Bokelskere.no

Og hva er kjærligheten pappa? Det er den som får deg til å puste, kjære deg.

Det var den type morgenstemning vi hadde på nyttårsaften. Det føltes befriende. Det er så sjelden familielivet er sånn. Det er så altfor sjelden det er sånn, smått og tullete og vimsete og enkelt, men du all verden så herlig det er når det skjer.

Var det disse trekkene pappa så i meg den gang jeg var et barn, var det disse trekkene som gjorde at han aldri tok meg så hardt som han tok de andre, kan man si det sånn at han i meg gjenfant det han respekterte og fryktet hos sin egen far, og det han en gagn hadde forelsket seg i hos mamma?

Det er noe gyllent over henne. Hun virker så uskyldig og så farlig på samme tid. Jeg tar den siste slurken av kaffen, lunken og besk. En klisjé tenker jeg der står i vinduet. “Uskyldig og farlig på samme tid.” Er det ikke det menn alltid har tenkt om alle slags kvinner de finner fascinerende? Hva vet vel denne jenta om verden? Er ikke alle piker i sekstenårsalderen uskyldige? Trengte hun å virke så farlig, bare fordi hun hadde en sterk utstråling?

(...) Akkurat som vanskeligheten i astronomien besto i å løsrive seg fra jordens følelse av ubevegelighet og fra en tilsvarende følelse av planetenes bevegelse, så består også for historievitenskapen vanskeligheten ved å anerkjenne personens underordning under rommets, tidens og årsakenes lover i dette å løse seg fra den umiddelbare følelse av uavhengighet av ens egen person. Men akkurat som i astronomien erklærte den nye oppfatning: “Det er sant at vi ikke er klar over vår avhengighet, men ved å innrømme vår frie vilje blir det absurd, for ved å innrømme vår avhengighet av den ytre verden av tid og av årsak kommer vi til lovene,” så lyder også i historien den nye oppfatning: “Det er sant at vi ikke er klar over vår uavhengighet, men det blir meningsløst; hvis vi underordner vår avhengighet av omverdenen, underordner tid og årsaker. Da kommer vi til lovene”. I første tilfelle var det nødvendig å avstå fra bevisstheten om en uvirkelig ubevegelighet i rommet og anerkjenne en bevegelse som vi ikke følte; i den foreliggende sak er det på samme måte nødvendig å gi avkall på en frihet som ikke eksisterer og anerkjenne en avhengighet som vi ikke vet noe om. (...)

FOLKEVISE

Korleis lear jentene på seg?

Dei lear seg slik

at dei galne blir friske

Dei lear seg slik

at dei friske blir galne

Dei lear seg slik at månen går opp

og ned

tre gongar kvar natt

og tømer månekvitt over alle hav

Vekt

Like

Vekt

Materiens partikkeldans

BARNEGRÅT

Eg kom inn på rommet til mor mi

leita etter fotografiet av meg sjølv

Skjenken var dekt av små og store bilde

og nye andlet dukka heile tida opp

Du har så mange

men berre eg er meg

hulka eg

SAUM

Kvar morgon blir skogen sydd saman

av mørke barnåler

og lyse trådar av fuglekvitter

Gjer deg mjuk

Smyg deg inn

RINGER I VANNET

Lenger og lenger ned

til du nesten berører ringene i vannet

Der finnes bodhisattvaen Manjushri

*Manjushri: Buddhas disippel og bodhisattva for visdom og intellekt.

SENSOMMER

Løpe ut i vannet, plask

Løpe ut i varmen

Au, hett

Mens jeg leker her, modnes fruktene der borte

På den tiden kjente jeg en viss undring, jeg forsto ikke hvem asylsøkerne i nabolaget i Kaukasus var, jeg forsto bare at de var vesener som rømte fra krig og ødeleggelser og bodde nærheten av huset vårt. Jeg forsto ikke at de hadde mistet et hjem, jeg forsto ikke hvordan det føltes å miste alt man hadde. Jeg forsto ikke hvorfor pappa og mamma hjalp dem med jobb og andre ting. Jeg trodde at livet mitt skulle være trygt, godt og fint for alltid.