Bokelskere.no

Detaljrik og absolutt lærerik

Godt komponert psykologisk thriller

Det er alltid plass for nye lister over tidens beste bøker. I samarbeid med forfattere og kritikere har New York Times utropt de 100 beste bøkene utgitt etter årtusenskiftet. Som ventet lener en slik liste seg på en overvekt av bøker skrevet på engelsk. Desto gledeligere er å finne forfattere som Ferrante (Italia), Sebald (Tyskland), Arnaux (Frankrike), Bolaño (Mexico), Aleksijevitsj (Belarus/Hviterussland) og Norges egen Jon Fosse. Tove Ditlevsen (Danmark) er også med fordi det er først nylig at erindringene hennes fra 1967-71 er oversatt til engelsk.

Flere av titlene på denne nye listen er blitt lest og diskutert av lesere her på bokelskere.no. Den omfatter både skjønnlitteratur og faktabøker. NRK har kommentert kåringen og laget en lett tilgjengelig oversikt. NRK oppgir dessverre ikke hvilke av bøkene som alt er utgitt på norsk.

Takk for den nyttige sammenlikningen av to viktige KI-bøker.

En virkelig god historie som holder leseren på pinebenken hele veien

En gang på nitti-tallet var jeg tilstede på en tale/ forelesning med Umberto Eco. Det var en aparte opplevelse. Eco talte på italiensk med to translatører til stede - en fransk og en engelsk.
Han snakket om viktigheten av biblioteker - og den betydningen offentlige bibliotek hadde hatt for ham.
Han fortalte om sin bestemor som hadde 5 års skolegang og var en flittig bruker av stedets bibliotek. Flere ganger i måneden tok hun veien innom og lånte bøker til seg selv og barnebarnet. Hun lånte historiebøker og skjønnlitteratur av kjente klassiske forfattere som Victor Hugo, Balzac, Dostojevski osv…… og Ibsen! (hvis translatøren oversatte riktig).
Og lille Umberto ble kjent med verdenslitteraturen. :)

Det ble også fortalt at etter hans død skulle hans private bibliotek komme offentligheten tilgode.
Noe som også har skjedd.

Grøne eple

Sumaren var kald og regnfull.
Epli var grøne og flekka av skurv.
Men eg plukkar og sorterar
og staplar kassane i kjellaren.
Grøne eple er betre enn inkje.
Bygdi ligg på 61˚ breid.

Olav H. Hauge (1908-1994)

Dropar i austavind, 1966

Om kunsten og dagliglivet.
I dette korte – ufullførte – essayet forteller den unge Proust om hvordan den franske maleren Jean Baptiste Chardin får oss til å se hverdagens scener og alminnelige gjenstander på en måte som lar oss ta innover oss og mestre dagliglivets skjønnhet.

I etterordet tar Alain Madeleine-Perdrillat for seg hvordan Proust behandler temaet i dette essayet videre i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid. En norsk oversettelse finnes i samlingen Utsikt over Delft fra 1996.

Atlantisk kulturkollisjon.
Et europeisk søskenpar - uten klar nasjonalitet - dukker opp hos sine amerikanske slektninger i Boston. I denne lette komedien om kulturelle forskjeller innsmigrer seg den ene hos vertsfamilien og får gifte seg med sin utkårede. Den andre innser at hun ikke har noen fremtid i Amerika og vender tilbake til Europa. Henry James stiller opp en bohemaktig og kunstnerisk livsstil som en kontrast til den puritanske dysterheten som preger den amerikanske familien.

Handlingen er lagt til omkring 1870. Denne korte romanen med vekt på skikk og bruk og romantikk regnes med god grunn som en lettvekter i forfatterskapet til Henry James.

Otter tre to kaller — virkelig en favorittbok fra barndommen; fint å se at den fortsatt har begeistrede lesere.

Vi skal ikkje sova

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
Ho er for ljos til det -
Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.

Då skal vi vandra isaman ute
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
som krusar med dogg vårt hår.

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng
men vandra i lag under bleikblåe himlen
til fuglane lyfter veng.

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry.

Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)

Disse dagene, dette livet

Dikt vi har sammen, i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter

Jeg har vært i humør til å lese noe kjent, lett og hyggelig, så jeg fant frem Sølvhammeren av Vera Henriksen, som jeg leste på 60-tallet, da den kom. Det er første bind i en trilogi om Sigrid, søster til Tore Hund, og handlingen utspiller seg for 1000 år siden. Den er litt Kristin Lavransdatter "light", - språklig kan den imidlertid ikke sammenlignes, men det er deilig ferielektyre. Så nå har jeg vært på biblioteket og lånt oppfølgerne Jærtegn og Helgenkongen som skal med til fjells.

Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.

I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.

Snodig roman på flere måter, men med ettertenksomme høydepunkter innimellom

William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.