Bokelskere.no

En helt grei kriminalhistorie fra den kalde krigens dager med verdensmesterskapet mellom Boris Spasskij og Bobby Fischer i Reykjavik som bakteppe. Lettlest og foroverlent, og uten de helt store overraskelsene både mtp fortellerteknikk og innhold. En helt grei bok å ha med for å lese på en lang reise.

og som om det ikke var nok så er det to bøker til i samme serie!

Riktignok hopper jeg inn på bok nr 2 i en serie, men allikevel må jeg få si at dette var ganske trist. Boka er nok tenkt til tenåringer og ganske unge voksne, men selv disse fortjener bedre. Gå f.eks. til Odinsbarn av Siri Pettersen for fantasy for denne aldersgruppen.

Noen bare skriver, mens noen bare kan skrive. Denne boka er et eksempel på det første. Våre helter er på en hesblesende tur gjennom en livsfarlig ødemark, men jeg har ikke engang fattet nok interesse for noen av skikkelsene til at jeg bryr meg det minste om hvordan det går med dem. Små magiske duppeditter dukker opp fra tid til annen, akkurat i tide til at våre helter får bruk for dem, og når de blir fortalt noe av en bifigur tar det ikke lang tid før det viser seg at denne lille opplysningen var akkurat hva de trengte å vite for å løse den neste livsfarlige oppgaven. Språket forsøker iblant å blande inn litt gammelmodige elementer, men klarer ikke å gjøre det konsekvent, og får det heller ikke til å stemme med skikkelsene. Bifigurene og kulissene er dårlige kopier fra Star Wars, Ringenes Herre og Harry Potter. Ingen plottfigurer har relevans i mer enn et kapittel eller to. I det hele tatt skjer det ingenting av langsiktig eller transformerende betydning i løpet av over 600 sider.

Den største faren du utsetter deg for ved å lese denne boka er at du kaster den fra deg i frustrasjon, og treffer en stor og bøs person som kommer for å gi deg bank.

Jeg var ikke sikker på om jeg skulle sette denne i bokhylla for "spenning krim grøss" eller "biografisk/historisk". Selv om handling og dialog er dramatisert er dette nesten for en dokumentar å regne. Historien er Dreyfus-affæren, fortalt med synsvinkel hos etterretningsoffiseren som gradvis skjønner at det er noe muffens med saken, og at Dreyfus må være uskyldig.

Som historieinteressert synes jeg boken var lettlest. Har man ikke denne interessen vil det nok virke en del tyngre. Harris setter opp et interessant persongalleri og det er sjelden man kan avskrive noen av skikkelsene som fullstendig uinteressante. Hvis du mistenker at du kommer til å like den, har du antageligvis rett. Tror du ikke du vil finne den interessant, har du antageligvis rett.

En helt saklig diskusjon med bakgrunnsinformasjon finner du i BBC-programmet "In Our Time"

Spennende nok, interessant ide og handlingsrom. Med en såpass kompleks situasjonsbeskrivelse ville nok boka tjent på en oppbygging som var litt mindre lineær. Persongalleri ganske endimensjonalt, med ett hederlig unntak.

Jeg er enig med, Quijote i hans betraktninger om boken, men vil dog også anbefale "Skindbuksen" og fremheve deres fantastiske kalvelever med brun saus! Boka fungerer godt som en "må besøke-liste" selv om at de merkelig nok har utelatt "Ida Davidsen" (den beste frokostrestauranten i Køben)!

Et streiftog gjennom nøkkelepisoder fra forrige århundres historie, gjennom øynene til en sprengningsekspert helt uten politiske interesser. "Det er som det er, og det blir som det blir"

1,

Mengele zoo må vel være med på en slik liste!

Tittelnovella, "Folk flest trur ikkje på fuglar" er noe av det vakreste som er skrevet på norsk - at den sjangerdefineres som en "fantastisk-novelle" undrer meg!

Jeg undrer meg på hva folka i Metope forlag tenkte på da de kamuflerte seriøs litteratur med et omslag som oser av "smuss
-litteratur""

En pussig liten fabel fra de finske skogene. Mange festlige innfall, lett å lese, men så får den noe episk over seg i de siste kapitlene som jeg ikke helt klarer å sette i sammenheng med resten av boka. Formodentlig er det noe dypt psykologisk som jeg ikke har klart å tolke.

Tror du det er en pågående debatt i vitenskapelige kretser om global oppvarming er virkelig? Eller om den i vesentlig grad er menneskeskapt? Det er det ikke. Resultatene har blant forskerne vært helt klare siden tidlig på 1990-tallet. Kontroversen er fiktiv, skapt av de samme folkene som har bidratt til å skape kunstig forvirring og fiktive kontroverser omkring temaer som helseskader ved røyking (og siden passiv røyking), sur nedbør, og hullet i osonlaget, blant andre.

Denne boka viser hvordan dette har blitt gjort, ved hjelp av en håndfull forskere (med kunnskap på helt andre felt enn de har blandet seg inn i), med god hjelp av kommersielle og liberalistiske politiske krefter. Hvis du fortsatt er i tvil, gi denne boka en sjanse!

Om man leser denne og finner at det går litt tregt, sørg for å få med deg siste kapittel, du vil ikke angre.

Takk for støtte!

Jeg veit jeg banner i kjerka nå - sønnen min på fire elsker denne historien, han må dog ha versjonen med svenske Jens Ahlbom sine tegninger, må si meg enig - Ahlbom har virkelig fanget norsk jul!

En bok jeg var på jakt etter i mange år - ikke fordi den er en litterær perle - men fordi min barndoms superhelt Zeb Machan oppsto i denne boka!

Sterkt, originalt, spennende. Jeg er ikke storforbruker av fantasy, men har nok lest over gjennomsnittlig mye -- og dette er storslagent! Et univers med sterke forbindelser til norrøn mytologi, men allikevel annerledes. ‪Kan knapt vente på neste bok i serien.

Morsom men allikevel tankevekkende om sammenbrudd, familie, svik og tillit, vennskap og kjærlighet. Boka klarer det kunststykket å holde seg innen formen "forviklingskomedie" uten samtidig å bli anmassende og hesblesende. Anbefales!

Lettbent og underholdende, og tro til sjangeren. Enkelte av bokens premisser virker en smule søkt, og karikaturene av enkelte navngitte politiske skikkelser fra virkeligheten er så groteskt overdrevne at det ikke egentlig er morsomt lenger. Boken lider også under at det aldri er noen reell spenning knyttet til hvordan det skal gå i noen av bokens hovedtråder. Ikke det beste jeg har lest av Guillou.