterte israelske generalen Giora Eiland forklarer hvordan Israel kan vinne krigen mot Hamas: «Vi må skape en humanitær krise i Gaza som tvinger hundretusener til å søke tilflukt i Egypt. (…) En alvorlig epidemi vil bringe seieren nærmere». (side 140) Eller representanten for den ekstreme, sionistiske bosetterbevegelsen på Vestbredden, Daniella Weiss, som med Bibelen som referanse kjemper for et Stor-Israel fra Tigris i Irak til Nilen i Egypt. «Hva tenker du som en mor – som en bestemor – når du ser bilder av barn som lider inne på Gazastripen?» spør Yama. «Jeg føler ingenting. (…) Jeg stenger det ute. Jeg har ikke kapasitet til å tenke på annet enn den smerten mitt folk har vært gjennom 7. oktober.» (side 139)

Jeg har sett anmeldelser med overskrifter som «Dårlig forkledd selvskryt» og «Flinke meg». Er disse overskriftene et forsøk på å ufarliggjøre Yama Wolasmal? Eller et spark fordi han kritiserer norske utenrikskorrespondenter for å være servile og svart-hvitt-tenkende (ha en politisk agenda?)? Yama Wolasmal er dyktig, en perfeksjonist, og det skal vi være glad for. «Det jeg så» er et velskrevet og veldokumentert bidrag til å forstå mer av den farlige tiden vi lever i.

Terningkast 5 +

På vestlandet er vi vant med grønn jul. I løpet av natten er 20 cm & brøytekant vasket bort av regnet. Ikke noe balansering å gå fra busstopp til handlesenter. I fjor brøytet ikke kommunen gangveien & det resulterte i holkevei av nedtrødd snø som ble til is. Nå er det 8 grader ute.

Resepten min i dag er varm sjokolade & ullteppe + bok.

Jeg kan se 2 romaner nevnt :

TIME OF THE CHILD By Niall Williams
BRIGHTLY SHINING By Ingvild Rishoi; translated by Caroline Waight (Er det denne ??? Rart at de isåfall ikke beholdt bokens tittel siden den er på engelsk)

Hei & God Kveld til dere alle sammen. Nå har snøen kommet og dagene som var, var kalde med minus grader. Så i går så jeg ikke synet på gå ut av døren når regn & pluss grader kommer nå 7, 9 & 8 grader de neste dagene. Håper på en grønn jul. Uken som gikk ble det ingen lesing, andre ting kom opp som jeg måtte ta meg av.

Hehe anskaffet meg Pepperkakebyggeboka av Andreas Wahl som jeg nevnte i en annen tråd. I tillegg fant jeg en annen bok med noenlunde samme konsept - Pepperkakeland av Mattias Kristiansson. Så i desember kommer jeg til å ha det gøy å prøve ut diverse "figurer" som står i bøkene. Prøving & feiling, hvem bryr seg! Man lærer underveis. Blir også interessant å se hvordan Bergens pepperkakeby ser ut i år.

Nå kommer jeg til lese - Terapeuten av Helene Flood. Har ikke hode for noe annet enn krim & med ullteppe & ønsker snøen ditt pepperen gror.

Det høres så koselig & herlig å høre at man hadde en kalender man hentet fram hvert år - gjenkjennelig. Dessverre har papp en tendens til å forvitre over tid, men minnene med atmosfæren fra tidligere tider er der og setter preg på tiden vi går inn i.

Takker deg for at du brakte fram Brødrene Karamasov av Fjodor M. Dostojevskij av flere grunner. For det første er at jeg hadde bare bind 1 & 2, men manglet siste bind. Fikk heldigvis tak i det bindet på Norli. Andre grunn er at jeg har ikke lest serien. & her inspirerte du meg til å hente fram hans bøker.

Nå har jeg anskaffet meg Pepperkakebyggeboka av Andreas Wahl. Dette kommer til å bli morsomt. hehe glem pepperkakehus, her er der noe helt annet som videoen jeg viser til viser. Bare fantasien setter stopper for hva man kan lage.

I tillegg har jeg spandert på meg - "Jul med Frida - klassiske julekaker på nye måter" av Frida Anker Kulmus. For hva er jul uten kaker av diverse kakeslag.

Desember er måneden hvor det medmenneskelige står i sentrum. Når vi snart går inn i advent hvorfor ikke gjøre noe sammen - familie eller venner. Ha det gøy, bring fram smil og latter og senk skuldrene.

Kikket på LibraryThing der er boken rangert fra 1-5 > sammenlagt 3,5.
Hennes siste bok "Darkly" har kun fått 1 anmeldelse (5).
Neverworld Wake (2018) fikk samme rangering , endte med 3,5.

Kommet til at jeg låner heller boken på biblioteket. Synd at du fikk en nedtur på slutten.

PS! Leste meg opp på Wikipedia "Night Film" og tror ikke dette er en bok for meg.

Bokomtale

Noe av teksten er hentet fra FriFagbevegelse. Omtalen er veldig lang. Boken tar opp et viktig tema og er aktuell i våre dager uansett normal politisk ståsted.

Boka går fra 1865 fram til 9. april 1940.
Han har utgitt bind 2 - Kampen fortsetter mot rasisme og fascisme 1940 til i dag

For min del blir denne boken + bok 2 innlemmet som supplement til "De harde 30-årene bok-gruppen.",

....
– I boka skriver du blant annet at fascismen i 30-årene sto sterkere i Norge enn vi liker å tro?

– Forholdene lå ikke veldig godt til rette for en norsk fascisme, sier Bals.

– Vi hadde for eksempel ikke vært igjennom en krig, slik Italia og Tyskland hadde. Men det at Nasjonal Samling aldri fikk mer enn drøye to prosent ved et valg, har skygget for hvor populær og tiltrekkende fascismen var på mange, også i Norge. Fascistisk tankegods hadde sterk støtte langt inn i høyborgerlige kretser, i deler av bondestanden og på universitetet og gymnasene på Oslo vest.

Jonas Bals ble først kjent for det brede lag av befolkningen i 2017 da han satt forholdene i byggebransjen og sosial dumping på dagsorden med boka «Hvem skal bygge landet?». Siden har han også skrevet om streik, og rukket å ha en kort periode som rådgiver for «store-Jonas», altså Gahr Støre.

Bals’ nye bok spenner fra 1865 til 1940, i perioden mellom to borgerkriger: den amerikanske og den spanske.

.....
– Det er som om Norge har hukommelsestap mellom hver gang. Sånn: «oi, oi, oi, hvordan kunne dette skje??» Men det er altså sånn at noen av massemorderne som har gått rundt og drept i fascismens navn, ikke bare har ett norsk navn, men to skravert inn på våpnene sine. Det er jo bare flaks og sivilt mot som gjorde at det ikke gikk veldig mange liv tapt under Pride i fjor, og ved moskeen i Bærum.

Dagens sitat:
Den store ulempen ved nye bøker er at de hindrer oss i å lese de gamle.
Joseph Joubert

Bokomtale

Henry James (1843-1916), den mest produktive av amerikanske forfattere, “forfatterens forfatter,” en mann som så ut til å ha observert livet mer enn å ha levd i det, har gitt en av bærebjelkene til biograf Leon Edels karriere. Ved siden av å redigere fire bind av James’-brev, publiserte Prof. Edel fem bind, “The Life of Henry James,” mellom 1958 og 1972 som han fikk fortjente priser og ros for. Den nåværende nye boken er en kondensering av disse fem bindene, av Catharine Carver.

Selv om denne forkortelsen lider av et visst tap i grasiøs stil som den mer rolige originalen demonstrerte, er den fortsatt en relevant biografi og er sannsynligvis nok til å tilfredsstille de fleste lesere som er interessert i James’ liv.

Produkter av en eksentrisk komfortabelt velstående New York-familie, James-barna ble utdannet på en høyst uvanlig måte, nå i Amerika, nå i England eller Frankrike eller Sveits eller Tyskland. Det er denne rotløsheten, denne mangelen på et senter eller tydelig rettet utdanning, foreslår Edel, det står både for Henry James’ evne til å bevege seg rundt i verden og dens språk med letthet og hans manglende evne til å danne en varig, lidenskapelig forbindelse med noen, mann eller kvinne.

James, i sitt lange liv, syntes å ha kjent alle i den litterære verden-Emerson, Kipling, Turgenev, Zola, Arnold, Oscar Wilde, rundt hvem han følte seg ukomfortabel, Henry Adams, Ford Madox Ford og så videre. Han nøt raskt berømmelse (om ikke formue), spesielt i England, var mye ettertraktet av vertinner (spesielt eldre), og passet lett inn i flere sosiale lag i samfunnet, til tross for at han var amerikaner, og registrerte det meste av det han så og opplevde i historiene hans eller hans omfangsrike brev.

Det er Edels eget forord til det nåværende bindet man finner noe av rang. Edel hevder, av respekt for overlevende medlemmer av James-familien, å ha tilslørt eller ignorert visse seksuelle elementer i James’-karakteren i den forrige lange studien, og hevder nå at tidene har endret seg og derfor kaster den nye boken lys over “. . . hans homoerotiske komponent, hans forvandlede lidenskaper, hans latente prudery . . ”

Med andre ord, grunnen til “Henry James: A Life,” er visstnok for å legge til en viss grad av prurience til James’ bevoktet privatliv. Denne åpenbaringen oppnår ikke boken - sannsynligvis fordi James faktisk sublimerte vanlig seksuell lidenskap til kunst og dermed overlistet sine biografer. Mer til poenget, å utstede den nye forkortelsen og forsøke å friste leserne med løfter om seksuelle avsløringer bærer om det en ubehagelig lukt.

Selv om James var i stand til å skrive “kjærlighetsbrev, ” av et slag, til menn, var alt som tydet på begjær fraværende, begravd under skredet av prosaen hans. James var også i stand til å nyte selskap med flinke unge menn som så på ham som mesteren, og manglet sjelden kafésamfunn og entusiastisk prat. Men så langt som denne boken går, forblir den seksuelle kroppen begravet.

Men bortsett fra denne ene reservasjonen, “Henry James: A Life” forblir nådig, sjenerøs og sunn.

Bokomtale

Denne studien viser at vanskelighetene med James' stil avslører det som den sentrale strategien i kunsten hans, og gir språket i seg selv en intens tematisk rolle i romanene hans. Lenge før poststrukturalismen hadde fokusert på ustabiliteten og leken som ligger i ord, hadde James sluttet seg til språket i sitt eget spill, og i sin stil oppfunnet et system av relasjoner for å orkestrere og inneholde dets beredskap.

Romanene hans mimer hans egen kamp med uttrykk, karakterene hans er hans dobler i deres forsøk på å forhandle plott i forbindelse med beslutninger om utplassering og referanse av ord. Ved å gjøre språket sitt til poenget og moralen i alt, må James også møte feilen i denne strategien.

Romanene hans er dypt desentrert av dette forsøket på inneslutning, denne dødsdømte søken etter sannhet og inkludering. Ved å bruke moderne teori dekker denne analysen av James 'stil mye som har forblitt uutforsket i mønstrene, syntaksen og kunstneriske formålene til hans litterære språk. Inkludert er en liste over forkortelser og en liste over verkene sitert av forfatteren.

Bokomtale / Amazon

De tre romanene i dette Library of America-bindet fra Henry James sin mellomperiode utforsker noen historiske og sosiale dilemmaer som tilhører like mye vår tid som hans egen.

Prinsesse Casamassima ble utgitt i 1886, et år som så opptøyer av arbeidsledige i London. Det er en politisk roman der anarkister og terrorister konspirerer innenfor en fin de siècle-verden av overflod og glamour. Handlingen spenner fra palasser til slumområder, fra London til Paris til Venezia og tilbake igjen. Romanens helt, Hyacinth Robinson, er revet mellom sin lojalitet til revolusjonære saker - som han er i ferd med å begå en voldshandling for som kan koste ham livet - og hans smak for den kunstneriske siden av aristokratisk kultur, delvis representert av den vakre, velstående, medfølende og likevel villedende prinsesse av tittelen. Muligens for å redde Hyacinth, blir hun romantisk involvert med sin medkonspirator Paul Muniment, en kalkulerende politisk operativ, idealistisk og forrædersk etter tur. Attentatplaner, seksuelle svik, drap, selvmord og det voldsomme spillet av motstridende lojaliteter, alle disse bringer i spill en intrikat overflod av ledsagende skikkelser, som den rake kaptein Sholto og den tiltalende, men troløse Millicent Henning.

The Reverberator (1888) er en tegneserieroman i raskt tempo oppkalt etter en avis som imøtekommer den amerikanske offentlighetens appetitt på “samfunnsnyhetene i hvert kvartal på kloden.” Francie Dosson, den frisinnede datteren til en velstående Boston-familie, gir uskyldig sladder til George Flack, en “ung kommersiell amerikansk” som skriver for avisen. Hans publiserte rapport setter hennes forlovelse med Gaston Probert i fare, hvis familie er rasende over utlufting av deres hemmeligheter. James skildrer kollisjonen av lett sjokkert Old World anstendighet og selvsikker New World naivitet med velvillig hengivenhet og livlig glede.

The Tragic Muse (1890) utforsker med en aktuell realisme som vanligvis ikke finnes i James konfliktene mellom kunst og politikk, samfunn og det bohemske livet. Det gjørs med blendende glimt av parisisk teater og London-estetikk, som artikulert av den flamboyante og idealistiske Gabriel Nash. I midten er fire ypperlig tegnede karakterer. Den fascinerende Miriam Rooth er en skuespillerinne med overveldende egoistisk vitalitet og dedikasjon til kunsten sin. Frieren hennes, diplomaten Peter Sherringham, er lidenskapelig opptatt av hennes teatralske talent selv mens han ber henne om å ofre det for karrieren. Nick Dormer står overfor en lignende knipe i forlovelsen med den rike Julia Dallow, som vil at han skal gi avkall på maleriet sitt for å utnytte formuen hennes i jakten på karrieren i parlamentet. Romanen er full av vittig prat og levende dramatiske scener, og inkluderer et stort utvalg karakterer som den imponerende politiske matriarken Lady Dormer. Kanskje mer enn noen av romanene hans, vitner det om James sin anerkjennelse av kostnadene ved enhver dedikasjon, som hans egen, til kreativ prestasjon.

LIBRARY OF AMERICA er en uavhengig ideell kulturorganisasjon grunnlagt i 1979 for å bevare USAs litterære arv ved å publisere, og holde permanent på trykk, USAs beste og mest betydningsfulle forfatterskap. Library of America-serien inkluderer mer enn 300 bind til dags dato, autoritative utgaver som er gjennomsnittlig 1000 sider lange, har bokomslag, sydde bindinger og båndmarkører, og er trykt på førsteklasses syrefritt papir som vil vare i århundrer.