Det burde finnes offentlige salonger hvor man solgte eller delte ut menneskelighet og medfølelse til verdig trengende.
Da vil jeg bare si at Turgenev står på min "skal lese"-liste, - men jeg vet jo ikke om jeg personlig kan anbefale ham. Men hans Fedre og sønner fra 1862 regnes som en banebrytende klassiker.
Dessverre, - denne innfridde ikke forventningene og sank underveis fra terningkast fem til fire. Også denne ble for lang for meg (526 sider), til tross for at kapitlene var veldig korte og det derfor ble mye luft rundt dem. Men boken ble for springende, - kapitlene vekslet mellom å ha forskjellige hovedpersoner, og kapitlene ble så samlet i bolker som hoppet frem og tilbake i tid, og på den måten mistet historien mye driv. Og ellers synes jeg mye ved historien var for søkt, - og språket litt tungt og svulstig. Men, - det var jo en rørende historie, og jeg sitter igjen med mange fine bilder i hodet mitt, - og også mange forferdelige krigsscener!
Men en stor storm var gått gjennom hennes tilværelse en gang i en fjern fortid og hadde etterlatt henne som et skjelvende, ungt tre ribbet for blader og med brukket stamme.
Felleslesning våren 2024.
Det har alt kommet flere gode innspill, derfor ingen forslag fra min side denne gangen. Derimot vil jeg be om at Torill oppfordrer oss til å stemme på minst to titler ved avstemningen, slik at vi sikrer oss bredest mulig oppslutning om boka vi velger oss.
Det e'n mann har bygd, kan en annen rive ned.
[ … ] er ikke fattigdommen verdens verste sykdom? Er den ikke den virkelige og opprinnelige årsak til alle de sykdommer som eksisterer?
Jeg likte Vennligheten godt, men dette var en helt annen sjanger. Hadde det ikke vært for at jeg så klipp fra filmen som er ute nå, på kino, ville jeg ikke sett for meg scenarioet som utspiller seg her. Ønsket å plukke opp bakenforliggende refleksjoner, men jeg strakk ikke til.
Der i huset uttrykte man sjelden sine følelser med ord, ja så bluferdige var de, at de ofte skjente når de ville rose, og slo når de ville klappe — og uten at noen ble misforstått av den grunn. De forsto språket så inderlig godt likevel.
Ingen døgnflue om amerikansk politikk.
På de første sidene analyserer Hammer USAs nylige historie med utgangspunkt i ideene til kjente samfunnsforskere og økonomer. Overraskende er de fleste av dem europeere: Max Weber, Hayek og Schumpeter, alle aktive før 1950. Det er disse som sammen med den yngre amerikaneren Milton Friedman, gir Hammer grunnlaget for å betegne den amerikanske samfunnsmodellen som nyliberal kapitalisme. Det vil si at privatøkonomiske, individuelle interesser i lang tid har gått foran kollektive hensyn. Resultatet er hva den nåtidige tyske sosiologen Ulrich Beck kaller et risikosamfunn. Etter Hammers syn har USA skaffet seg et samfunn med mange, kanskje uløselige problemer.
Denne første delen hever boka over det dagsaktuelle og gir innsikt i den langsiktige utviklingen i amerikansk politikk. I de to neste kapitlene går Hammer inn på de ideologiske retningene som preger nåtidens stridsemner og konfliktlinjer. Han tar særlig for seg hvordan den høyreorienterte presidentperioden til republikaneren Donald Trump skilte seg ut ved sin tilsynelatende sterke appell til vanlige arbeidsfolk, mens demokratene ble identifisert med børseliten og andre særinteresser. Hammer tar grundig for seg hva disse skillene innebærer. Sånn sett er denne boka nyttig for å forstå politiske strømninger også ved kommende presidentvalg. Samtidig legger ikke Hammer skjul på at han sympatiserer med venstresiden i USA.
Framstillingen står i sterk kontrast til en annen aktuell bok: Vår mann i Washington av Hans D. Høeg. Hammers bok gir den overordnede innsikten som Høegh utelater.
USAs vei bort fra et levende demokrati er en prosess som har pågått lenge, og som vil kunne få enorme konsekvenser.
Om man ikke har så mye annet å skilte med, er muligheten til å ta andres liv etter forgodtbefinnende et overveldende sterkt maktuttrykk.
Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.
Sterkt dikt!
Hjulskiftet
Jeg sitter i veikanten.
Sjåføren skifter ut et hjul.
Jeg liker meg ikke der jeg var.
Jeg liker meg ikke der jeg skal.
Hvorfor ser jeg på hjulskiftet
med utålmodighet?
Lyder
Om en stund, ut på høsten
sitter det svære kråkeflokker i sølvpoplene.
Men hele sommeren da egnen er uten fugler
hører jeg bare lyder fra mennesker.
Det er meg nok.
—
Bertolt Brecht (1898-1956)
Av Buckower-elegiene
Brecht 100 Dikt,
I norsk gjendiktning av Georg Johannesen
Den norske bokklubben 1971
Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers
Svarta Vykort
Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.
Det besöket glöms
och livet fortsätter.
Men kostymen sys
i det tysta.
Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983
Takk skal du ha, trykkleifer kan være sjenerende. Nå er det rettet opp. :)
‘You see that,’ said the President. ‘A man may go to England, become a lawyer or a doctor, but it does not change his blood. It is like a bird that flies off the earth and lands on an ant-hill. It is still on the ground.