Bokelskere.no

Dette er den (foreløpig?) siste av fire bøker om Lucy Barton. Jeg har likt dem i varierende grad, - den første (Jeg heter Lucy Barton) ble jeg helt henført av, mens den andre (Hva som helst er mulig) hadde en mer tradisjonell form. I den tredje (Åh, William) var det igjen Lucy som hadde fortellerstemmen, og temaet var interessant, - et gryende vennskapsforhold til hennes for lengst fraskilte ektemann. I «Lucy ved havet» er det også Lucy som forteller på sin karakteristiske måte, - som likevel er så forskjellig fra i den første boken. Her utgjør pandemien bakgrunnen i historien, og alle dens praktiske og følelsesmessige konsekvenser blir utførlig skildret, - litt for utførlig etter min smak, - den mangler derfor nettopp den lettheten som var så betagende ved den første boken. Her står også forholdet til den fraskilte ektemannen, William, sentralt, og det gjør også forholdet til døtrene og bekymringer for dem. Helt greit, men ikke noe mer, og det er så vidt den klamrer seg til femtallet på terningen.

Fantasifull historie spunnet ut fra "Hva hvis Edvard og Nina Griegs datter ikke hadde dødd, men vokst opp?

Willa Cather.
Takk for omtalen din! Du har rett i at The Professor’s House kom seint i forfatterskapet. Hennes mest kjente roman, My Àntonia, kom alt i 1918. Min absolutte favoritt er den seinere Death Comes to the Archbishop fra 1927. Den handler om en katolsk prest som først og fremst skal arbeide blant indianerbefolkningen i et område USA erobret fra Mexico i 1848. Nydelig fortalt om splittede lojaliteter.

Fornøyelig og annerledes roman

Vi følger tre 11-åringer som vokser opp i landets første drabantby. Mye fokus på deres seksuelle fantasier, romanen skildrer deres usikkerhet, mens de herser fælt med hverandre.

Originalt skrevet og spennende plott hvor handlingen holder leseren på pinebenken

Etter å nettopp ha lest om grenseoverskridende virkeligheter i Her kjem sola, ble det litt overdose med en bok til av samme type. Godt skrevet, men den fenget ikke

Lærerikt og interessant om hvordan landet behandlet kvinner som ble gravid uten å være gift

Såpass - til nye høyder!! Da må jeg kanskje åpne opp for nye inntrykk! :))

Ingen vanlig historiebok.

Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.

De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.

Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.

Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.

Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.

What Do Palestinians Want?
A man in the Lake District, England, asked me ………..

The pleasure of tending, tending
something that will not be taken away.
A family, a tree, growing for so long,
finally fruiting olives, the benevolence of
branch,
and not to find a chopped trunk upon
return.

Confidence in a threshold. A little green.
And quite a modest green untouched by
drama.
Or a mound of calico coverlets stuffed with
wool,
from one’s own sheep, piled in a cupboard.
To find them still piled. Is that too much?

Not to dominate. Never to say we are the
only people who count,
or to be the only victims,
the chosen, more holy or precious.
No. Just to be ones who matter
as much as any other, in a common way, as
you might prefer.
Stones and books and daily freedom.
A little neighborly respect.

Naomi Shihab Nye

Voices in the Air - Poems for Listeners

Karl-Bertil Jonsson er ikke en del av julen min i dag, men jeg minnes julestemningen han skapte hos store og små på 1970-tallet. Den godhjerta Karl-Bertil gikk rett hjem hos mange av oss. Det er stas å høre ar Karl-Bertil er blitt en del av juletradisjonen din!
Jeg har ikke sett filmen fra 2021, vet heller ikke om jeg skal. For gamle damer som meg lever historien og nostalgien best uten nye inntrykk.:)

Tante Pose av Gabriel Scott må jo være det mest nostalgisk julete som finnes!

Jeg har foreslått boken eller filmen Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften av Tage Danielson og Per Åhlin flere ganger tidligere - og gjør det gjerne igjen.

Det var en gang for lenge siden, den gang man ennå kunne se fattige mennesker gå omkring i gatene. På den tiden var det ingen skam å være fattig ………..

Karl-Bertil Jonsson er 14 år, kommer fra et velstående hjem, han har en velutviklet samvittighet, han tenker som Robin Hood, og i førjulstida har han ekstrajobb på postkontorets pakkeavdeling.

Mer nostalgisk og «julete» blir ikke julen for meg. :)

Uenighet gir bedre beslutninger.

I mange sammenhenger – ikke minst på jobben – legges det vekt på enighet og samhold. Forfatteren gir en rekke eksempler på at det kan det føre til alvorlige feil, til og med ulykker. Det skyldes, mener hun, at enigheten fører til et for snevert perspektiv på bredden av tilgjengelig kunnskap og muligheten for alternative løsninger.

Nemeth bygger først og fremst på sin egen forskning på samstemthet og uenighet i grupper. Alene ville det ha virket svært teknisk og av begrenset interesse, men heldigvis supplerer hun teksten med en rekke praktiske eksempler. De er hentet fra politikk, flyging, medisin, forretningsliv og ikke minst filmen «Tolv edsvorne menn» fra 1957 med Henry Fonda som den standhaftige dissidenten som står imot flertallet. Mest overraskende er likevel at hun bruker Edward Snowden, som i 2013 lekket amerikanske hemmeligstemplede dokumenter, som et gjennomgående eksempel på nytten av uenighet og motstand.

Lettlest med mange oppsummeringer og presiseringer underveis.

Emily

What would you do if you knew
that even during wartime
scholars in Baghdad
were translating your poems
into Arabic
still believing
in the thing with feathers?

You wouldn’t feel lonely
That’s for sure.

Words finding friends
even if written on envelope flaps
or left in a drawer.

Naomi Shihab Nye

Voices in the Air - Poems for Listeners

Fantastisk lærerik bok om Bellarus

Her er det igjen Lucy Barton som forteller, som i «Jeg heter Lucy Barton», - en bok jeg ble veldig begeistret for! I oppfølgeren «Hva som helst er mulig» opptrer Lucy bare som en lett mytisk biperson, mens de forskjellige fortellingene der dreier seg om andre personer fra hennes oppvekstmiljø, - og jeg ble ikke like henført av den formen. Jeg merket det nå, - det er Lucy’s lette, særegne fortellerstemme, med assosiative minner, menneskekunnskap og kloke tanker som gjør disse bøkene så gripende. Her er hun akkurat blitt enke etter sin høyt elskede ektemann nr. to og har av forskjellige grunner kommet i kontakt med den første ektemannen, faren til barna hennes, igjen, - det er han som er William som hun i sin tid forlot. De kjenner hverandre på godt og vondt og har hatt et felles liv, hvor også hans mor en stund hadde en sentral rolle. Det er godt å merke den godheten de to gamle ektefellene nå har for hverandre, - hvordan Lucy med jevne mellomrom omsorgsfullt tenker «Åh, William»! De to gjør en liten reise sammen, - en reise tilbake i tid, men også i dem selv, - vi merker hvordan Lucy får større forståelse for det livet de har levd og den personen hun er blitt. Lucy fremstår som et godt og omsorgsfullt menneske, og jeg får bare lyst til å si «Åh, Lucy»! Og nå går jeg i gang med «Lucy ved havet» med skyhøye forventninger!

Spennende blikk på barneoppdragelse, ble aldri klok på om mammaen var helt sprø, eller veldig smart, artig lesning.